Ferdigbygget: Airfix Fw 189 Uhu 1:72


En Fw 189 fra østfronten i 1943

En Fw 189 fra østfronten i 1943

Før jul så slo jeg til med noen små innkjøp for å ha en alternativ julekalender. Det tok litt lenger tid enn jeg planla, men siden jeg er tilbake i byen var det på tide å få ryddet arbeidsbordet. Dermed ble innspurten gjort på flyet.

Byggesettet

001

Storken på cockpiten var merket til denne Staffelen

Som nevnt er dette en god gammel traver, der støpeformene startet sitt liv på slutten av 60-tallet. Men det er fortsatt et OK sett.  Airfix gjorde godt arbeid når de laget formene, og resultatet er umiskjennelig en Fw189 A-1. Det var lite flash, men det er lett å se at dette er gamle støpeformer. Panellinjene er hevet og det er absurd solide naglerekker.  Heldigvis kan det løses med en runde med slipepapir.  

Cockpiten var en utfordring å montere, og det er ikke så lett å se mannskapet bak de t alt for tykke glasset. (Men de er der!)

Cockpiten var en utfordring å montere, og det er ikke så lett å se mannskapet bak det alt for tykke glasset.
(Men de er der!)

Det er noen utstøtningsmerker, men stort sett på områder som ikke synes når modellen er ferdig. Det er også tydelig at Airfix har tatt seg noen friheter når det designet interiøret i cockpitten.  «Heldigvis» er ikke det så synlig bak de kjempetykke gjennomsiktige delene.  På plussiden passer delene stort sett godt sammen, og det er gjort mange smarte tekniske løsninger. For eksempel bygges landingsstellet i en løst kar ferdig med understellsdekslene ferdigstøpt. Dermed slipper du å bekymre deg for å få de i rett vinkel, og det er bare å montere inn den ferdige enheten til slutt.

Et bilde fra den siden der halen er fullført

Et bilde fra den siden der halen er «fullført»

Det er og tydelig at dekalene er printet av Cartograf. De er tynne, uten noe overskytende film, eller forskyvelser mellom fargene.  Og de er opake så det var null stress.  Eneste aberet var at at som vanlig for Airfix var det ingen hakekors.  Jeg hadde noen gamle Tamiya-merker.  Det ene var dessverre skadet (må ha bli fuktet i vanvare når jeg brukte de andre merkene på det arket, men jeg fikk nå på ett, og har noen generiske tyske merker på vei i posten fra Tjekkia, så kan heller supplere senere.

Malingen er som vanlig akrylfarger fra diverse produsenter, hele modellen fikk en liten wash med umbra.

Jeg brukte ikke noe tid på oppgradering av settet, siden det her skal være en typisk 3′ modell  (den skal se bra ut på en meters hold, ikke detaljgranskes). Det eneste jeg gjorde var å bore opp eksosrørene som bare var markert med små opphøyninger.

Orginalen

Et av de mest berømte bildene av en Fw189 på tokt et sted over østfronten

Et av de mest berømte bildene av en Fw189 på tokt et sted over østfronten

Focke Wulf 189 Uhu («Ugle» på tysk)  var et tysk tomotors  tremanns rekognoseringsbombefly som ble fløyet første gang i 1938 og ble produsert frem til 1943. I alt 864 fly ble laget, og det ble primært brukt av tyske Luftwaffe, i tillegg til det ungarske og slovakiske luftvåpenet. Noen eksemplare ble og brukt av det bulgarske, rumenske og pro-allierte slovakiske luftvåpenet.  Og etter krigen ble noen faktisk brukt av det norske luftforsvaret!

Byggesettet inneholdt vannmerker for en slovakisk modell men jeg valgte det tyske alternativet. (De slovakiske merkene er tatt vare på til bruk på et senere prosjekt.)

Tyskerne var tidlig ute med fargefilm, men fargegjengivelsen er ikke alltid helt å stole på, på så gamle bilder

Tyskerne var tidlig ute med fargefilm, men fargegjengivelsen er ikke alltid helt å stole på, på så gamle bilder

Den tyske modellen var nemlig Fw 189 V7+1H (Werk Nr. 2100), of 1/Nahaufklärungsgruppe 10 som fløy fra Pontsalenjoki i Finland.  Dette flyet ble i mai 1943 skutt ned av russiske Hawker Hurricane jagerfly mens det var på tokt for å fotografere en russisk flystasjon.  Fw’en stupte ned fra 20000 fot i et forsøk på å unnslippe, men på grunn av skadene det hadde fått klarte det ikke trekke opp i tide og traff tretoppene.  Piloten Lothar Mothes overlevde og klarte å komme seg tilbake til vennligsinnede tropper etter to ukers strabaser, de to andre medlemmene var ikke like heldige.  Observatøren døde momentant, mens sistemann omkom av blødninger etter styrten.

Den spesielle åpne løsningen for halskytteren kommer godt frem her.

Den spesielle åpne løsningen for halskytteren kommer godt frem her.

I og for seg ikke en veldig spesiell historie.  Det spesielle er at flyet ble reddet i 1991 etter å ha ligget nesten 50 år i de dype russiske skoger.  Det ble tatt vare på at britiske entusiaster og er i dag verdens eneste gjenstående Fw 189.  Og det syntes jeg var en god grunn til å velge å bygge akkurat dette flyet!

Et ganske spesielt flydesign. Men dobbelthale-design var ikke så uvanlig på 40-tallet.

Dobbelthale-design var ikke så uvanlig på 40-tallet.

Det var den berømte konstruktøren Kurt Tank som stod bak designet.

Det var den berømte konstruktøren Kurt Tank som stod bak designet.

Tatt fra nesten samme vinkel som det første bildet av modellen!

Tatt fra nesten samme vinkel som det første bildet av modellen!