«Man tager hvad man haver» når kommunistane kjem!


Lekker illustrasjon på forsiden,  som også fungerer som maleanvisning

Lekker illustrasjon på forsiden, som også fungerer som maleanvisning

Den lille MiG’en jeg holder på med nærmer seg sluttfasen.  Med andre ord trenger jeg et nytt prosjekt som jeg kan bygge parallelt med Bf110-C2’en fra Airfix.  Det er nemlig mye morsommere å bygge to ulike prosjekt samtidig, siden det både betyr mer variasjon, men også fordi det blir mer effektiv bruk at timene jeg kan sitte ved arbeidsbordet.

Nylig prøvde jeg en ny nettbutikk, polske Jadarhobby.pl. De er litt dyrere enn min tsjekkiske hoffleverandør. På den andre siden har de et større utvalg. Hibbyshop.cz spesialiserer seg nemlig på fly (og maling og lignende.) Uansett er det solid besparelse i forhold til norske priser, og akk så praktisk! (Men nå har jeg blitt tipset om en ukrainsk forhandler som jeg også må teste ut ved leilighet.)

Okke som,  når jeg testet Jadarhobby, så slengte jeg med et typisk «fyll opp pakka og hold deg under 200,- grensen» sett.

Kjøretøyet

Den russiske revolusjonen var knapt satt seg før de høye herrer i Kreml begynte å kaste stjålne blikk på sin nabo i vest.  I februar 1919 braket det løs, og styrker fra Sovjetrussland og Sovjetukraina  angrep den 2. polske republikk og den ukrainske folkerepublikken.  Det så lenge stygt ut for polakkene, og selv om de fikk støtte fra mange vestlige land i kampen mot bolsjevikene, var de lenge på vikende front.  Et område der den polske arme var tynt besatt var pansret rekognosering.  Selv om den såkalte «blå arme» som var reist i Frankrike tok med seg noen franske tanketter av Renault-typen, og man hadde erobret en del russiske maskiner, holdt det ikke lenge.  Ekstra ille ble det etter slaget ved Warszawa (som polakkene vant), da den røde arme gjenerobret mange av de russiske panserkjøretøyene som frem til da hadde vært brukt.

Løsningen skulle bli overaskende.  Ingeniøren Tadeusz Tański innså at man måtte tenke kreativt, og det var ikke noe mangel på tynt panser. Tyskerne hadde latt tonnevis av stålplater tiltenkt pansring av skyttergraver, bli igjen når de trakk seg tilbake.  Og chassis og drivverk var ikke noe problem.  Henry Ford hadde fått fart på samlebåndene sine i Detroit, så den allstednærværende T-forden var tilgjengelig også i et krigsherjet Polen.

Den siste av  typen gikk tapt i 1939, men i 2007 bygget noen polske entusiater en tro kopi med utgangspunkt i de orginale tegningene.

Den siste polske panser-T-forden gikk tapt i 1939, men i 2007 bygget noen polske entusiater en tro kopi med utgangspunkt i de orginale tegningene.

Maskinfabrikken Gerlach i Pulst ble satt på saken og med utgangspunkt i Tánskis tegninger produserte de 16 (eller 17) maskiner.  De var mindre enn nær sagt alle andre pansrede kjøretøy i produksjon på denne tiden, men det tyske stålet ga en akseptabel beskyttelse.  3mm i taket og 8mm i siden stoppet nær sagt alle håndvåpen.  Undersiden var upansret men landminer var ennå ikke noe vanlig våpen. Fords chassis var solid og driftssikkert og motoren på 22 hester klarte å gi maskinene en toppfart på imponerende 50 km/t på landeveien. Det forsterkede hjuloppheng og kraftige hjul gjorde at maskinene ikke var helt hjelpeløse når veien tok slutt heller.  Bestykkingen var en 7,92mm Maxim vannkjølt mitraljøse i et pansret tårn, og som back-up hadde mannskapet en kurv med 25 håndgranater.  Typen ble kalt Ford Tfc, Ford modell 1920 eller Ford FT-B, alt avhengig av kilden.

Selv om maskinene var en suksess takket den polske regjeringen nei takk til en utvidet produksjon i 1921, siden krigen med Sovjet da dro seg mot slutten. (Russerne hadde innsett at maktbalansen i Moskva krevde all oppmerksomhet, og man ville ikke risikere å få en kontrarevolusjon i ryggen mens man erobret nye landområder.

De siste panserfordene var i bruk frem til starten av 30-tallet.

Ford FT-B på Wikipedia
Den Polsk-Sovjetiske krig på Wikipedia
En artikkel om Ford Tf-c skrevet av Michal Derela, med rikelig bildemateriale.

Byggesettet

RPM er en polsk produsent som har et litt frynsete rykte.  Bedre enn rene garasjeprosjekt, men mer basic enn de store produsentene.  Men som så ofte er det de «sære» modellprodusentene som tilbyr de mer eksentriske prototypene. RPM har et stort utvalg av uvanlige panserde kjøretøy i skala 1:72.  I 1:35 så er det litt færre sett, men de har en interessant serie med ulike militariserte T-forder.

Delene er støpt i gasnke fast, mellomgrå styren, og kommer pakket i cellofan inni en boks med sideåpning, en boks som er minst 2 nummer for stor.  Men det er like greit siden byggebeskrivelsen er trykket på baksiden av boksen, og den eneste farge og dekal-beskrivelsen er i form av den ganske flotte illustrasjonen på forsiden.

Byggebeskrivelsen, like greit at det ikke er flere deler enn det er.

Byggebeskrivelsen, like greit at det ikke er flere deler enn det er.

Nå er det ikke veldig vanskelig å finne referansemateriale, og det var en uvanlig fargerik kamuflasje disse panserbilene var malt i.  Det er heller ikke mye dekaler å bekymre seg over. Under krigen hadde de antagelig ingen markeringer, annet enn påmalte identifikasjonsnummer for maskinene i den 2. pansered kolonne. Etter krigen fikk de 12 som overlevde krigen det polske riksvåpenet i tre posisjoner. Dekalrket inneholder også  «døpenavn» for tre ulike maskiner.  Det litt tvil om dette var noe som de fikk etter krigen eller ei, så om dekalene viser seg lite samarbeidsvillige er ingen skade skjedd, da i hvertfall noen av maskinene kun var kamuflasjemalt.  Alt i alt et morsomt lite prosjekt som ikke akkurat sprenger banken.  (Jeg betalte ca 3,5 €  for selve settet… med sin andel av frakten en snau 50-lapp. )

Helt greie detaljer

Helt greie detaljer

Planen er å bygge modellen mer eller mindre «rett ut av boksen» men jeg tror nok det blir tid til litt scratch-bygging og.

Støpetre nr 1.

Støpetre nr 1: Panserkarosseriet

Støpetre nr 2 (x2): Hjul og chassis

Støpetre nr 2(x2): hjul & chassis 

Dekalene

Dekalene