Midtårsforsett


Nyttårsforsett er en forunderlig tradisjon.  På en tid av året der man egentlig har nok med å huske at det er et nytt år hver gang man skriver datoer, gremme seg over at drivhuseffekten ikke slo til i år heller, og regne over hvor mye over budsjett posten «champagne, sigar & fyrverkeri» egentlig gikk, er det meningen at man skal legge grunnlaget for endringer i vaner og livsførsel.  Det fungerer selvfølgelig sånn helt middels for de fleste.

Det er etter mitt syn langt å foretrekke å komme med forsett midtveis i året.  Ikke bare fordi det da er sol, sommer og humøret er desto bedre enn midtvinters.  I ferien har du gjerne bedre tid til å senke tempoet og tenke og planlegge.

Forhåpentligvis har jeg dekket alle de tradisjonelle sektorene for forsett.

(Wikipedia)

Yummi (Wikipedia)

Kosthold

Alle som har prøvd å kvitte seg med velstandstillegget kjenner vel igjen følgende scenario:  Den første måneden går alt på skinner og du går ned 10 kilo. Så er det bråstopp. Selv om du kun knasker kli og grønnsaker i porsjoner som ville fått en nord-koreaner til å rynke på nesa, og  all verdens tabeller tilsier at du forlengst skulle gått i ketose, nekter nåla på badevekta å rikke seg, og klærne sitter ikke løsere enn før. Få ting er like drepende på motivasjonen.

Vel, som jeg nå har lært er det kroppen selv som jævles.  Og nei, det er ikke ved å bryte termodynamikkens lover som man skulle tro.  Når energitilførselen er lavere enn forbruket så vil det føre til at lagrene forbrukes.  Problemet er at vi binder opp vann,  Og vann har som kjent vekt og volum.  Knepet er bare å vite at det går over, og når det da først løsner så vil kilo og centimetere bokstavelig talt «renne av deg» en stund.  Og så begynner sirkelen på nytt.

Uansett,  status første halvdel av året har vært at jeg halvparten av tiden spiser små porsjoner,  mens andre halvparten av tiden spiser sunn mat.  Jeg må bare få en overlapp av de to! (Og uten at det oppstår en motpol i form av stor porsjon halvfabrikata-kjappmat.)

Jeg er allerede flink til å unngå de verste fellene i form av sjokolade, snop, snacks og brus, men jeg tenkte jeg skulle prøve å ha minst to dager i uka med fisk og sjømat.  Dessuten, siden hårete mål er gøy: En vegetar-middag i uka. Og før du tenker det er å tøye stikken for langt: vegetar, ikke veganer.  Så meieriprodukter er lov, og vips finnes det minst 50 ulike permutasjoner av pizza å jobbe seg gjennom!

(Wikipedia)

Work it

Trening

I første omgang er det vel greit å legge lista lavt. Men det anbefalte minstekravet på en halvtime effektiv fysisk aktivitet per dag burde la seg gjøre ganske lett. Et par solide spaserturer pluss de mer slitsomme delene av husarbeidet (gulvvask og sånn, ikke skjortestryking og støvtørk) skulle dekke det. Særlig siden jeg tross alt går til og fra jobb hver dag.  På litt lengre sikt? Nja, jeg klarte opptakskravene til befalsutdanningen i sin tid, så å nå det igjen hadde vel vært en start.

Skal jeg unngå skader er det like greit å ta det gradvis, så ikke slarkete knær og slatters tar ett dacapo.

Får man egentlig noengang NOK?

Får man egentlig noengang NOK?

Økonomi

Jeg tok en liten gjennomgang av budsjett og regnskap og innså at jeg faktisk, på tross av 3000,- mer i boutgifter i måneden er ajour i forhold til i fjor. Og da har jeg i tillegg spart nesten 17500,- og nedbetalt på studielånet.  I tillegg har perioden med fastrente på sistnevnte gått ut nå, så den månedlige utgiften vil synke litt der.  Fast autotrekk til sparekonto kan forresten absolutt anbefales!

Huskjøp er lagt på is, i hvert fall inntil jeg har litt høyere inntekt, eller 15% reglene mykes opp. Kommer ikke så langt med 100000 i egenkapital. Jeg har funnet ut at per nå så ville jeg måtte bo mindre sentral, eller ha lavere standard for å komme ut omtrent likt. De fleste leiligheter har tross alt en del felleskostnader som det er lett å glemme om man kun ser seg blind på låneutgifter. Dessuten kommer det berømmelige skattefradraget i praksis etterskuddsvis.

Wroom

Wroom

Transport

På listen over ting jeg teknisk sett sparer penger til er det berømmelige førerkortet.  Ikke bare fordi det er praktisk og fordi road-trips er gøy.  Det er også fordi det åpner nye jaktmarker med tanke på jobbsøking, såvel som huskjøp.

Ulempen er at det er styggdyrt, og tar tid. Så i første omgang skal jeg sjekke ut priser og referanser. Det finnes jo intensivløsninger, på den andre siden bør man klokke noen timer for å få det under huden.  Kanskje kameraten min løste det best: han fant en venn som hadde lapp men ingen bil, og kjøpte like godt et gammelt «vrak» til ham i bytte mot langkjøringstimer. Win-win?

Husk blinklys (jfr forrige paragraf)

Husk blinklys (jfr. forrige paragraf)

Karriere

Kanskje jeg har vært litt kresen? Har jeg undervurdert min egen kompetanse og screenet vekk mulige arbeidsgivere? Eller det har vært litt for snevert å kun søke i Trondheim og Oslo? Nå har sommeren jo bragt på det rene at det burde være et visst marked for det jeg tross alt er utdannet som, med branner og røykutvikling i den ene tunnelen etter den andre.

Først og fremst skal jeg sørge for å holde Linked in-profilen min oppdatert, siden det faktisk er en del som er innom der. Og som alltid prøve å holde nettverk og forbindelser varme, majoriteten av jobber lyses jo aldri ut. Så skal jeg sette meg et lite mål om å prøve å finne minst en aktuell stilling å søke på hver uke.  Sist men ikke minst, skal jeg drive litt reserach, og se om det faktisk kan fungere å sende noen åpne søknader til de aller mest fristende selskapene.

Fordelen er at jeg faktisk har like lang oppsigelsestid på både nåværende jobb og leilighet, og uten videre forbindelser hverken på den ene eller andre måten. Men en ting er sikkert, skal jeg flytte på meg blir det til en bedre betalt og/eller mer relevant jobb i et mer behagelig klima!

Som vanlig skal shoppe litt klær på høsten når det er salg, men jeg skal ikke følge det gamle rådet om «dress for the job you want, not the job you have» helt ukritisk, siden jeg tror vernehjelm (jeg kan da min anleggs-HMS) blir litt overkill på kontoret. Men litt mer Suit up enn Rock’n’roll blir det nok. (Ja jeg vet, jeg er en uforbedrelig laps.)

Det skulle vel være nok forsett for denne gang, Alt kommer helt sikkert ikke til å komme i mål med en gang, men som alltid gjelder det å huske at den som ikke stiller til start garantert ikke kommer i mål.

Fortsatt god sommer!