Menn som ikke er menn


Svenske Stieg Larsson bok om Menn som hater kvinner kom alt i 2005. Her Noomi Rapace som Lisbeth Salander

Svenske Stieg Larsson bok om «Menn som hater kvinner» kom alt i 2005. (Noomi Rapace som Lisbeth Salander)

Det begynte med en dokumentar på SVT, der profilerte svenske kvinner,  journalister, politikere og samfunnsdebattanter, sto fram med noe av alt det hatet og ufinhetene som skyller inn over dem i kommentarfelt, innbokser og via andre kanaler.  det visste seg fort at det ikke bare var våre venner i øst som slet med dette: Norske kvinner opplever mye det samme.

Nettroll har eksistert lenger enn internett,  i «gamle dager» var det kanskje via brevpost eller anonyme telefonoppringninger de fikk utløp for sitt irrasjonelle sinne.  Og det er ikke selvsagt ikke bare kvinner som opplever dette.  Men det spesielle er i hvor stor grad truslene er seksualiserte, og i langt større grad dreier seg om målene for angrepets utseende og kjønn.

Hvor var alle disse taperne i gamle dager egentlig?  De som ønsker død, smerte og fornedrelse over kvinner som viser seg som intelligente, ressurssterke og velartikulerte? Står det så dårlig til med så mange menn?  For det er jaggu ikke mange kvinner som offentliggjør sin egen manglende intelligens og kompetanse under fullt navn (via Facebook) på avisenes nettdebatter. 

Ironisk nok måtte Aftenposten stenge debattfeltet under den opprinnelige artikkelen. På en side bekrefter det jo at problemet er der.  På den andre siden undergraver det argumentet om at trollene sprekker om de kommer frem i lyset. For øyensynlig er det en solid mengde idioter som ikke kan ta et hint om de så for det overlevert i bredformat og fire farger…

Hvem er det egentlig som har sviktet?  Er det lærere og skoleverket?  Foreldre eller foresatte?  Eller er det rett og slett bare elendig genetisk utgangspunkt? Teorien om det siste er selvsagt besnærende,  for det kan forklare hvorfor disse mennene har havnet slik på defensiven.  For første gang i historien er nemlig deres sjanser for å forplante seg, og dermed videreføre sine misogyniske gener, torpedert og sunket til bunns.  Kvinner flest vil jo ikke røre ved dem med 5 meters ildtang. Selv om likestillingen ikke er helt i mål, er dermed muligheten for å «etablere seg med» en kvinne litt som Tyskland «etablerte seg med» Østerrike via Anschluß i 1938 , ikke lenger en lovlig og akseptert mulighet.

Dessuten er det tydelig at det er et catch 22 ute å går også.  For ikke lønner det seg å holde kjeft og gjøre seg usynlig.  For selv om det reduserer risikoen for hatmeldinger,  så betyr det og at de kan skyte en hvit pinn etter en rakettkarriere.  I konkurranse med guttevalper som er verdensmestre inntil det motsatte er bevist, må man ha spisse albuer.  (Og vips så dukker formådde nettroll opp og  sutrer over at de er utklasset og utmanøvrert av langt dyktigere kvinner.) Det hjelper selvsagt ikke at mange av de flinkeste kvinnene pådrar seg flink-pike-syndromet i ung alder.  Skal det være slik at de må jobbe dobbelt så hard for å ansees som  likeverdige?

Jeg ser at det siste tilskuddet i ordskiftet er Svein Egil Omdal som har oppdatert Rudyard Kiplins «If» til en ny tidsalder.

Selv om jeg ikke ar noe i mot Rudyard Kipling, på tross av White mans burden så trenger vi egentlig ikke å omskrive noe som helst,  vi kan bare ta utgangspunkt i en stødigere definisjon.  Nemlig Robert Heinlein som lar sin karakter Lazarus Long oppsummer hva som kjennertegner et kompetet menneske.  (Og merk,  ikke «mann»,  ikke «kvinne»;  menneske…)

«A human being should be able to change a diaper, plan an invasion, butcher a hog, conn a ship, design a building, write a sonnet, balance accounts, build a wall, set a bone, comfort the dying, take orders, give orders, cooperate, act alone, solve equations, analyze a new problem, pitch manure, program a computer, cook a tasty meal, fight efficiently, die gallantly.  Specialization is for insects

Og vi trenger vel strengt tatt ikke disse i nettdebattene og det offentlige ordskiftet?

Vi trenger vel strengt tatt ikke disse i nettdebattene og det offentlige ordskiftet…

Jeg tror vi aldri helt vil klare å fjerne disse insektene, så lenge vi opprettholder tanken på at «kjønn»  overstyrer en lang rekke andre parametre.  Betyr det at vi egentlig lager ris til egen bak så lenge vi driver kjønnskvotering for eksempel?  På mange måter ja.  Fordi det gir argumentasjon til de munnpusterne som lever i troen på at de forfordeles siden kvinner kvoteres inn. Om kvinner er like kapable og mangslugne som menn (slik jeg tror det er), så vil naturligvis kvotering være bortkastet.  Problemet er at det tar tid å gjennomføre et paradigmeskifte,  der «good ol’ boys»  som ser på jenter som en mellomting mellom et leketøy, pynt og husgeråd dør ut, og på samme tid kvinner og jenter innser at man må være «om seg og for seg for å få noe i seg og på seg».  Med andre ord,  «snill pike»-syndromet må vekk.

Kvinner: Om du tror at det å flagge intelligense, kompetanse og ambisjoner går på bekostning av femininitet,  glem det.  Det er ingenting som er så tiltrekkende som selvsikkerhet!