Drømmetydning? (1)


Forrige natta våkna jeg og hadde drømt en kjempeidé.  Problemet var at når morgenen kom, så hadde jeg selvsagt glemt hele greia.

...ikke hadde jeg en sånn for hånden heller

…ikke hadde jeg en sånn for hånden heller.

Så i natt bestemte jeg meg for å ha penn og papir  på nattbordet. Jeg er litt usikker på om det var en strålende plan.  Her er i hvert fall et sammendrag av hva underbevisstheten min drev med i natt: (Jeg har vagt anonymisert de impliserte.)

Det var sommerfest i NSO (Norsk Studentorganisasjon)  som foregikk dels på et kontor,  dels hjemme i leiligheten til Martig G. Den lå spennende nok i 3. etasje inne i Akershus festning. Man måtte over selve murene (som lignet på festningsmurene i Gamlebyen i Fredrikstad) for å komme inn.  Det var via et skikkelig skaberrakkel av en rusten jern-spiraltrapp. «Litt vanskelig med store sofaer og sånn når jeg flyttet inn» i følge verten.  Leiligheten lå vegg i vegg med restaureringsatelieret til den store middelalderkatedralen som lå litt nede i gata.

Det var mye kjentfolk, selv om jeg ikke husker alle nå i i skrivende stund.  En ting jeg husker var at det visste seg at Silje M. hadde felles slekt med Martin på Sørlandet.  Hun trodde egentlig det var et bryllup hun var invitert i, så hun hadde bare med seg vodka, heldigvis kunne jeg gi henne noen øl fra den digre kjølebagen min.  «Den må jo være tom før jeg skal ha den med på flyet».

På NSO-kontoret, som lå oppe på et lite loft, skulle vi spille brettspill, og jeg hadde med noen forskjellige å velge mellom.  Ingjerd L. skulle ha regelforklaring for «Oslospillet». Spillebrettet var et bilde av Carl Johans gate der alle bygningene hadde forskjellig farge.  Hun trodde det var som Risk,  men som Eirik U. påpekte: «Siden Slottet lå midt ute i Oslofjorden ville det være vanskelig å forsvare seg for angrep om det hadde betydning hva som lå ved siden av hverandre.»   Dessverre hadde jeg regelheftet liggende i den andre anorakken som lå igjen hos Martin. Torun H. ble veldig oppgitt over at Ingjerd ikke kunne reglene, men Fabian Stang syntes det var veldig artig selv om han tapte.

Men så måtte jeg hjelpe Linda F.  siden vesken hennes var borte.  Vi måtte nemlig til et lite kontor på andre siden av byen der hun kunne ringe hjem og si i fra at hun ikke kunne komme til avtalt tid.  Underveis kom vi på at jeg hadde en mobil vi kunne ringe fra så samboeren hennes ikke ble redd.  Dessverre kom vi bare til svareren hans:  «Siden det er er eksamenstid og jeg må til California i begravelsen til min mor, så kan jeg ikke ta telefonen, men det er ikke så farlig, jeg skal ikke ha noe.»

Det endte derfor med at vi dro for å kjøpe med frokost hjem til leiligheten og nachspielet. Det gjorde vi på den to-etasjers delikatesse- og fiskebutikken til Ibrahim Mansour som lå nederst på Champs Elysee.   Der kjøpte vi østers og grove chiabattaer med kamskjell.  (Han hadde visst solgt Sesam, men det var sesamfrø på chiabattaen i alle fall.) Det var noen kunder som klaget på at de brukte halvstekte bakevarer fra Eldorado, men fra toppen av en høy gardintrapp påpekte Ibrahim at da var det alltid varme og ferske varer, selv nå klokken 6 om morgenen.  Vi brydde oss ikke, siden de hadde Coca Cola, og vi kunne ta med hele sølvfatet med østers.  «Det er sikkert verd det når det bare koster 120 kroner, selv om jeg ikke er så glad i østers egentlig»  sa Linda, så da gjorde vi det.

Vel tilbake i leiligheten, oppdaget jeg at spillene lå igjen på kontoret.  André A. C.  lovet at styret i NSO skulle ta dem med oppover til Trondheim når de skulle følge Kong Harald den veien i slutten av uka. Så da kunne vi synke ned i den enorme sorte skinnsofaen og spise sjømat. Jeg likevel jo ikke kom til å rekke flyet, fordi det var søndag så trikkene og bussene ikke gikk.  Heldigvis var været fint, med strålende sol hele natten.

Kanskje egentlig det er like greit at jeg ikke husker mer av hva jeg drømmer om natta, egentlig?