H#1:AD – Wrestlemania29


Wrestlemania 29 (WWE)

Wrestlemania 29 (WWE)

Helgens Wrestlemania var som seg hør og bør et uhorvelig stort sirkus, med 80.000 fans på MetLife Stadion, og mange millioner rundt TV-skjermene verden rundet.  Og som i fjor var det er helt middelmådig show. Det var ingen store overraskelser (med ett unntak)  og som if jor viste det seg at de virkelige karamellene først kom på liveshowet dagen etter.

Fall-out RAW pleier alltid å være fyllt av blodfans langveisfra og de er mer kunnskapsrike, entusiastiske og smarky enn de vanlige tilskuerne,  noe som WWE er fullt klar over.  Men nok om RAW, jeg skal vie en egen artikkel til dem. Dette skal derimot være noen inntrykk fra selve juvelen i krona til Vinny.

Preshowet

Jeg droppet å se preshowet, og det var like greit.  The Miz ble kronet som ny Interkontinentalmester, etter et meget forglemmelig mesterskap for Wade Barretts del.  Som vi skal se,  mandag  fikk vi vte hvor lenge Adam var i Paradis.  Men la oss likevel ha i mente at dette betyr at The Miz er 4-0 på Wrestlemania.  Ikke så verst.

Believe!

WWE startet med et smell:  The Shield mot Justice Friends of America eller hva de nå kaller seg…  Heldigvis gikk det som det skulle.  The Shield er fortsatt ubeseiret, og etter kampen knocket Big Show ut de to lagkameratene sine i frustrasjon over at de ikke hadde brukt ham mer underveis i kampen. (Litt urettferdig for Sheamus kanskje, men thats them breaks.) Mange hadde spådd at det var Randy Orton som skulle turne heel her. Vi vet alle at han lengter etter det og mistrives i rollen som face,  så jeg håper det er WWEs måte å straffe ham for assorterte narkosaker og dårlig innstilling.  Det hadde vært herlig ironisk!

Kveldens sykeste spot var forøvrig Seth Rollins halseløse stup ut i barrikaden, At han ikke brakk nakken er et under,  eller tyder på at han er bygget av rågummi.

What he does!

WWE og Mark Henry har visst signert ny kontrakt!  For dette var en overraskels.  Jeg hadde spådd at vi ville få en no contest her,  sden jeg fryktet at et tap ville svekke Ryback for mye.  Men han fikk sjansen til å vise sin abnormale styrke etter at Henry hadde, med litt flaks, kapret seieren, så jeg tror han er helt trygg. Uansett, Mark Henry har en høy stjerne og er fremdeles en av de største monstrene WWE har i stallen. Det merkes  også på publikum, det går alltid et hørbart gisp gjennom salen når «Somebody gonna get their ass kicked» spiller opp.

Yes, yes, yes!

Daniel Bryan fikk omsider sitt «Wrestlemania moment» når han sammen med Kane suksessfullt forsvarte Tag-team beltene mot «Biggy&Ziggy». Selvsagt måtte de starte kampen med et hint til fjorårets 18-sekunders kamp, men det tok seg opp. Hell No er fortsatt populære hos publikum, og de gjorde stas på Bryan her.  Det har vært et underlig år for ham, men alt i alt skal han ikke klage!

Dance like nobody’s watching

Fandango fikk årets mest ekstravagante entre,  og Chris Jericho gjorde alt han kunne for å la gullgutten skinne.  Det ble ikke det fyrverkeriet jeg hadde håpet, men Fandango begynner å få ekte heat i stedet for x-pac heat og da er mye oppnådd!

No Ziggler

Det var en absolutt bra kamp mellom Alberto Del Rio og Jack Swagger, men den tapte en del på at resultatet lå klart fremme i dagen.  Opprinnelig hadde WWE kanskje tenkt på et tittelbytte, men Swagger torpederte de planen med full kraft når han valgte «røyk&race» før påske.  Mange hadde ønsket seg et cash-in fra Dolph Ziggler her, men når han tapte kampen sin tidligere på kvelden, og Del Rio dominerte såpass som han gjorde her var ikke det en aktuell problemstilling.

21-0

Jeg vet ikke hva det sier om produktet når kveldens beste kamp involverte en «pensjonist» som går en kamp i året. Det var et klokt valg å bruke CM Punk her, siden han er en mann for de store anledningene.  Undertaker så ut til å være i bedre form enn i fjorårets batalje med Trips. Han levde opp til kallenavnet sitt, for det var en fenomental kamp.  Noen Punk-fans sutret litt over at han ikke solgte de siste finisherene til Punk, men det var etter mitt syn sånn det skulle være. Taker har ikke noen Hulk-up, han bare revitaliseres og sender ett «nok er nok» blikk.  Så har han også styrken av å ha en unik finisher som ingen andre lenger får lov å bruke. (Selv om Punk har brutt den regelen en gang.)

Kveldens nest sykeste spot var albuen fra Punk ned på Taker på det spanske kommentatorbordet.  Bordet kollapset ikke som planlagt, og Punk kunne fryktelig ledd fått et hoftebrudd her! Det var og kult at WWE hadde hentet inn Living Color for å spille intromusikken til Punk live.  Det må være det største publikum det bandet har hatt på minst 25 år, kanskje noen gang!

Big boys

Jeg tror kampen mellom HHH og Brock Lesnar hadde oddsen mot seg.  For det første fikk Lesnar en hjernrystelse ganske tidlig i kampen.  (Selv om det tok noen minutter før den forplantet seg gjennom det tykke kraniet hans og sentralnervesystemet registrerte det.) For det andre var det ganske klart at HHH var booket som vinner. For det tredje hadde kampen utvilsomt trengt litt naturlig farge, og begge de to kunne tålt den påfølgende boten.  Sist men ikke minst, publikum fikk aldri den planlagte pustepausen mellom forrige storkamp og denne.

Årsaken til mangelen på pustepause?  WWE måtte stryke den planlagte kampen mellom Tons of Funk & The Funkadactyls mot Rhodes Scholars og The Bella Twins, fordi de lå etter skjema.

Hva sier det om tidsplansstyringen?  Du må droppe en kamp fra et FIRE TIMER langt show? Jeez,  bare fordi man skulle ha en drøss videopromoer,  dimlingene fra Special Olympics og musikk fra Paff Didley eller hva han nå kaller seg om dagen. Jeg banner på at en eller annen backstage fikk seg en ripe i lakken.  Eller stryk det,  i beste fall fikk han sparken, i verste fall fikk Vinny Mac han flådd levende til skrekk og advarsel før han konsumerte sjelen hans i en sky av svoveldamp og billig pyro.

Trøsten får være at det ikke akkurat var en klinisk kamp vi gikk glipp av. Den ble brukt på RAW i stedet, og Tons of Funk fikk debutert de nye matchende draktene sine der.  (Vent nå litt? Matchende drakter? Lagnavn? Mine damer og herrer, vi har fått oss et ekte tag team!)

Once in a lifetime, part 2

The Rock mot John Cena. Ja hva skal man si? Det var vel kanskje en bedre kamp enn fjorårets møte mellom de to.  The Rock rev løs et muskelfeste i magen 10 minutter ut i kampen,  så det skulle vel stilne alle spekulasjoner om at han er juiced opp til gjellene.  Det betyr kanskje at det er siste gang vi ser ham i ringen, siden det er et skremmeskudd med tanke på filmkarrieren.  WWE kan kanskje håpe at han snart skal spille noen roller der han må kvitte seg med litt muskelmasse og heller jobbe med kondisjonen.  (Ikke for det, han blåste ikke opp slik han gjorde mot Punk, så det er en bedring.)  Men uansett,  glad vi er ferdig med ham for en stund.

Oppsummering

Wrestlemania var i år som i fjor et show som ikke helt klarte å leve opp til forventningene,  selv om forventningene var litt lavere enn i fjor.  Uansett er det RAW kvelden etter som virkelig pleier å ta av, og det skal jeg skrive om i morgen.  Heng med!