Så ble det ikke ny jobb denne gangen


Jeg blir altså ikke ny prosjektleder i SiT Råd, synd men sant! Det finnes såklart bedre måter å starte mandagen på enn å få vite at drømmejobben glapp.  Men det finnes sikkert verre også. Jeg hadde jo faktisk ikke helt trua på at jeg skulle komme med i betraktning engang, siden min helsefaglige utdannelse streker seg så langt som en ennå ikke fullført bachelor i psykologi.  (Og selv den med en markant organisasjonspsykologisk slagside.) Det er dessuten litt skummelt med prosjektstillinger som er avhengig av videre statelig støtte hvert år, når vi er midt i ett valgår.

På den andre siden, det er få ting det er så gøy å jobbe med som unge mennesker, og jeg tror det hadde vært fryktelig morsomt å skulle bruke et år på direkte kontakt med studentmassen i Trondheim.  (Jada, jeg vet, det har gått en lærer tapt i meg. Enten det, eller en skuespiller,  selv om mine år i amatørteater beviste at jeg egner meg mest for spillopper og skøy, mer enn de tungsindige og dype rolletolkningene….)

Typisk(?) utdanningsinstitusjon (NTNU)

Typisk(?) utdanningsinstitusjon (NTNU.no)

Når det er sagt.  Jeg har i det minste en jobb i dag som stort sett er ganske artig, og gir penger nok til både mat på bordet, tak over hodet, klær på kroppen og en slant på sparekontoen i ny og ne.  En ting er lønn, men det hadde også vært litt kjekt å slippe helgeturnus og mye senarbeid. Det er mer at jeg som alltid er rastløs, og liker nye utfordringer! Jeg savner å få brukt mer av utdannelsen, men mest av alt savner jeg litt den følelsen av å stupe utti på dypt vann, og se om man flyter eller synker. (Jobben jeg har nå er sånn sett mer som å vasse rundt på grunna og spise is mens man jobber med brunfargen…)

«Skuffelsen» gav seg fort, siden jeg rett og slett bare satt på litt musikk og kastet meg over husarbeidet. (Når man først har fri og været ikke viser seg fra sin beste side, gjelder det å benytte anledningen!)

Guilty as charged!

Guilty as charged!

Når det var unnagjort var humøret straks bedre, og enda bedre ble det etter en kanne kaffe og et par timer ved arbeidsbordet…

Sist men ikke minst,  det er mandag, noe som betyr at webcruiter-crawleren leverer sin ukentlige rapport i mailen,  og der var det minsanten en og annen ulysning som fristet til å ta en nærmere titt.  Nå, hvor var det jeg la den CV’en….