Nesekunst


P-51D Mustang "Moose" 362nd FS, 357th FG, 8th AF, USAAF

P-51D Mustang «Moose» 362nd FS, 357th FG, 8th AF, USAAF

Det kan være mange måter å bygge opp en modellsamling på.  Noen konsentrere seg om spesifikke nasjoner eller enheter,  andre konsentrer seg om en gitt konflikt, eller maskiner fra en gitt produsent.  Personlig er jeg ganske altetende innefor en gitt tidsperiode på +/- 20 år fra 1935 til 1955.

Men en ting om nær sagt alle som bygger flymodeller setter pris på er fargerik «nose art». Med andre ord personlig utsmykking og grafitti.

De ulike stridførende nasjonen hadde ulike retningslinjer og tradisjoner for slik «pimping» så vi kan ta det en etter en.

Storbritannia

RAF var verdens første rene flyvåper. Men Storbritannia anno 1940 var fortsatt  imperiet der solen aldri går ned, selv om skyggene begynte å bli lange. Selv om man i mellomkrigstiden hadde hatt noen relativt fargerike flymaskiner sømmet det seg ikke å drive alt for mye glorete utspjåking.

En Gloster Gladiator fra 87. skvadron i 1937. Okke akkurat kamuflasje!

En Gloster Gladiator fra 87. skvadron i 1937. Ikke akkurat kamuflasje!

En form for individualisering var et resultat av behovet for raskt å styrke luftforsvaret når krigen brøt ut. En ny spitfire  kostet omtrent £5000 (omtrent 2 millioner 2013 kroner), og det ble iverktsatt kronerullinger og donasjoner for å øke innkjøpene av de nye maskinen.  Alt fra byer og distrikt til organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner donerte i praksis fly. Disse fikk gjerne en passende påskrift, merke eller våpenskjold for å hedre giveren.  Det sies at Dronning Wilhermina av Nederland personlig donerte £215.000 for innkjøp av 43 fly,  en smått uhørt sum som tilsvarer over 90 millioner kroner i dag.

Men det var litt privat initiativ som og var akseptert.  skavdronledere og andre kommandører hadde gjerne personlige kjenningskoder på flyene sine.  Normalt var koden en trebokstavers kode der de to første anga skavdron, mens den siste bokstaven anga enkeltfly.  Men skavdronledere kunne gjerne finne på å ha intialene sine som kjenningskode i stedet. En del sørget også for å på malt på navnet på flyet sitt,  så lenge det ikke var for iøyenfallende.

RAFs rekker ble dessuten forsterket av en lang rekke piloter fra ulike okkuperte land, og disse fikk merke flyene sine med en liten versjon av de respektive nasjonalitetsmerket.  Dermed kunne canadiske piloter ha løv, polakker ha sjakkbrett og frie-franske piloter det franske korset…

Det norske esset Rolf Arne Berg lot seg rive med og brukte så mye norske farger at han fikk kjeft av sine overordnede,  de skulle ha seg frabedt at han malte over RAF-rondellene! Legg og merke til den personlige kjenningskoden RAB

Det norske esset Rolf Arne Berg lot seg rive med og brukte så mye norske farger at han fikk kjeft av sine overordnede, de skulle ha seg frabedt at han malte over RAF-rondellene! Legg merke til den personlige kjenningskoden RAB

Naturligvis var det noen, særlig bombere mot slutten av krigen som lot seg påvirke av amerikanske allierte, og spanderte litt mer maling på snuta, og i Afrika fløy RAF amerikanske Kittyhawks som er som skapt for en solid haikjeft.  Men i det store og hele hold britene seg i skinnet.

Russland

I kommunismens paradis var selvsagt individualisme ikke akkurat noe som ble fremelsket.  Riktignok fikk de største essene lov til å male på eventuelle medaljer og hedersbetegnelser de hadde vunnet, men det var i første rekke patriotiske slagord og mottoer som var i vinden.  Disse var gjerne påmalt allerede av fabrikkarbeiderne som produserte flyet, og det gikk i ting som «Leve Stalin», «For Moderlandet» eller «Død over Fascistene». Slike slogan var også ganske vanlige å se på panserkjøretøy.

Iluishin Il-2 Sturmovik,  sloganen er rett og slett Seier!

Iluishin Il-2 Sturmovik, sloganen er rett og slett «Seier!»

Italia

Italienerne hadde nok med sine over 30 ulike godkjente kamuflasjemønstre og assorterte hastig ommalte arvestykker fra Tyskland til at de egentlig utviklet en kultur for «nose art».

Japan

I solens rike så var det pussig nok ikke Hentai og Manga som prydet flyene, men en del enheter valgte ganske glorete kjennetegn, gjerne i form av lyn eller stripemønstre i signalfarger.

En Mitsubishi J2M3 Raiden Jack  fra 352. kokutai

En Mitsubishi J2M3 Raiden «Jack» fra 352. kokutai

Tyskland

Du skulle kanskje tro at i Nazi-Tyskland var det «ordnung muss sein» og lite spillerom for tant og fjas.  Men tvert i mot var de riktig så glade i å dolle opp flyene sine. En årsak kan ha vært at Luftmarskalk Gøring som kjent var jagerpilot i 1. verdenskrig i enheten som ikke uten grunn var kjent som «det flygende sirkus».

Bf110C fra 5./SKG210. Vepsemotiv i ulike varianter gikk igjen på flyene til denne enheten.

Bf110C fra 5./SKG210. Vepsemotiv i ulike varianter gikk igjen på flyene til denne enheten.

Tegneseriefigurer og maskotter var populært.  Mange av de eldre enhetene hadde egne våpenskjold, eller spesifikke kjenningsmerker.  Så det kunne bli et salig sammensurium, og som kronen på verket var det ofte store flater i signalgult eller rødt. Særlig de mest erfarne pilotene ønsket egentlig å bli gjenkjent, fordi de visste det gav dem et psykologisk overtak.  Du blir nødvendigvis litt nervøs når du vet at den du duellerer mot har dusinvis, i verste fall over 100, luftseire bak seg.

Bf109-E4 fra 4./JG77.  med både våpenmerket til Jagtgeschwader 77 og pilotens egen maskott i form av mannen men ljåen

Bf109-E4 fra 4./JG77. med både våpenmerket til Jagtgeschwader 77 og pilotens egen maskott i form av mannen men ljåen

Tyskland hadde jo aldri noen tunge bombefly i særlig antall,  men de hadde den beryktede Ju87 Stuka,  her fra 5.II/StG 2 Immelman

Tyskland hadde jo aldri noen tunge bombefly i særlig antall, men de hadde den beryktede Ju87 Stuka, her fra 5.II/StG 2 «Immelman»

USA

Sist men aboslutt ikke minst har vi nesekunstens ukronede konger: USAAF!

Det sier seg selv at når du rekruttere en gjeng unggutter, og plasserer de i en høyteknologisk og kostbar krigsmaskin  så er den første innskytelsen deres å dekorere den litt ekstra.  De fleste enheter hadde minst en rekrutt som hadde vært tegner, kunstner eller i det minste plakatmaler i det sivile,  og de fikk relativt frie tøyler.

Dermed fikk vi slike åpenbaringer som gjerne går igjen på modellmesser.

B-24J Liberator The Dragon and his Tail"  64th BS, 43rd BG, 5th AF, USAAF

B-24J Liberator «The Dragon and his Tail» 64th BS, 43rd BG, 5th AF, USAAF

B-17G Flying Fortress "Queenie" 322nd BS, 91st BG, 8th AF, USAAF

B-17G Flying Fortress «Queenie» 322nd BS, 91st BG, 8th AF, USAAF

Jagerpilotene ville selvsagt ikke være noe dårligere.  Ett eksempel er gjengitt helt øverst på denne siden, en annen er denne Mustangen fra 83rd FS, 78th FG, USAAF

P-51D "Buzzin' Cuzzin'"

P-51D «Buzzin’ Cuzzin'»

Sist men ikke minst det kanskje mest gjennomførte tilfelle av kvinnelig anatomi på en flykropp:

P-39D BuNo 41-28267  36thFS/8thFG Squadron Code «Q»  bedre kjent som «Air-A-Cutie».  Jeg mistenker at japanske piloter tok et double-take når det støtte på denne maskinen i lufta over Stillehavsøyene…

Høyre side

Høyre side

Venste side

Venste side

..og et gammel arkivfoto som bekrefter at maskinen faktisk hadde denne kunsten i feltet

..og et gammel arkivfoto som bekrefter at maskinen faktisk hadde denne lakkeringen i feltet