Ferdigbygget: Hobbyboss KV-1 (1:48)


KV-1

KV-1

Noen ganger er det byggeprosjekt man «aldri» blir ferdig med. Noen ganger er det fordi settet krever mer scratchbygging og etterforsking enn man har tid/lyst til. Andre ganger fordi man ikke blir enig med seg selv hvilken profil man vil bygge, eller man mangler visse farger. Eller det kan være tilfeldigheter. Så man prokrastinerer, eller kaster seg over andre og mer spenneden modeller… Forumene på Kitmaker har sågar jevnlige kampanjer («Hangar Queen» og «Git’r’done» for henholdvis fly og AFVer) så man får et lite tupp i ræva.

Denne panservogna er et slikt prosjekt. Når jeg kjøpte det i fjor høst begynte jeg så smått på det, parallelt med et flyprosjekt. men så tok jobb og eksamen tid, og så var det plutselig jul. Etter jul var det selvsagt diverse gaver som fant plass på byggebordet. Men med jevne mellomrom ble KV’n tatt frem, og nye deler limt på. Den største bøygen var nok «link and length» beltene. For det er minst 25 år siden jeg hadde montert noen slike.

Link and length,  tar litt tid, men når resultatet blir bra, blir det veldig bra.

Link and length, tar litt tid, men når resultatet blir bra, blir det veldig bra.

Heldigvis har støpeteknologien kommet er stykke siden den gang, og det gikk forbausende lett. De eneste problemene jeg hadde var selvlagede. Jeg hadde for det første montert jiggene før jul, men ikke notert hvilken jigg som var for fronten og hvilke som var for akterenden. Det kunne jeg hldigvis måle meg frem til. Verre var det at jeg hadde limt fast drivhjulene, uten å ta høyde for at det kreves litt slack for å justere på plass beltene, siden de som på orginalen skal ligge fat mot tennen på drivhjulet. Men med litt fikling fikk jeg en skapelig fit. (Jeg sier ikke hvilken av beltene som strengt tatt er litt forskjøvet, så kan du se om du kan gjette det.)

Typisk russisk low-tech løsning for å holde motorlokket oppe ved behov:  Snor med krok. (detaljmaling er gøy!)

Typisk russisk low-tech løsning for å holde motorlokket oppe ved behov: Snor med krok. (detaljmaling er gøy!)

Ellers var settet rimelig lettbygget, selv med Photo etch. (ikke noe metall som måtte bøyes til heldigvis.) Noen av støpetrærne her deles med andre KV-modeller Hobbyboss utgir, så det er noen duplikatdeler. Ikke noe ulempe det, når teppemonstret spiser et lufthorn som er 3mm i diameter. En annen dårlig løsning var slepetrossen.  Metallwiren som fulgte med settet var ikke særlig mottagelig for  plastdelene som skulle utgjøre enden, så jeg brukte i stedet vanlig hyssing.  Denne strakk seg mer enn forventet når den ble fuktet med maling og utvannet hvitt lim, så slepetrossene er litt for lange, men det ser ikke så verst ut likevel.

Grunnmalingen var diverse Citadel-farger, med ymse washer og plenty av løspigment for å bygge opp troverdig rust, skitt og slitasjemerker.

Grunnmalingen var diverse Citadel-farger, med ymse washer og plenty av løspigment (fettfritt fargekritt fra en kunstforhandler, mye billigere en boksene du kan kjøpe hos modellforhandlere..) for å bygge opp troverdig rust, skitt og slitasjemerker.

Det kineserne i HobbyBoss er litt mer lemfeldige med er beskrivelsen av profilene. De oppgir profilen jeg valgte som en vogn tilhørende det 51. uavhengige panserkompani, Leningradfronten 1941.

KV-1 modell41 (www.tanks-encyclopedia.com)

KV-1 modell41 (www.tanks-encyclopedia.com)

Litt litteratursøk viste at det tvert i mot var en maskin fra 53rd armé  av den Transkaukasian front, som deltok i den Anglo-Sovietiske invasjonen av Iran i september 1941.  Dessuten hadde HobbyBoss antatt av maskinen hadde samme slogan malt helt identisk på andre siden av tårnet, noe jeg fant ganske usannsynlig. Så jeg tilpasset dekalene, og brukte kun det gule kjenningsmerket på høyre side, som du kan se på bildene.

For å illustere hvor stort dette beistet faktisk var tok jeg et bilde sammen med en  Citroën Traction Avant i samme skala.

Euromynt for skala

Euromynt for skala

KV-1 er 6,75m lang, 3,31m bred og 2,71m høy, og veide røslige 45 tonn.  Et rask målebånd og utregning viser at HobbyBoss er spot-on!  Det var et artig prosjekt når alt kommer til alt, men det var også deilig endelig å plassere den ferdige modellen i glassmonteret.