Kosmorama dag 4: Maktkamp i politiet, hevnlysten klovn og kjendis-blod


Lovens lange arm

Lovens lange arm

De tre første dagene har jeg holdt et rimelig tungt program, med fem filmer om dagen. Så i dag var det tid for å ta det litt roligere. Klær vasker seg ikke selv, og kjøleskapet fyller seg ikke automatisk opp.

Men før jeg kunne leke husmor måtte jeg en tur til Hong Kong «Asias tryggeste by». Jepp, det var JIP-visning av Cold War. Dette er velpolert politiaction av klassisk HK-type.  Bare så synd at selve plottet faller litt gjennom.  To vise-kommandanter ved Hong Kongs politidepartement havner i maktkamp når en politibil med fem politibetjenter blir kidnappet. Det er starten på det som viser seg å være en omstendelig plan.

Det hjelper heller ikke på filmopplevelsen når filmskaperne på død og liv må klemme inn en moralsk oppsummering på slutten. Men selv med trekk for slikt er dette en film over gjennomsnittet.  En film jeg kunne sett på «vanlig» kino og ikke følt meg snytt for å si det sånn.

Etter den før nevnte handle&vaske-turen hjem  var det tid for å ta for seg av Ramaskrik-delen av festivalen.

Hjerneføde

Hjerneføde

Klovner er noe av det skumleste som finnes. Irske Stitches  hadde dermed et godt utgangspunkt. Filmen viste seg å være alt hva jeg håpet den skulle være.  Udugelig og ufyselig klovn dør i en barnebursdag (på grunn av ungenes narrestreker) og etterlater bursdagsbarnet alvorlig traumatisert. 6 år senere er det tid for 18 års dag, og det ender med en klassisk hjemme-alene fest. Uheldigvis har den avdøde klovnen fått tak i en invitasjon også…  Vi ser hvor dette leder hen.  Strålende splatterkomedie, med Ross Noble som overspiller i tittelrollen etter noter.  Jeg vet ikke hvorfor, men jeg tror filmen hadde vært mer forglemmelig om den var amerikansk. Kanskje det er så enkelt at irsk passer så bra til banning og snøvling? Uansett en fabelaktig og tøysete gla’horror!

Ta en tredagers

Ta en tredagers, det ser ut som du brygger på noe

Kveldens siste film var Antiviral. Denne er også en del av Ramaskrik-programmet.  Men det er ikke en skrekkfilm i samme forstand.  Den er mer en ekkel sci-fi fabel satt 20 minutter inn i fremtiden, med rikelige mengder body horror. Syd jobber for et institutt som selger virus fra kjendiser til ivrige fans, så de kan dele sykdommen med idolet sitt.  På si stjeler han unna virus som han knekker kopibeskyttelsen på hjemme i leilighete, for å kunne selge på det svarte markedet.  Han gjør det selvsagt ved å bruke seg selv som smittebærer, noe som faller uheldig ut når den største stjernen i selskapets portefølje Hannah Geist, rammes av en underlig sykdom…  Jeg skal ikke si mer, annet enn at denne filmen tar kjendisdyrkelsen til det ytterste, bokstavelig talt.  Styr unna om du ikke liker synet av blod, eller har lege-fobi!