Kan man få for mange Spitfire? Eller: Den triste historien om Polen


Boksen er klassisk nye Airfix

Boksen er klassisk «nye» Airfix

Med Skodaen godt underveis fikk jeg lyst til å tyvstarte på neste prosjekt. Det er ingen hemmelighet at jeg er svak for Spitfire. (Hvordan kan du ikke være det, den er så fordømt pen!) Men etter en PRU-Spit og en BoB-Spit følte jeg det var på tide å gjøre som Toto. Ta turen til Afrika.

Flyet

En Mk. IXc fotografert i 1945. (Aeroplane Magazine/ Peter R Arnold)

En Mk. IXc fotografert i 1945. (Aeroplane Magazine/ Peter R Arnold)

Supermarine produserte en stadig strøm av nye versjoner av Spitfire-flyet under krigen. Frem til 1943 ble det brukt romertall, mens fra 1943 til 1948 var den en gradivs overgang til arabiske tall.  Dermed snakker vi om Mk. I til Mk. XVI, og Mk. 17 til Mk. 24.  For å øke forvirringen kom ikke modellene i kronologisk rekkefølge.  Mk IX kom før Mk. VII og Mk. VIII, og var en nødløsning for å hanskes med de nye tyske Focke-Wulf FW190.  Denne modellen var et kvantesprang fra Mk. V når den ble introdusert i 1942. En kraftigere Merlinmotor ga den høyere toppfart, rasker stigning og en et høyere tak for operasjoner. Du kan lese mer om utviklingen av de senere Spitifiremodellene her.

Byggesettet

Skalski med en imponerende rekke seiersmarkeringer

Skalski med en imponerende rekke seiersmarkeringer

Airfix Spitfire Mk. IXc har i utgangspunktet kun en svakhet: Cockpiten. Noe jeg løser enkelt og greit ved å bruke en pilot! Det er litt småplukk ellers, som at det er støpt inn buer i vingen for å gi understellet bedre plass, en endring som så vidt vi vet først ble innført etter krigen. Men utover det er det et solid og enkelt sett, som omtrent burde bygge seg selv. For en omtale av settet, kan du lese her.

Airfix tilbyr to profiler.  Den ene er  MK392, JE-J, fløyet av Wing Commander «Johnnie» Johnson, 144 Wing, RAF Ford, Sommeren 1944. Den andre er EN315, ZX-6, fløyet av Sqn.Leader Stanislaw Skalski, 145 Sqn., Tunis, Mai 1943.  Siden jeg synes ørkenkamuflasjen er stiling så blir det selvsagt sistnevnt.  Det bidrar selvsagt også at det er en del anakronismer i den første profilen, mens Skalskis fly er godt gjengitt av dekalene.  (Det kreves kun en endring av flykoden på babord side,  det skal være ZX-6 ikke 6-ZX, men det er alt to separate dekaler, så veldig lett å ordne.)

Skalski var leder for PFT, Polish Fighting Team, nominelt sett en del av 145. skvadron, i Afrikafelttoget. Som sådan er han et ypperlig eksempel på de hundrevis av polske flyverne som bidro i RAF.  Og det bringer meg over på Polens triste historie.

EN315 - ZX-6

EN315 – ZX-6 fotografert i 1943,

RAFs ørken-kamo vil ta seg godt ut i samlingen!

RAFs ørken-kamo vil ta seg godt ut i samlingen!

Stakkars Polen

Polen har kanskje aldri vært den største stormakten i Europa, men gjennom hele middelalderen og frem til første verdenskrig var Polen en viktig og stolt nasjon.  De hadde et adelskap med forgreininger til både det hellige tysk-romerske riket, og Russland.  Men i mellomkrigstiden merket Polen at det begynte å brenne et blått lys, der de lå klemt inn mellom et aggresivt Tyskland og et urolig Sovjet.  De hadde en forsvarspakt med Stor-Britannia og Frankrike, men Tsjekkoslovakias fall hadde visst at det ikke var noe man kunne gamble på holdt.

Det hjalp ikke at offiserskorpset hadde den typiske prøyssiske konservative holdningen til moderne krigskunst. Så når Polen ble angrepet i september 1939  (1. september av Tyskland, 17. september av Sovjetunionen) var det som en fekter som skal forsvare seg mot en ridder utstyrt med full rustning og flammekaster på den ene siden, og en grizzlybjørn med rabies på den andre siden.

Marskalken

Marskalk Rydz-Smigly

Mens Tyskland og Sovjet delte opp Polen som en nystekt kalkun rømte tusenvis av polakker landet og sluttet seg til de frie polske styrker.  Tyskerne så Polen primært som et lagelig oppmarsjsted for angrepet på Sovjet, og innlemmet de industrialiserte vestlige provinsene i det nye Stor-tyske riket.  Stalin på sin side hadde sett Polen som en torn i siden helt fra han tok makten. Det hjalp selvsagt ikke alt polakkene så Stalins kommunisme som minst like truende som Hitlers nazisme.  Marskalk Edward Rydz-Śmigły, øverstkommanderende for de polske væpnede styrkene sa det slik: «Med tyskere risikerer vi å miste vår frihet, men med russere vil vi å miste vår sjel.»

I likhet med de baltiske stater ble øst-Polen okkupert og innlemmet i det sovjetrussiske imperiet. Politikere og intellektuelle ble send i konsentrasjonsleirer i Sibir, og det polske offiserkorpset ble utsatt for en utrenskelse av bibelske proposjoner. Titusenvis havnet i umerkede massegraver i de polske skogene.

På tross av Frankrike og Storbritannias unnvikelse fra de opprinnelige militærpaktene, sluttet mange polakker seg til særlig britiske væpnede styrker.  Storbritannia hadde en akutt mangel på erfarne jagerpiloter og alt under slaget om Storbritannia sensommeren og høster 1940 var de rene polske skavdroner i RAF.  STore deler av den polske marinen hadde også unnsluppet og sluttet seg til den britiske flåten.  Som kjent var også polske tropper deltagende i ekspedisjonsstyrken som ble ilandsatt i Narvik  i 1940.

Dessverre så fikk ikke Polen den friheten de kjempet så heltemodig for før i 1989, når Sovjetunionen begynte å kollapse.  For når Stalins jernteppe befant Polen seg på feil side.  De gjenoppstodsom en «selvstendig» nasjon, men i praksis som et sovjetisk lydrike.  Store arealer ble beholdt av Sovjetrussland, og erstattet med tidligere tyske provinser i vest.  (Så hele Polen i praksis flyttet seg mange mil vestover fra 1939 til 1945!)

Polens grenser før og etter andre verdenskrig. (Wikipedia)

Polens grenser før og etter andre verdenskrig. (Wikipedia)

Av alle land involvert i 2. verdenskrig var det Polen som mistet den største prosentandelen av befolkningen sin:  6 millioner av en førkrigsbefolkning på 30 millioner  mistet livet.  Du kan lese mer om Polens historie under 2. verdenskrig her.