Tegnet magi 10: Hellboy – Seeds of Destruction

I rekkefølgen av klassiske serier har vi kommet til Mike Mignolias Hellboy. Etter to filmer så burde vel den muntre demonen med steinneven være godt kjent for de fleste.
Han startet som en drodling Mignolia gjorde for et festivalprogram i 1991, men navnet festet seg i hjernebarken. Etterhvert prøvde han ut ulike team-konsept, forløperen til BPRD, før han omsider ble enig med seg selv, mye takket være John Byrne som han kunne «sprette ball med». Hellboy var født, og dette er den første samlingen.

Dark Horse Comics

Hellboy – Seeds of Destruction

Av Mike Mignolia og John Byrne. Dark Horse Comics ISBN13: 978-1-59307-094-6 Utgitt 2003 (første gang 1994) Wikipedia – Gave.

La oss først slå fast at Mignolia har en tegnestil som er umulig å ikke gjenkjenne. Bildene er bygget opp med en stødig blikk for skygge og lys-virkninger, og alle fargefelt er blokket inn uten overgangseffekter. Det er en stil jeg personlig synes er veldig stilig, og har en stor del av æren for stemningen i serien.

Pas de deux

Hellboy er resultatet av Rasputin (ja, den gale russiske munken. Ja han døde. Men han ble bedre.) som samarbeider med nazister i et siste forsøk på å snu krigslykken for den lille østerrikeren med Chaplin-bart. Eller det er i det minste det nazistene tror. Uansett. Hellboy havner hos amrikanske forskere, og vokser opp som maskot og spesialagent for BPRD (Bureau for Paranormal Research and Defense). Tenk deg en blanding av X-files, The Foundation og Charlies Angel’s…

Etter flashbacks som forklarer backgrunnshistorien starter selve historien.  Doktor Bruttenholm (det uttales «Broom»), Hellboys adoptivpappa, returnerer etter å ha vært borte i 9 måneder som del av en ekspedisjon til polare strøk. Noe hendte, men han husker bare ikke hva, men han vet at det er fare på ferde og kaller til seg sin røde arving.  Så dukker det opp frosker og alt går pokker i vold.  Hellboy sammen med to andre agenter fra BPRD (Abe Sapien og Elisabeth Sherman), må begynne å nøste trådene.

Utgaven har forord av Robert Bloch. Han skrev filmen Psycho for Alfred Hitchcock, men jeg forbinder ham først og fremst med at han var H.P. Lovecrafts læregutt, og startet karrieren med denne stilen av kosmisk horror.

For Hellboys-verden har åpenbart lånt mye inspirasjon fra Lovecrafts diktning. Her er det onde magikere og vrangvillige guder som mer enn gjerne legger universet øde om de får sjansen.

Om jeg skal trekke noe, så er det at boka jeg fikk dessverre hadde en dårlig liming i ryggen, så jeg måtte foreta en liten ombinding. (Det var ikke verre enn at omslaget sprakk av, men uten å fikse det, betyr det at det kan ende med løsbladsystem før du vet ordet av det.)  Antagelig en kombinasjon av litt sprøtt lim og en litt røff behandling fra USPS.

Men  alt i alt: Hellboy.  Les det!

Boney M, er det deg?