Tigre i Alaska


Forrige prosjekt var en skotsk Spitfire, og jeg tenkte jeg skulle holde meg i et ugjestmildt klima med det neste og.  Nå er det Academys P-40E som står for tur.  Dette var tross alt USAs 3. mest produserte jager under andre verdenskrig (etter P-51 og P-47) med 15.000  produserte fly. Det blir også første gang jeg bygger tilnærmet samme fly produsert av to ulike byggesett-produsenter.  Så da kan jeg sammenlikne Airfix og Academy direkte.

De med veldig god husk, husker kanskje at jeg bygget forløperen til denne maskinen i februar, i form av en 81-A-2 Hawk / P-40B Warhawk i kinesiske farger.

Da postet jeg et bilde av en P-40E med en svært fancy lakkering.

Det er fortsatt en liten håndfull P-40er i flygedyktig stand, som denne E'en i fargene til Aleutian Tigers som fløy fra Alaska

Denne staslige maskinen!

Vel, det viser seg at Academy har et byggesett med akkurat denne profilen.

Byggesett og profilvalg

Academy kit #1671 P-40E Warhawk

Academy kit #1671 P-40E Warhawk

Om det forrige Academy-settet jeg bygget er noe å gå ut i fra er det ganske rett frem byggeprosess, men dekaler som trenger litt kjærlighet for å skinne.  (Det kan jo bli spennede.)

Academy tilbyr 3 profiler i settet.

  1. P-40E Warhawk – 11th FS, 343rd FG, 11th AF, USAAF. Aleutian Islands, September 1942 Pilot: Capt. John S. Chennault, Squadron CO
  2. P-40E Warhawk –  9th FS, 49th FG, 5th AF, USAAF, New Guinea, 1942 Pilot: First Lt. John D. Landers
  3. P-40E Kittyhawk Mk. Ia – 77th Squadron RAAF, New Guinea, 1942 Pilot Sqn. leader Richard Cresswell

P-40’en er jo blant de mest arketypiske «haikjeft»-flyene som finnes, men Academy har her valgt tre profiler som skiller seg ut.  Profil 1 har riktignok rikelig med tenner som del av tigerhodet, men de to andre har derimot annen pynt.  Landers fly har en fancy tegneserie-okse med sloganen «Texas Longhorn»  mens Cresswell har en mer patriotisk løsning med en blafrende flaggborg fra hele de britiske imperium lakkert på snuten.

Men såklart blir det «Aleutian tigers» som skal bygges. Det er kanskje ikke så mange tigre i Alaska til vanlig, men John Chennault var sønn av sin far. General Clair L. Chennault var nemlig som før beskrevet grunnleggeren av «Flying tigers» i Kina.

Du kan lese en anmeldelse / byggerapport av dette settet på modelingmadness.

Aleutian Islands

Attu og Kiska var de to øyene japanerne okkuperte

Attu og Kiska var de to øyene japanerne okkuperte

Aleutene som de heter pånorsk er en øyrekke på sydspissen av Alaska med 14 store og 57 mindre vulkanske øyer.  Det var neppe det mest populære stedet å bli stasjoner.  (Hawaii eller Syd-England, eller til og med Nord-Afrika er nok mer gjestmilde områder.  Det å ende opp på en møkkete og frossen flyplass i Arktis var kanskje en strek i regninga. Men dette var viktige områder i starten av krigen. Japanerene hadde tidlig okkupert to øyer i øyrekka og det tok ett år å gjenerobre dem.

Det var ikke kongekrabbene som lokket.  Derimot var det viktig for japanerne å kunne kutte av storsirkelen som var korteste vei mellom USA og Kina.  Japanerne angrep også den strategiske viktige havnen Dutch Harbour med torpedobombere.  Dette var nemlig en viktig flåtebase for den amerikanske stillehavsflåtens ubåter.

Så det var kanskje mørkt og kaldt, men det var sjanser for litt action om ikke annet.

En siste flyrelatert trivia om det Aleutiske felttoget:  Det var her USA første gang fikk tak i et uskadet japanske Zero-fly som sporenstreks ble sendt tilbake til fastlandet for testing.

Referansemateriale

Jeg runder av med noen bilder av denne profilen.

Artist: © Janusz Swiatlon

Artist: © Janusz Swiatlon

Artist: © Janusz Swiatlon

Artist: © Janusz Swiatlon

En ting å legge merke til er at Academys beskriver stjernene på flykroppen som kun hvite uten den blå sirkelen,  Janusz Swiatlon bruker den klassiske amerikanske rondellen, mens den restaurerte maskinen på fotografiet øverst går for en løsning med «stars and bars» med rød ramme…  Det siste er nok helt sikkert ikke rett, men hvilken av de to andre som er rett tror jeg blir litt øyet som ser. Fotografiene tatt under krigen, gjengitt under, åpner for tolkning. Det som er sikkert er at maskinen er lakkert Olive Drab (i den tidlige, mørke nyansen)  over Neutral Grey. Logisk nok er den ikke akkurat solbleket men det skal nok litt «weathering» til siden det var møkkete forhold på feltflyplassene, og den vulkanske asken som ble virvlet opp av propellene hadde en slipende effekt.

P-40E fra 11. FS

En P-40E fra 11. FS

Flyplassen på Umnak - Bygget i 1942

Feltflyplassen på Umnak, ferdigstilt i 1942

Fly som takser i en støvsky

Fly som takser i en støvsky

En pause i relativt godvær benyttes til et kjapt slag poker

En pause i relativt godvær benyttes til et kjapt slag poker