Ferdigbygget: Tamiya Me262A og Me163B Skala 1:100


Me262A og Me 163B

De med veldig god hukommelse husker kanskje at jeg i mars kjøpte et Tamiya-byggesett av to av Tysklands mest avanserte jagere fra 2. verdenskrig.

Vel  det ble startet opp, stort sett bygget ferdig og  sparklet og grunnet. Men så var det flyttesjau  og sommerferie, og de ble liggende nedpakket inntil for en uke siden. Da fant jeg dem frem, spisset penselen og skred til verket.

Nowotnys siste maskin

Noen ord om prototypene.  Me262’en er malt opp som en mulig fremstilling  av «Hvit 8», maskinen Walter Nowotny  fløy 8 november 1944 da han ble ble skutt ned og drept i kamp over Tyskland. Han rapporterte til basen at han hadde skutt ned en P-51 Mustang eskortejager og en B-24 Liberator 4-motors bombefly, før han meldte at han var truffet i en av motorene. Det siste basen hørte var en sprakete melding på ett ord: «Brenner».  Nowotny ledet på dette tidspunktet «Kommando Nowotny», en spesialenhet som utviklet strategier for bruk av den nye jetjageren.  Likevel fløy han sitt siste oppdrag mutters alene, etter å ha blitt forsinket når vingmannen hans fikk motorhavari like før avgang. De to andre maskinene de etter planen skulle fly sammen med hadde alt trukket seg tilbake, tomme for ammunisjon og med mange kulehull fra amerikanske mitraljøser, før Nowotny ankom valplassen.

Jeg sier det er en mulig fremstilling, side det finnes til dels ulike beskrivelser av hvordan maskinen var lakkert.  Siden det er umulig å fastlå 100 % sikkert hvordan maskinen så ut valgte jeg et kompromiss: Den litt improviserte flekk-kamoflasjen som nevnes i flere beskrivelser,  men med de gule ringene på motorhuset fra en annen.  (Mest av alt fordi jeg synes det passet med litt farge i alt det lyseblå og grønne.) Vingene er i reglementert splintcamo. Jeg brukte decalene fra Tamiya, med ett unntak.  Tamiya foreslår å bruke  et grønt hjerte på hver siden av cockpiten.  Dette er merket til Jagdgeschwader (JG)54 «Grunherz«. Problemet er at denne enheten aldri konverterte til jetjagere. De fløy kun FW190 frem til de like før fredsslutningen i mai 1945 ble absorbert inn i JG 26. Årsaken til forvirringen kan være at Nowotny var gruppekommandør for I./JG54 i 1943,  men på det tidpunktet fløy han ikke Me262…

14. III./JG400 – No 54, vinteren 1944-45

Den andre maskinen er en modell av verdens eneste operative rakettfly.   Me163B ble kun fløyet av en Jagdgeschwader, JG 400.  Selve kjenningskoden er sannsynligvis fra 14. staffel,   III./JG400.  Selve kamoflasjen er litt spesiell (og det var derfor jeg valgte dette skjemaet).  Det siste året av krigen var tysk industri presset til bristepunktet og det var en mangel på det meste. Selve flykroppen var antagelig bare grunnet i basic primer (RLM-02 Grau), og så kamuflert i såkalt «mottle» med den fargen mekanikerne på basen det opererte fra måtte ha for hånden.  Men vingene, som  ble produsert ved en annen fabrikk, er malt i henhold til reglementet med RLM-76 Lichtblau underside, og oversiden i totone splintercamo (RLM-81 Braunviolet og RLM-82 Hellgrun) (Kilder her og her)

Jeg kunne kanskje valgt litt mørker grønnfarger, men på den andre siden ville jeg ha modellene mot en svart bakgrunn.  Jeg valgte bevisst å ikke lage det som et diorama, siden de to maskinene ikke opererte fra samme flyplass.

Nærbilde av Hvit 8

..og av No54