Kosmorama dag 1: Grønland, barnesoldater, sykling, represalier og «Asians 11»


Verden er et ganske stort sted.

Verden er et ganske stort sted.

Endelig var Kosmorama i gang igjen, og jeg har sultforet meg på film de siste ukene.  Jeg tenkte det var greit med en mk start så i dag var første film plottet inn klokka 13.

Det var Ekspeditionen til verdens ende som fikk æren av å være min åpningsfilm i år. En skammelig vakker dokumentar fra en vitenskapelig ekspedisjon inn i nylig isfrie fjorder på Grønland.  Hvis du er svak for monumentale landskap så er dette en film du bør få med deg.  Det er mange pussige øyeblikk når de ulike vitenskapsmennene og kunstnerne ombord på skuta kommer med filosfiske betraktninger om alt fra livet og døden til klimaforandringer og solsystemet.

Etter dette var det tid for mer alvor: Rebell var Oscarnominert i år, og har ordinær kinopremiere 26. april (3 stjerner i Filmmagasinet.) Dette er en trist fortelling om barnesoldaten Komona, som stjeles fra landbyen sin for å innrulles i opprørshæren til «Grand Tigre Royale». Jeg synes det er en styrke at filmen finnes sted i et uspesifisert land i en fiktiv borgerkrig, siden man da tvinges til å se at det er ingen som har «rett» i en slik krig.  Komona har spesielle evner som gjør at hun overlever de ulike strabasene. Filmen har en veldig stakkato forteller stil, noe jeg syntes på en fin måte understreket at oppturer og nedturer kom om hverandre, og det var vanskelig å forutse hva som ventet bak neste sving. En av de jeg så den sammen med mente derimot det trakk ned.  Han beskrev det som en fortelling av typen «og så skjedde det, og så skjedde det, og så skjedde noe annet, før noe nytt skjedde».  

Uten mat og drikke duger helten ikke,  så halvtimen før neste film ble brukt til et sushi-pitstop. Etter at magen var full ventet dagens andre dokumentar, også denne i regi av Daniel Dencik som stod bak «Ekspedisjonen…»  Filmen var Moon Rider,  som følger den danske temposyklisten Rasmus Quaade frem mot U23 Vm i Kjøbenhavn.  En skikkelig dokumentar det her, med kornete film og det hele.  Men når virkelighetens dramaturgi er en Hollywood-film verdig  blir det lett å la seg rive med.  Vi lærer dessuten at for å bli en skikkelig god syklist må du lære deg å være dum, og sykle til månen…  Anbefales!

Dette kan jo ikke ende godt...

Dette kan jo ikke ende godt…

Så kom jeg til det tidspunktet på dagen der jeg hadde vært veldig i tvil o hvilken film jeg skulle velge.  Jeg bestemte meg til slutt for å kunne krysse av en av de 8 filmen jeg hadde på «bøttelista» mi i år. Filmen jeg valgte: Calm at Sea,  hadde dessuten den fordelen fremfor dokumentaren om Harry Dean Staunton at den varte litt lenger, så ventetiden før siste film ikke ble alt for lang.  (Dessuten er to dokumentarer på rappen gjerne litt voldsomt,  jeg liker variasjon. )  Filmen var slett ikke dum.  Den minner om at motstandskamp ofte rammer uskyldige ofre.  Det er veldig pent laget, og «fransk» i stilen,  skal jeg trekke for noe er at filmen maler opp forskjellen mellom «onde nazister» og «redelige tyskere» med vel bred pensel.  Basert på en sann historie er den og.  Calm at Sea vises hver dag under festivalen og kan trygt sees om du får muligheten.  Dette var forreste den siste grunnen til at jeg så den i dag. Av erfaring vet jeg at om det er filmer som vises ofte er det like greit å få den unna først som sist,  hvis ikke havner du lett i kattepine senere når kabalen tetter seg til.

Helmax, Park, helmax!

«Helmax, Park, helmax!»

Avslutningen på kvelden  var den strålende The Thieves. Er du blant dem som synes alle asiater ser like ut så får du et problem med denne ensemble-filmen.  Historien er ikke spesielt original:  En kløktig mesterhjerne har lagt planene for et storkupp i Macau, og hyrer inn to ekspert-team med drevne kattetyver fra henholdsvis Kina og Korea.  Noe som gjenspeiles i filmen som er 4-språklig (kantonesisk, koreans, japansk og engelsk). Det er markante stilskifter melom typisk koreansk og hong-kong-kinesisk filmstil.  Ganske interessant for oss som liker film fra denne området.  Men la oss glemme alle spissfindighetene: Dette er en heisatur av høk over høk over høk over høk over høk… som fyller sine 2 timer+ til randen.

Og med det var første dag av Kosmorama 2013 over,  i morgen satser jeg på en ny 5-filmsrekke, med en solid spise&shoppe pause midtveis.   Første film ut er alt klokka 9, så her må vekkerklokka stilles!