HD#1:AD 118 – Det har vært litt av en sommer…


Summer Slam med det påfølgende RAW var en passende avsluttning på ett usedvanlig bra sommerprogram.  Og selv om det ville bli for mye å skulle gå gjennom alt som har skjedd, så kan vi ta en titt på de store linjene.

John Cenas vonde albue

Det var en stor bandasje! (WWE via Twitter)

Det var en stor bandasje! (WWE via Twitter)

Det så virkelig ikke bra ut og med John Cena på sidelinjen for flere måneder så blir det en uvanlig høst. Særlig siden Sheamus også er på skadelinjen frem til nyttår etter å ha fått skrudd sammen skulderen igjen med litt heavy metal. Forhåpentligvis tar bgge to tida til hjelp i tryg forvissing om at WWE faktisk klarer seg uten dem også.

Daniel Bryan: Future of WWE

Uansett hva som skjer: Bryan Danielson er nå både tidligere Tungvektsmester og WWE-mester...  ikke dårlig for en liten sprett på 1,73 og under 100 kg... (WWE)

Uansett hva som skjer: Bryan Danielson er nå både tidligere Tungvektsmester og WWE-mester… ikke dårlig for en liten sprett på 1,73 og under 100 kg… (WWE)

Savnet etter Cena blir nemlig ikke-eksisterende, siden det åpner for en troverdig underdog i Daniel Bryan.  Det er såklart på mange måter en reprise av storylinen til Steve Austin.  Helten mot den onde korporasjonen.  Men i motsetning til Austin er Bryan en av verdens beste wrestlere.  Alt stemmer:  Vince er tilbake som den ond-onde milliardæren, HHH er på en kjempe-egotripp, og Steph er pappa-jenta men massiv tro på egne ferdigheter. Med andre ord karikaturer av seg selv, noe de selvsagt klarer å spille overbevisende nok.  Legg til Randy Orton som den sjelløse sosiopaten som formes i deres bilde som den ideelle poster boy’en for selskapet,  og leiesoldatene i Shield som løpesvenner, så får du en heel-konstelasjon som for første gang på lenge fungere slike heeler skal fungere.  De får ekte heat.

Problemet har i mange år vært at siden facene enten er hyklerske besteborgere eller gjøglete moroklumper som ikke tar noe seriøst, er det vanskelig for en heel å bli virkelig hatet.  For enten er de så coole at de får publikum på sin side,  eller det har objektivt sett retten på sin side, og mishandles av selvgode og bøllete kjippinger. Det nærmeste man har kommet i mine øyne  av tradisjonell heel-heat  var Alberto Del Rios kyniske desarmering av publikumsfavoritten Dolph Ziggler.

Total Divas suksess

Når hadde Natalya en PPV-kamp sist?  Må ha vært før fjerte-gimmicken og Khali... (WWE)

Når hadde Natalya en PPV-kamp sist? Må ha vært før fjerte-gimmicken og Khali… (WWE)

Reality-såpen på E! har vært en ubetinget suksess, og meningene er delte om dette er positivt eller negativt.  Noen kommentatorer frykter at dette betyr at jentene som kan wrestle blir sittende fast i NXT (som om det var en vanskjebne) mens modellene får boltre seg på deres bekostning.

Personlig ser jeg lysere på det. For Total Divas er bare flere timer på sendeflaten, som betyr at WWE får et sted å bruke «modellene» så det blir mer plass til de som kan gå i ringen.  Selv om divaene fra TD for syns skyld må få noen kamper de og, er det tross alt ikke mer enn det jentene i WWE fikk før showet startet.

CM Punk – Clobbering time

For whom the bell tolls... (WWE)

For whom the bell tolls… (WWE)

Jeg ble faktisk fintet ut, siden jeg trodde CM Punk skulle slå Brock Lesnar på Summer Slam.  Men heldigvis får vi mer kjekling mellom CM Punk og Paul Heyman.  Storylinen kan nærmest sammenliknes med at Punk kastet seg rett mot slutt-bossen i spillet om Heyman, og tapte. Derfor innser at han ikke kan ta snarveien, men må jobbe seg gjennom alle sub-bossene først.  I første rekke Curtis Axel.  Og når Punk er lei av å bruke ham som tyggeleke har kanskje Heyman en ny «Heyman-guy» på lur, før  Punk igjen kan prøve seg på slutt-bossen Lesnar og vinne.

WWEs beste wrestlingshow i år

Nei, der er ikke Summer Slam, eller noen annen PPV.  Det er heller ikke RAW etter Summer Slam, eller RAW etter Wrestlemania, eller noen annet oppfølgershow.

Nei, det var denne ukes NXT.  Selvsagt var det litt fyllstoff i form av Orken & Nattalven (The Ascension) som knøvlet noen jobbere og CJ Parker i sin nye syre-hippie-gimmick.  Men ellers var det mye gull.  Tyler Breeze har nå gått full Derek Zoolander.  AJ Lee hadde en fornøyelig kamp mot Bayley.  Bayleys gimmick blir stadig mer utpreget.  Hun turnerer mesterlig rollen som starstruck fangirl som rett som det er husker at jobben hennes er å angripe og/eller skade motstanderne sine. AJ vinner slik hun burde gjøre: Ved å utnytte sin godtroende motstander, og ta henne på overaskelsesmomentet. Det er verdien av å ha innarbeidede gimmicker. Kampene kan ha en logisk utvikling, som spiller på personligheten til utøverne.

You wanted to hug me Bayley? I'm HUGGING YOU NECK right now... happy? (NXT)

«You wanted to hug me Bayley? I’m HUGGING YOU NECK right now… happy?» (NXT)

En ting som ennå ikke er forklart er hvorfor/hvordan tittelholdere i WWE tilsynelatende etter eget forgodtbefinnende kan sette sine titler på spill når de er på besøk hos NXT. Forrige uke var det Dean Ambrose, denne uka AJ…

Dolph Ziggler var også på besøk, og han måtte bryne seg på en Klingon!

Qapla, Mr Ziggler! (NXT)

«Qapla, Mr Ziggler!» (NXT)

Klingonens fulle navn er Alexander Rusev, og han er 300 pund med bulgarsk muay thai / sumo-bryter.  Stor, sterk, mobil, troverdig bevegelsesmønster, en særegen stil i ringen?  Joda, han her kommer vi nok til å se mer av i årene som kommer.  Og Ziggler solgte slik bare han kan, og fikk bulgaren til å se ut som en rutinert veteran.  Heldigvis klarte Ziggler å reise kjerringa og ta hjem seieren med et nødskrik. Det er slike kamper han trenger for å etablere face-rollen sin, bare synd det var på et show som nesten ingen i USA har tilgang på.

Sist men ikke minst, Match of the Year-material i form av en 2-ut-av-3 match mellom Sami Zayn og Antonio Cesaro. De to har hatt tonnevis av femstjernerskamper før de endte i WWE, og det synes.  Her hentet de frem mange spoter som ingen i WWE gjør etter dem.  Uten at jeg skal si for mye, for denne kampen må du bare få sett.  Enten du laster den ned eller finner en stream.  Avsluttningen er noe av det villeste jeg har sett, særlig siden det nesten går galt, og kun den umenneskelige supermannstyrken til Cesaro redder det hele og atpåtil får det til å se enda mer imponerende ut.

Swiss death (NXT)

Swiss death (NXT)

Om Cesaro var en anime-figur ville Swiss Death blitt akkompagnert av blinkende lyn og fartsstriper.  Ektra bonuspoeng at han har beholdt «Miracle» som intromusikk når han går singelkamper i NXT…

Ukas Random Diva

Gjør det enkelt for meg selv, og tar igjen for en måneds ferie med 4 TNA Knockouts på en gang.

Gail Kim, Taryn Terrell, ODB & Ms. Tessmacher (TNA)

Gail Kim, Taryn Terrell, ODB & Ms. Tessmacher (TNA)