Nytt prosjekt: Airfix Bf109G-6 Suomen Ilmavoimat


Airfix  har draget på å lage stilige illustrasjoner, selv om de ikke alltid er historisk korrekte

Airfix har draget på å lage stilige illustrasjoner, selv om de ikke alltid er historisk korrekte

Med Spitfiren vel installert på hylla (minner meg om at jeg snart må kjøpe ett glasskap) kunne jeg rydde plass på arbeidsbordet for ett nytt prosjekt. Som jeg lovet skal vi over Østersjøen til våre venner Monty Pythons favoritt-land i Norden: Finland.

Flyet

Messerschmitt Bf109 var Tysklands motstykke til Spitfiren.  Uhyre avansert ved krigens start, men solid forbigått av nye modeller før krigens slutt, men likevel holdt i produksjon hele veien takket være stadige nyvinninger og forbedringer. Typebetegnelsen var «Bf» fordi produsenten opprinnelig het «Bayerische Flugzeugwerke«og først i 1938, etter at de to berømte flyene med RLM-prototypkode 109 og 110 var akseptert for produksjon, tok navnet til sin sjefskonstruktør: Willy Messerschmitt.

Det var et lite, raskt fly som tok syvmilssteg i den tekniske utviklingen når det kom, og det fikk sin ilddåp i den tyske «frivillige» Condor-legionen som kjempet på facistenes side under den spanske borgerkrigen.

Det kom ulike serier med Bf109-typer.  Den første store endringen kom med E (Emil)-serien, som så en kraftig oppgradert motor i form av Daimler Benz DB601 på over 1000 hestekrefter, kraftigere bestykning og økt rekkevidde.

En restaurert Bf109G-4 med sivile kjennetegn D-FWME (Wikipedia)

Det finnes ikke så mange flygedyktige 109’er igjen.
Denne Bf109G-4’en flyr i Tyskland med sivile kjennetegn D-FWME (Wikipedia)

I 1941 ble E-serien erstattet i jagerflyrollen av F (Friedrich)-serien, som igjen ble erstattet av G (Gustav)-serien fra midten av 1942. Den siste forbedringen var i form av K (Kurfürst)-serien som ble introdusert mot slutten av 1944.  Med over 2000 hestekrefter, aerodynamiske forbedringer og en forsterket ramme var dette den ypperste 109’en Messerschmitt leverte.

Messerschmitt  utviklet også en del såkalte Umbau-Bausätze (populært forkortet Umbau) og Rüstsätze.  Det første var fabrikkmonterte «oppgraderings-pakker». De kan gjenkjennes ved at typebetegnelsen får tilføyelsen /U-«tall».  (Eller for forvirringens skyld  /R-«tall» for Rüstzustand)  Rüstsätze derimot var oppgraderings-sett som kunne ettermonteres i feltet.

Krigsslutt betød ikke enden for produksjonen av Messerschmitt 109.  Tsjekkiske Avia  produserte den som Avia S-99 og S-199, mellom 1946 og 1949.  Ironisk nok var S-199 den første modellen som ble kjøpt av det nystartede israleske flyvåpenet!  (Det offisielle navnet på typen der var Sakeen -«kniv» på hebraisk-  men det ble også kalt Messer,  som praktisk nok betyr «kniv» på tysk og jiddish.)

I Sveits bygget Dornier-Werke 8 109E’er i 1946 på lisens, og boltet like godt sammen et niende fly av deler som ble til overs.

Det finnes nemlig ikke så mange flygedyktige 109'er igjen. Denne G-6 modellen opereres av det britiske Battle of Britain Memorial Flight

Denne pent restaurerte G-6 modellen opereres av det britiske Battle of Britain Memorial Flight (Wikipedia)

Spanske Hispano Aviacion i Spania bygget sine  HA-1112 Tripala and Buchon, i praksis Bf109G-2 modeller med henholdsvis franske Hispano-Suiza motorer, og  britiske Rolls Royce Merlin motorer (med andre ord den samme motoren som ble berømt i Spitfiren og den amerikanske P-51 Mustangen). Produksjonen startet først i 1951, og de tjenestegjorde helt til midten av 60-tallet, før de senere har blitt gjengangere som «stand ins» for sitt tyske opphav i ulike filmer.  (Ikke helt overbevisende siden motorkonfigurasjonen avslører dem.)

Byggesettet

Dette settet ble sluppet i 2009 og er typisk «Ny-Airfix».  Men noen viderverdigheter er det.  For det første er cockpiten usedvanlig spartansk. Det minner egentlig mest av alt om de gode gamle Matchbox-settene.  Jeg lager en instrumentpanel fra bunnen av med epoxy-putty, og plasserer pilotfiguren i setet, og da skulle det fungere med lukket cockpit-tak, men det er litt snedig.  Ellers har heller ikke denne modellen stensiler på dekalarket (uten at det er noe problem for versjonen jeg vil bygge).

Dekalene er det  Cartograf  som har trykket om jeg ikke tar helt feil!

Dekalene er det Cartograf som har trykket om jeg ikke tar helt feil!

Til gjengjeld får du tre ulike skjemaer å velge mellom.  I tillegg til den finske som dekorerer esken, en tysk maskin og en italiensk maskin.

Jeg liker fargeskjemaer som avslører en broget fortid

Jeg liker fargeskjemaer som avslører en broget fortid

Den siste er også ganske artig siden det er en maskin som bærer tydelige tegn på å ha vært i tysk tjeneste før den ble sendt til spaghettiland.  De tyske nasjonalmerkene er hastig malt over og assorterte italienske symboler tilføyd.  I skala 1:48 hadde nok dette vært et artig prosjekt, men i 1:72 kan det fort bli litt rotete.

Galland-cockpit til venstre, oppkalt etter flygeresset gav det bedre utsyn.

Galland-cockpit til venstre, gav bedre utsyn og er oppkalt etter flygeresset Adolf Galland såklart.

I settet er det det nok deler til at du kan velge mellom vanlig eller «Galland» cockpit-glass; vanlig eller tropisk luftfilter, raketter, bomber eller kanoner under vingene; og sentral bombe eller dropptank.  Problemet med de to siste valgene er at du må frem med putty og sandpapir om du vil ha helt ren underside på modellen, siden festepunkt er støpt inn i vingene.

Uansett betyr det at en del deler havner i reservedelsesken til bruk ved et senere prosjekt.

Flyet jeg bygger: MT-422

En kunstners tolkning

En kunstners tolkning: Utstyrt med Galland-cockpit, vanlig luftfilter og ingen kanoner under vingene… 

Jeg hadde som sagt bestemt meg for det første skjemavalget Airfix inkluderte.  Maskinen med finske kjennetegn MT-422 som opererte fra Utsi i Finland i 1942.  Finnene hadde underkrigen bestilt 162 maskiner fra tyskland (48 G-2, 111 G-6s  og 3 G-8s) Tre gikk tapt under levering, men det betyr at ikke mindre enn 159 Bf109G operertet med blå hakekors.  Kampene mot sovjetrussiske styrker førte selvsagt til en del tap, men det var fortsatt en anseelig mengde Messerschmitter i operativ stand i Finland når freden kom. Finnene kalte dem «Mersu», opprinnelig et slengnavn på Merchedes-luksusbiler fra mellomkrigstiden. (Litt som «Mersje» her til lands.)

Airfix oppgir riktignok malingkodene for svart og grå, men fargene på tegningen er umiskjennelig mørkegrønn og lyseblå

Airfix oppgir riktignok malingkodene for svart og grå, men fargene på tegningen er umiskjennelig mørkegrønn og lyseblå (Scan fra Armorama)

Så med motstridende informasjon, var det på tide å begynne å grave litt.  Heldigvis er internettet et fint sted sånn sett, særlig når google-translate lar deg søke opp stoff på språk du ikke behersker (som finsk.)

Det vi vet om MT-422 var at det ble levert til  1/HLeLv 34, altså 34. skavdron i Finland, 30. april 1944.  18 juni 1947 ble det overført til HLeLv 31 hvor det tjenestegjorde  frem til 14 januar 1954.  MT-422 tilhører en gruppe på fem Bf109s som ble overhalt i 1946. Tre av dem (MT-422, -466 og -490) ble da malt i finsk kamoflasje: grønn og svart over enten lys blå eller lys grå.  Hvilke farge maskinen hadde før det er usikkert,  det kan godt ha vært den opprinnelige tyske fabrikk-finishen.

Aller først fant jeg en oversikt over de offisielle finske fargene:

Slike oversikter er gull verd for modellbyggere, og restauratører selvsagt.

Slike oversikter er gull verd for modellbyggere, og restauratører selvsagt.

Så gjaldt det å finne ut av denne utypiske haikjeften.  Litt leting og graving avslørte at piloten som opererte dette flyet i 1948, var  en herre ved navn Börje Hielm, som da var 21 år.  (Han ble senere medlem nr 1 av den finske avdelingen av IMPS  – International Plastic Modeler’s Society, snakk om å slutte ringen!Börje søkte sin overordnene om lov til å pynte maskinen sin med en haikjeft, noe han fikk.  Uheldigvis gikk det bare noen måneder før de høyeherrer i luftvåpenet skulle komme på inspeksjon. Siden en maskin med en diger haikjeft hadde stukket seg ut, fikk Börje valget mellom å male haikjeft på resten av maskinene på flystasjonen, eller male om sin egen.  Han valgte dessverre det siste.

Bilde av haikjeften fra en gammel finsk bok, funnet på et finsk nettforum

Bilde av haikjeften fra en gammel bok, funnet på et finsk nettforum

Så til flaggermusgrafittien.  Denne ble påført sommeren 1948, når skvadronen ble redesignert som en nattjager-skvadron. Altså etter at haikjeften skulle være fjernet.  Meeeeen så kan det selvsagt hende at friskusen Hielm kastet seg over pensel og maling igjen etter at toppledelsen hadde dratt sin kos. (Siden han presumptivt hadde en stående tillatelse til å pynte maskinen.)  Med andre ord,  det kan hende jeg tar meg en kunstnerisk frihet her.  I samme ånden kan det hende jeg velger en  lysegrå underside, mest av alt for å få litt variasjon i samlingen.  (Blir mye blånyanser i sene tyske fargeskjemaer.) Airfix tok i alle fall hardt i når de pyntet boksen med intet mindre enn 3 haikjeft-gustaver.

Som nevnt er det en del valgmuligheter i byggesettet,  noen valg er ganske enkle, andre litt mer tricky:  Alle referanser sier at maskinen hadde det såkalte «trope-filteret», og skal jeg tro noen bilder jeg har funnet på nett, hadde MT-422 den tradisjonelle formen for cockpit-ramme. Nattjagere driver ikke med bombetokt, så det blir en dropptank på senterlinjen.

Men hva skulle jeg plassere under vingene? Vel igjen fant jeg et svar ved å lete litt. De finske maskinene fløy nemlig på denne tiden uten kanonene montert. Men som nattjagere hadde de blitt levert med Rüstsatz VI (to MG 151/20 mm kanoner montert under vingene.)  Det aerodynamiske kanonhuset måtte beholdes, så kanonene kunne monteres tilbake ved behov.

Dermed må det en aldri så liten ombygging til.  (I praksis bare å klippe av kanonløpet og drille opp et lite hull i stedet. )

Så dermed er det bare å skride til verket, og lage en særpreget og ganske fargerik etterkrigsmaskin.  Det har nesten blitt et eget subtema i samlingen min det: Maskiner fra 2 verdenskrig i etterkrigs-versjoner.  (Jeg har for sikkerhet en  Spitfire F Mk.22 liggende i stashet…)