H#1:AD – Dyrkjøpt lærdom fra Smackdown 2. november


Sólo su  luchador vecindario amigable (WWE)

Det ble litt omstokk i arbeidsturnus, og en semesteroppgave på si, så Smackdown ble først fortært i går.  Som alltid er det jo ett og annet å legge seg på hjertet.  Som vanlig var det JBL og Josh Mathews som turnerte mikrofonene.  Og til ære for Josh har jeg debutert en ny fast spalte (se neders i artikkelen). Det vil si, den ble snikintrodusert tidligere, men-men.

Men la oss skride til verket,  hva hadde Smackdown å by på før gjengen setter kursen over til Merry Old England?

Sin Cara har betalt strømregningen

»Millions of Pesos, millions of pesos!» (WWE)

I hvert fall er vi kvitt tussmørket Sin Cara har ferdes i singelkamper siden han debuterte.  Det virket jo som en genial ide:  La oss ta mexikaneren som er vant til en helt annen wrestlingstil og ikke snakker engelsk , utstyre ham med en maske som begrenser synet maksimalt og la ham kun wrestle i stemningslys…  Ikke rart stakkaren har fått et grumsete rykte for botching.

De er inne på rett spor nå som de lar Rey Mysterio fungere som oversetter og mentor.  De er på enda rettere spor når de kultiverer en feide mellom luchadorene og Prime Time Players.  Et bevis på hvilke sjumilssteg tag-team divisjonen har tatt de seneste månedene!

Wade Barrett har betalt renseriregningen

»Show me the money!» (WWE)

I alle fall er den enorme jakkefrakken tilbake.  Det er greit av de i større grad har tweeket Wade Barrett sin gimmick som nevekjemper, men han er fortsatt en erkeengelsk bølle. At det var han som trakk det lengste strået mot Randy Orton fungerer for meg.  Han har kanskje ikke en skikkelig feide, ennå, men i mellomtiden spretter han rundt som en destruktiv pingpongball som sprer blåveis og fordervelse hvor enn han dukker opp.  I mangel av noe bedre kan han rendyrkes som en «go-to-guy» for heels som trenger å bedre oddsene i sine egne feider.  Hele grunntanken er jo at han slåss for penger…

WWE liker Anime

私のホバークラフトはウナギの完全である (WWE)

Hvordan kan man ellers forklare singel-pushet til Justin Gabriel?  Jeg vet han er sør-afrikanere, men hele fyren , fra sveis til antrekk og fremferd, skriker japanske popkultur. Eneste måten å gjøre ham japanskere (Er det et ord? Det er det nå!) hadde involvert tentakler og jenter i skoleuniform. Kampen mot R-Truth bar preg av at den mest av alt var et resultat av at WWE ville ha begge på skjermen men egentlig ikke hadde noe fornuftig å bruke dem til.

Khali får Otunga til å virke som en dyktig wrestler

Gi opp David, alt under hofteleddet til Khali er massiv malmfuru! (WWE)

Det beste jeg kan si om denne kampen var at det i det minste var morsomt å se foranledningen: David Otunga blir først blir irrettesatt som en uforbederlig spyttslikker av Booker T og spruter ned Natlaya med kaffe når han får vite straffen.  Når han så hinter om at hun ser bedre ut med våt t-skjorte, får han en fortjent ørefik og kaffen går ut over Teddy Long…  Alt som ender med en ydmyket Teddy er pluss i boka.

Det er jo hyggelig at Khali har kommet seg etter hjerneoperasjonen, men han fører seg fortsatt som Frankensteins monster i slow-motion i ringen. Det er synd å si det, men når du får David Otunga til å virke som en luchador er det på tide å sette støvlene på hylla…

Matt Striker må ta oppvasken

Slagsmål-backstage har en tendens til å bli veldig teatralske. Møbler og remedier er behendig satt frem så man omtrent kan gjette hvordan det vil utvikle seg, og utøverne virker alt for koreograferte.  Så ikke når Randy Orton braket sammen med Alberto Del Rio. Det virketmye mer overbevisende.  Delvis fordi de to har en strålende kjemi, delvis fordi slagsmålet fant sted i det som antagelig var spiseplassen som ble brukt før showet for gjengen backstage og delvis på grunn av Ricardo Rodriguez.   Jeg er ganske sikker på at å helle skoldhet mat over en stakkar ikke er PG, men det driter jeg (og tydligvis WWE) i. En smart detalj var at ADR først prøvde plukke opp kjelen men slapp den småbannende siden den var varm, før Orton plukket den opp med servietter som grytekluter,  før innholdet selvsagt havnet på en skrikende Rodriguez…

»Pero yo soy alérgica a chile!» (WWE)

Kronen på verket var når Matt Striker som hadde startet sekvensen med å forsøke å intervjue Del Rio, og forsøkte å avslutte med å intervjue Orton, havnen på hodet i kakefatet til 3MBs store underholdning!

Show-Miz holder fortsatt mål

En ubrukelig åpningspromo resulterte i en helt grei main event.  De gamle tag-team mestrene Show-Miz mot Sheamus og Kofi Kingston.  Dynamikken har endret seg nå som Show har grodd ett par grapefrukter, og han bosset Miz rundt som  en matlei far på handletur  med en uskikkelig femåring. Sheamus hadde null fokus på kampen, og Kofi bringer lite til bordet bortsett fra en gode sjanse på amerikansk rekord i høydesprang uten tilløp.

Show kjeder seg og avslutter hele tragedien med en rett høyre (WWE)

Show gikk altså fort lei. Han  knocket ghaneseren mens dommeren var opptatt med Sheamus, og lot Miz ta hjem seieren 1-2-3. Miz feriet som om han hadde vunnet WWE-tittelen igjen, mens Show ga alt mulig inntrykk for at han ga komplett faen i hele kampen.  Kofi så stjerner og Sheamus gjorde som han pleier og delte ut et Brogue kick lenge etter at kampen var over.

(For Josh) Dagens wrestlingterm: Rubber match

Ikke spesielt vanskelig å finne bilder det Josh ser himmelfallen ut (WWE)

Det har blitt en tradisjon på Smackdown at Josh Mathews avslører at han ikke kan noe som helst om wrestling, og så blir belært av en oppgitt JBL.  For to uker siden var det Lumberjack-match som han ikke forstod reglene til. Denne gang var det begrepet «rubber match» som voldet besvær.

Så for Josh (og dere andre som lurer):  En rubbermatch i wrestling er en «finale»  mellom to wrestlere som har vunnet hver sin kamp når de har møttes.  En uformell «best av tre» med andre ord, som gjerne avgjør hvem som rykker opp i hierarkiet. For opphavet til uttrykket generelt, henleder jeg interesserte lesere hit.