«The Last of the Breed»


Boksen settet kommer i er som vanlig innbydende! (Airfix)

Boksen settet kommer i er som vanlig innbydende! (Airfix)

På tide å rydde plass på arbeidsbordet for et nytt prosjekt.  En alternativt tittel på denne posten var «This is my final form!» og vi skal tilbake til min favoritt:  Supermarine Spitfire. Denne gangen i form av en Spitfire F Mk. 22.

Flyet

Mk 22. var  i praksis den siste hovedutgaven av Spitfire. (Mk 23 var et konsept med en forbedret vinge, som viste seg som en fiasko og aldri ble produsert, mens Mk 24 bare var en Mk 22 med større drivstofftanker.)

Flyet kom så sent, de første ble levert i mars 1945, at det ikke så aktiv tjeneste i 2. verdenskrig.  Kun en RAF-skvadron brukte flytypen:  73. skvadron, men de ble brukt på RAFs flyveskoler til oppfriskningskurs. Til gjengjeld brukte RAuxAF,  Royal Auxiliary Air Force,  flytypen helt frem til 1955.  De flyene som fortsatt var i bra stand da ble overhalt og solgt til flyvåpnene i Sør-Rhodesia, Egypt og Syria.

En Mk 22 fotografert under Cooper Trophy racet på RAF Farnborough i 1948

En Mk 22 fotografert under Cooper Trophy racet på RAF Farnborough i 1948

Dette var et helt annet fly enn de første Mk I Spitfire’ene som kom på slutten av 30-tallet. Den berømte Rolls Royce Merlin-motoren hadde veket plassen for en langt kraftigere Rolls Royce Griffon.  0.303-maskingeværene var byttet ut med 4 20mm maskinkanoner.  Flykroppen var endret, så de nå hadde dråpeformede cockpiter, etter modell fra Hawker Tempest, P-51D Mustang og andre, noe som ga pilotene langt bedre utsyn.  Og de nye, store haleflatene var nå hentet fra Supermarine Spiteful.

Byggesettet

Det er moderne Airfix, så jeg skal ikke repetere meg selv.  Jeg henviser heller til denne anmeldelsen fra Modelling Madness. (Og om ikke den holder kan du finne linker til flere anmeldelser på Scalemates.)

Airfix er ikke så veldig rundthåndet med profilvalg i settene sine.  (Men det er jo derfor det finnes tredjepartleverandører) men i dette settet er det to (teknisk sett tre) valg.

En Mk. 22 fra 603 skvadron (Artist: © Dave Windle)

En Mk. 22 fra 603 skvadron (Artist: © Dave Windle)

Jeg sa teknisk sett tre profiler siden du kan velge å bygge PK553 enten i operativ kamuflasje, eller med startnummer og markeringen fra Cooper Air Trophy 1948.  (Se svart-hvitt bildet i forrige avsnitt.)

Cooper Air Trophy var ett av flere forsøk på å vekke til live førkrigstradisjonen med flykonkurranser i Storbritannia. Men i motsetning til over dammen i USA ble det aldri noen stor suksess.  Enten var folk lei av flymaskiner etter 6 år med krig, eller kanskje teknologien hadde løpt fra konseptet.  Cooper Air Trophy var så vidt jeg fant ut (her) en konkurranse mellom skvadroner i RAuxAF som ble avholdt under RAFs årlige oppvisningsdager på Farnborough. Det var en høyhastighets navigasjon/kartlesningskonkurranse der pilotene fikk vite ruten de skulle fly raskest mulig kun 10 minutter før start.

I og for seg kunne det vært artig å bygge en racermaskin,  siden flyet tross alt er så nærme du kommer en flygende sportsbil. På den andre siden,  den sølvfargede maskinen fra 603. er veldig pen.  Det er noe eget med helmetall-finisher,  særlig med fargerike kjenningsmerker. Dessuten vil den stikke seg litt ut mellom alle de ulike kamuflerte Spitene i monteret!