H#1:AD – Blod, blindebukker og blasfemi.


Jeg liker å forestille meg at dette er et kjærestepar, og at de har en 3 timers biltur hjem sammen etter showet. (WWE)

Jeg liker å forestille meg at dette er et kjærestepar, et kjærestepar som har en 3 timers biltur hjem sammen etter showet. (WWE)

En lang uke har betydd at jeg har ikke har skrevet noe om ukas RAW.  Noe det absolutt fortjener. Kveldens Smackdowntema er SoMe, noe som er litt spesielt siden det er forhåndsinnspilt.  Og neste ukes RAW er et retro-show,  noe som pleier å være artig, men litt på utsiden av normal kontinuitet.

without further ado, høydepunktene fra ukas RAW:

Here comes the pain blood

U maked Bork Bleed? Bork look forward to hurting U! (WWE)

«U maked Bork Bleed? Bork look forward to hurting U!» (WWE)

Som forventet var «kampen» mellom Vinny Mac og Paul Heyman bare en unnskyldning for å la Brock Lesnar og HHH fly i tottene på hverandre, og sette opp sin feide for Wrestlemania.  Det kunne blitt ganske forglemmelig om det ikke var for Brocks evne til å blø som en stukken gris når han får en vennlig dytt i ringstolpen. Resultatet var en minneverdig start og 18 sting for å lukke hodebunnen til den gamle MMA-verdensmesteren.

Dolph Starmaker

Here to show the world (WWE)

Here to show the world! (WWE)

Det er ingen som har den samme evnen til å få frem det beste i motparten sin som MitB-holder Dolph Ziggler.  Ryback intet unntak.  Big E og AJ var som vanlig fornøyelige.  AJ intens og til å spise opp,  NXT-mesteren disintressert og fryktinngytende.

Blass-femisk

Det å sitere dikt for en tid tilbake fikk CM Punks fornærmelser til å gå høyt over hodet på Jerry Lawler.  «The King» antar jeg WWE kun beholder for bruke som en lakmustest for å sikre at vitser og promoer ikke blir for avansert for de dimmeste av fansen. For å gjøre det enklere så kom Punk like godt ut og sa i klertakst at han er guden for wrestling. Mye fnysing og harme fra pensjonisten med hjerteflimmer på kommentatorplass.  Jeg ser dette som starten på det jeg regner med blir CM Punks Wrestlemania-program.  Mot mannen som nylig ristet av seg ringrust på et house-show i Texas: Undertaker. For guder er ment å være udødelige, er det ikke?

Tann for tunge

Det PTP ikke visste var at veganere kan bruke ekkolokasjon! (WWE)

Det PTP ikke visste var at veganere kan bruke ekkolokasjon! (WWE)

Team Hell No krangler backstage, som vanlig.  Og de overgår hverandre i å begrave kveldens motstander Prime Time Players.  Uheldigvis for de to turtelduene så hører «Team Brickie» dem, og booker at de må holde tann for tunge.  Kane må ha en hånd på ryggen, og Daniel Bryan må ha bind for øynene.   Jeg må si at det beste med segmentet er dynamikken mellom Vickie Guerrero og Brad Maddox.  Kanskje de kan overta rollen som humoristisk element, så Bryan kan begynne å wrestle seriøst igjen?

Kampen var overraskende underholdende.  Takke være PTPs åpenbare slagplan, såvel som Bryans talent for å gjøre de dummeste utgangspunkt severdige.  Enten han holdt på å sette en no-lock på dommeren,  snuble i ringtauet eller angripe sin egen partner, solgte han «slåss i blinde» troverdig. Men det lover ikke akkurat bra for tag-team divisjonen dette…

I want to believe (in the Shield)

Do you know how I got these scars? (WWE)

«Do you know how I got these scars?» (WWE)

La Dean Ambrose ta mesteparten av snakkingen, vær så snill?  Roman Reigns ser bare rar ut om han gjør noe annet enn å skule eller brøle, og Seth Rollins er i beste fall middelmådig. Jeg regner med at Randy Orton nå skal ta opp hansken etter Chris Jericho og John Cena som Ryback og Sheamus partner i kampen mot Shield.  Håpet mitt er at det betyr at Shield kan vinne på storscenen, og Orton kan få ett etterlengtet heelturn.

Xenofobi

M-TV har stort sett skuffet som et verktøy for å spole opp interessen for Miz.  Men denne gangen visste det seg at «talkshowet» kan ha en funksjon, når det sørger for at to parter i en feide kan konfronteres under plausible omstendigheter. Jack Swagger har tyldigvis sluppet unna de verste straffene etter sin lille faux-pas. Det er jeg glad for.  Fordi omsider har WWE funnet en formel som fungerer for ham.  Han har utseende,  og han er en meget kapabel utøver i ringen, men han er ikke noen stor promomaskin.  Der fungerer Zeb Colter som den siste pusselspillbrikken som får det hele til å fremstå som et bra produkt.  Swagger som den aggressive og litt enkle «jocken» som er hjernevasket av den eldre, politisk tvilsomme, familievennen, er troverdig.

Det som skurret litt i mine ører var Alberto Del Rios respons.  Den amerikanske drømmen og alt der?  Virkelig? Det hadde vært langt bedre, og morsommere, og han hadde bare sett perpleks på Colter før han utbrøt:

Du vet jeg er en mangemillionær med en enorm plantasje hjemme i Mexico og et varehus fullt av eksklusive sportsbiler? Hva i huleste er det du snakker om?

«Du vet jeg er en mangemillionær med en enorm plantasje hjemme i Mexico og et varehus fullt av eksklusive sportsbiler? Hva i huleste er det du snakker om?» (WWE)

Grønn, av misunnelse eller nasjonalitet

Sheamus gjør narr av Wade Barretts birolle (under sitt egentlig navnt Stu Bennett) i filmen Dead Man Down.  Noe som ikke gir noen som helst mening.  Barrett har et poeng i at en rolle, uansett hvor liten den er, i en legitim Hollywood-film, er kulere enn ingen rolle.  Igjen fremstilles Sheamus som om han har personligheten til en 5-åring. Gud bedre jeg er lei av ham i alle andre roller enn fysisk i ringen…

Men hvorfor i alle dager gjør WWE narr av en film en av utøverne deres spillere i?  Har David Otunga noen særlig større rolle i «sin» film The Call?  Eller togulykken Marine3:Homefront som Miz spiller hovedrollen i. Teorien min er at enten har Wade fått en mindre rolle en WWE håpet på, og nå er låst til en avtale om trailervisninger og forsøker å gjøre det beste ut av det.  Eller de har begynt å komme til fonuft og planlegger å trekke seg ut av filmbransjen.

Remind me, how many movies have you starred in, Sheamus, and remember, cc-tv doesn't count (WWE)

«Remind me, how many movies have you starred in, Sheamus?  Cc-tv doesn’t count.» (WWE)

This.Is.Awesome.

CM Punk mot John Cena.  Det er ikke noe nytt, men når de har så god kjemi sammen så blir jeg ikke lei.  Selv om Cena vinner som spådd var den en snau halvtime med bunnsolid, toppkvalitets wrestling de leverte.  Det var som om de ville bevise at det var de to som burde hatt finalen på Wrestlemania.  Og de hadde virkelig gravd dypt i reportoaret. En Sit-out Powerbomb fra Cena var første eksempel på at de gikk utenfor komfortsonen sin.  CM Punk leverte så en ekte Piledriver, og ikke den tryggere Tombstone-versjonen Taker og Kane bruker.

Break a neck (WWE)

Skuespillere får gjerne høre «Break a neck» før de skal i aksjon, wrestlere tar det ofte litt bokstavelig (WWE)

Ja det en manøver som WWE egentlig har forbudt på grunn av risikoen involvert, men det var nok klarert med toppledelsen.  (Og det underbygger teorien om at Punk skal møte Taker…) Og avslutningen?  En Hurricarana fra Cena som åpnet forsvaret til Punk så han havnet i en AA, og 1-2-3.  Før det hadde de sparket ut av hverandres finishere.  Og nei, det var ikke en bra Hurricarana, men det er så langt utenfor det vanlige movesettet til Cena at det egentlig passet best at den var litt sloppy.  For det understreket historien de fortalte om to kamphaner som er så jevnbyrdige at de prøver absolutt alt i et fortvilet forsøk på å beseire hverandre.

Nearfall, after nearfall, after nearfall, after nearfall...

Nearfall, after nearfall, after nearfall, after nearfall… (WWE)

Jeg blir ikke overrasket om denne kampen trekkes frem som en av 2013s beste på slutten av året, i alle fall den beste om blir visst på gratis TV.

Så skal jeg heller bite i meg skuffelsen over at WWE igjen satser på Cena mot The Rock på ‘Mania.  For meg, og mange andre fans var det kampen som mandag som egentlig var kampen om WWE-tittelen, og den vant Cena «fortjent» etter den oppvisningen.

Enn så lenge ligger den på Youtube, se den mens du kan!