Ukas prosjekt: Divide by Zero


Typisk Airfix-boks! (Airfix)

Typisk Airfix-boks! (Airfix)

Flyet

Trenger egentlig Zeroen noen introduksjon?  Den var Japans viktigste jagerfly under andre verdenskrig, og i hvertfall i utgangspunktet var det den mest kapable jageren i hele Stillehavs-området.

Det var en kompromissløs design, det rekkevidde og manøvrerbarhet var satt i høysetet.  Det betød at man droppet ting som panser eller selvtettende drivstofftanker.  Til gjengjeld hadde flyet den lengste rekkevidden av noe enmotors jagerfly verden hadde sett (3105 km uten dropptanker).

Flyet var opprinnelig designet for bruk fra hangarskip, men mot slutten av krigen var det få av de japanske hangarskipene som fortsatt var flytende, og da måtte man operere fra hastig konstruerte flystriper på diverse småøyer.

Dette er en model av A6M2b  også kjent som A6M2 Type 21.  som var en videreutvikling av A6M2 Type 11. Koden forteller oss at det er en hangarjager (A), det sjette designet av en slik flytype  introdusert (6), designet av Mitsubishi (M), og det er andre hovedversjon (2).

Navnet Zero kommer at av flyet ble introdusert i det keiserlige år 2600  (eller 1940 etter vår tidsregning).  Amerikanerne brukte kodenavn på alle de japanske flytypene, mannlige foravn på jagere, kvinnelige på bombere. så for enkelhets skyld valgte man «Zeke»,  siden man var i en «hillbilly» serie med navn.  Likevel brukte man like gjerne betegnelsen Zero. (En pussig detalj er at Zero-versjonen med flottører, produsert av Nakajima,  fikk et eget kodenavn: «Rufe».) Du kan lese mer om Zeroen her (Wikipedia)

En av de få Zeroene som fortsatt er flygbare. De fleste har erstatte de japanske motorene med amerikanske erstatninger som er lettere å finne deler til.

En av de få Zeroene som fortsatt er flygbare. De fleste av disse har erstatte de japanske motorene med amerikanske erstatninger som er lettere å finne deler til.

Japanske særegenheter

Det er kanskje ikke så mange som tenker over at for de leste land var ikke luftvåpenet en selvstendig våpengren under andre verdenskrig.  I USA var det fortsatt «US Army Airforce»  og vårt eget Luftforsvar ble først opprettet i 1946,  det var «Hærens Flyvevåpen» som forsvarte seg mot overmakten i aprildagene i 1940.  Det var egentlig bare Stor-Britannia som hadde vært fremsynte nok til å opprettet RAF, Royal Air Force, som en selvstendig enhet før krigen begynte. (Selv om de også holdt seg med et eget maritimt luftvåpen i «Fleet Air Arm» og nærforsvar av kystlinjen gjennom «Coastal Command». )

I Japan hadde man for sikkerhets skyld to helt separate flyvåpen; Marinens og Hærens.  De hadde stort sett sine egne flytyper og opererte helt uavhengig av hverandre. Zeroen var en «marinemaskin».   I utgangspunktet skulle marinens luftvåpen operere fra hangarskip, men det ble fort vanlig at de også opererte fra vanlige flystriper. Løsningen var nesten like sær som Tysklands trangt til å holde seg med to separate hærer,  i form av Wehrmachts Heer, og SSs våpnede divisjoner.  (På tampen av krigen var Himmler i full sving med å opprettet et eget luftvåpen i SS også, men det kom aldri på vingene, bokstavelig talt.)

En annen typisk japansk greie som modellbyggere har sansen for er måten malingen flasset av flyene deres.  Den var nemlig svært lite slitesterk, så japanske fly så ganske fort møllspist ut etter kort tid i feltet.  Det var et resultat av dårlig kvalitet på malingen, kombinert med at de fleste flyene ble levert umalt til avdelingene, med kun grunnbehandling. Det er særlig de grønne malingene som flasset av, og effekten er særpreget, og gir mange muligheter til å eksprimentere med effekter.

Japanske Ki-43 og Ki-84 fly fotografert rett etter krigen. Legg merke til hvordan lakken har blitt slitt av. (Wikipedia)

Japanske Ki-43 og Ki-84 fly fotografert rett etter krigen. Legg merke til hvordan lakken har blitt slitt av. (Wikipedia)

Byggesettet

Airfix nye Zero er et basis sett, noe som betyr dekaler til kun en profil: 201st kokutai Imperial Japanese Navy – Tobera Airfield, Keravat, East New Britain, Papua New Guinea, 1944.

201. kokutai var en jagergruppe utstyrt med hangarskip-jagere (2), fra Yokosuka marinedistrikt(0) og en stående (permanent) avdeling (1, oddetall).

Dekalene er det Cartograf som står for (noe som betyr at de bør være førsteklasses), og det er, i motsetningen til Spit’en jeg gjorde ferdig i helga, en detaljert og rikholdig cockpit.

Jeg har sågar historisk korrekte farger fra Agama.  Fulle anmeldelser av settet kan du finne her (Aeroscale), her (Modelling madness) og her (Hyperscale).