1. mai – Minnedag over kommunismens ofre?


1. mai paraden i Moskva i fjor

1. mai paraden i Moskva i fjor

Er det ikke egentlig ironisk at vi «feirer» 1. mai i utgangspunktet?  Nå tenkte jeg ikke på det at vi lever i verdens rikeste og mest likestilte land, som scorer topp tre å FNs ranking av de beste landene å bo i, år etter år.

Nei det er mer det underlige i at det en dag i året plutselig er husvarmt å leke kommunist. Tenkt hvor absurd det hadde vært om vi hadde hatt samme greia for fascismen? For uansett hvordan «sosialdemokratene» liker å fremstille det, 1. mai er uløselig knyttet til verdenshistoriens mest blodige politiske system.

Nå kan man muligens begynne å regne om i forhold til total befolkningsmasse, og finne at Djengis Khans stor-mongolske statsdannelse går kommunismen i næringen som massemorder, men i historisk tid er det walk-over.

Den franske historikeren og universitetsprofessoren  Stéphane Courtois gir følgende oppsummering i boka Le Livre noir du communisme (Kommunismens svarte liv).

  • 65 millioner i Folkerepublikken Kina
  • 20 millioner i Sovjetunionen
  • 2 millioner i Kambodsja
  • 2 millioner i Nord-Korea
  • 1,7 millioner i Afrika
  • 1,5 millioner i Afghanistan
  • 1 million i de kommunistiske statene i Øst-Europa
  • 1 million i Vietnam
  • 150.000 i Latin-Amerika (hovedsakelig Cuba)

Dermed er det lang vei ned til neste ideologi på lista,  fascismen. Selv om det er en glidende overgang mellom folkemord og krigføring, så har jeg ikke sett tall som overstiger 25 millioner.

Courtois hevder at de kommunistske folkemord av befolkningsgrupper  i Kaukasus og utryddelse av store sosiale grupper i Russland og Kina ikke er vesensforskjellig fra lignende politikk hos nazistene. Både kommunistiske og nazistiske systemer anses «en del av menneskeheten uverdige for å eksistere. Forskjellen er at den kommunistiske modellen er basert på et klassesystemet, den nazistiske modellen på rase og territorium.»

Fra minnesmerke over dødsmarkene i Kambodsja

Fra museet over dødsmarkene i Kambodsja

Så hvorfor ikke benytte 1. mai som alt er etablert som en fridag, til å minnes disse millionene av uskyldige ofre?  Ta gjerne med alle de andre ofrene for despotiske og menneskefiendtlige politiske ideologier. I dag er 27. januar minnedag over ofrene for Holocaust, men dette er en arbitrær dag utpekt av FN i 2005 (United Nations General Assembly Resolution 60/7 , 1. november 2005 ) .  Det var tross alt mange millioner jøder som gikk under i Stalins dødsleire også, så det burde ikke være noe hinder.

Som et humanistisk og liberalistisk menneske gir det frysninger å se at det fortsatt er forbausende mange mennesker som prøver å blåse liv i den kommunistiske ideologien igjen.  Særlig når de forsvarer seg med at «Kommunismen har ikke vært gjennomført riktig ennå, så vi kan ikke si at den ikke fungerer.» For det første legitimerer man da diverse brungrumsete grupperinger som med like stor rett da kan påstå at «Fascismen har ikke vært gjennomført riktig ennå, så vi kan ikke si at den ikke fungerer.» For det andre,  hvor mange millioner menneskeliv skal man egentlig ofre før man innser at selv om et kommunistisk ordning teoretisk sett kunne fungert, er veien dit så bloddryppende og gruoppvekkende at hele tankegodset burde arkiveres under «Ugjennomførbart» i den politiske idehistoriens arkiver.

Bilde fra et sovjetisk gulag

Bilde fra et sovjetisk gulag

I Øst-Europa mistet en hel generasjon muligheten til å leve et fritt og lykkelig liv når Jernteppet senket seg.  Det kom egentlig ikke som en overraskelse. Churchill hadde alt vinteren 1945 bedt sin overkommando utarbeide planer for å stagge Sovjet, og sikre en rettferdig avtale for de Øst-Europeiske nasjonene. Operation Unthinkable, som tankestudien het ble lagt på is.  Både fordi Sovjet hadde et massiv overtak i rene styrkeenheter, USA var krigstrøtte,  det ble ansett som usannsynlig at man kunne sette opp mer en snaut 100.000 tyske soldater i en ny tysk hær som alliert og man fryktet at Sovjet ville alliere seg med Japan om et angrep kom.  Konklusjonen var at en slik operasjon var «Fanciful and hazardous».

I stedet valgte de allierte å håpe på at Stalin ville holde ord og garanteren frie valg i de frigjorte statene.  Som historien viste så gjorde han ikke det. (Selv om historikere i dag mener at det delvis også kom av en misforståelse hos Stalin om hva «frie valg» egentlig innebar.) Jernteppet senket seg over Europa, og det skulle gå over 40 år før brorparten av Europas stater igjen var frie og uavhengige.

Så derfor er det kanskje på tide med en minnedag over totalitarismens ofre, i stedet for en dag der vasne sosialdemokrater kan cosplaye kommunister.

God 1. mai!