H#1:AD – Heel vs. heel


Nuovo asesino de leyendas (WWE)

Vel,  siden jeg fikk lagt ut noen tanker om Main Event i går så kan vi vel like gjerne fullføre treenigheten fra Oklahoma og skrive litt om gårdagens Smackdown i kveld.

Det var merkbart mindre repetisjon fra RAW enn vanlig, om det er en effekt av Cenas skadefravær skal være usagt.  Eller det kan komme av at WWE klemte inn intet mindre enn 8 kamper på de 2 timene (1,5 time effektiv sendetid) de hadde til rådighet.

Ingen grunn til å vente: Josh Mathews og Michael Cole har smurt stemmebåndene og CM Punk har vært mester i 320 dager i strekk…

Det enkle er ofte det beste

Den gode gamle selskapsleken «Blindebukken hilser på» er alltid en slager på firmafestene i Connecticut (WWE)

Smackdown følger storebrors eksempel og starter med en promo i ringen fra Big Show.  Ingen premie for å gjette at han ganske raskt får selskap av Sheamus.  Jeg har ikke noe i mot at det bygges opp mot HiaC når showet er 3 uker unna.  Men ærlig talt, her koker vi suppe på en tynn spiker.  Resultatet hadde vært det samme om Show spurte «Hva gjør en 400 kilos gorilla?  Hva pokker den vil! Hva gjør en 250 kilos kjempe?  Mye det samme…» og Sheamus svarte «Jeg har aldri takket nei til et slagsmål,  du er bare den siste i rekken, og det vil ikke gå bedre med deg enn med de som kom før deg.»  Dytt inn et dumt flir, et «fellah» og to «honestly» og voila,  5 minutter, ferdig snakka!

Turneringen ruller videre

Tok du for mye Møllers Tran, Kofi? Eller for mye Speedball kanskje? (WWE)

Siste kamp i de innledende rundene  i tag-team turneringen ga oss Prime Time Players mot de fallerte mestrene R-Truth og Kofi Kingston.  Som vanlig var det Truth som fikk pryl og Kofi som fikk hot-taget.  Men takket være litt urent trav fra de pengegriske oppkomlingene kunne Young sette opp Kofi for sin Gut Check, og sikre avansement.  Det betyr at de skal møte de maskerte luchadorene i semifinalen. Et riktig valg. Truth er tydligvis fortsatt ikke 100% og Kofi er like effektiv som en 5 åring med ADHD på en trampoline.

Maten er servert

«Vil du itj vårrå me, ska du læll!» (WWE)

Jeg vet ikke hvilket veddemål Primo hadde tapt på bakrommet, men han måtte i ilden mot Ryback, med Epico og Rosa Mendez (RAWR!) som nervøse tilskuere.  Det fungerte sånn middels bra.  Primo fikk rett nok inn en del treffere på mastodonten, men så var moroa over.  Rosa og Epico forsøkte å redde landsmannen sin, men Ryback skulle ha seg frabedt at dessertvogna stakk av mens han fortsatt var småsulten. Så han klinket ned Epico med en clothesline, skremte bort Rosa og lempet Primo tilbake i ringen. Shell shock og takk for maten…

Noen, enten i Creative eller Alicia selv, er åpenbart feilinformert om hva en rev er for slags dyr, og tror visst det er en form for kattedyr med store klør og bjørneører… (WWE)

Godt initiativ

Eksperimentet med å gi divaene mer tid i ringen fortsetter. Ukas prøvekaniner var Layla og Alicia Fox.  Fox hadde tydeligvis kastet terninger og havnet på heel i dag.  Det ble en kamp der Alicia fikk visst at hun har forståelse for ringspsykologi og hvordan en kan bygge opp en kamp.  Dessuten fungerer movesettet og mimikken hennes mye bedre når hun er heel.

Jeg har lenge ment at Alicia er en dark horse (no pun intended) blant divaene.  Hun er faktisk blant de som har vært lengst i WWE.  Historien i kampen var at Alicia innså at kneet til Layla fortsatt er et svakt punkt, og hun angrep det på stadig nye måter. Inkludert en  submission, nærmest en stående Figure-4, som jeg tror hun improviserte på stedet. Tilslutt kom Layla med en typisk babyface-retur, og traff Alicia med en spinning enzuigiri.  Positivt å høre at publikum var med på returen!

Etter kampen hadde Layla en in-ring promo der Matt Stryker intervjuet henne,  og hun lovet Eve at hun skulle ta tilbake Diva-tittelen som Eve snek i køen på. Layla er fortsatt ganske pregløs som face,  og det spørs om de burde vende henne tilbake til heel-rollen når det får på plass noen nye fjes på rosteren.  Enten det eller det må fortelle henne at et trengs litt mer enn ustanselige smil og positiv livsinnstilling for å ha en fungerende gimmick.

Nattinatt til reveenka (WWE)

Var Yoshi på do?

Wade Barrettsmadret et navnløs lokalt «talent» .  Hvorfor i alle dager ikke bare bruke en av de vanlige face-jobberne?  Wade fortjener bedre!

»Always spay or neuter your jobbers and pets» (WWE)

Champion mot Champion

The Miz har den underlige evnen til egentlig aldri levere en direkte dårlig kamp, uansett hvem han møter.  Sheamus har heller ikke for vane å levere suboptimalt.  Så de to viste lovende takter.  Men til syvende og sist var dette mer set-up i feiden mellom Sheamus og Show.  For etter å ha holdt følge en stund, var Miz på gyngende grunn. Da startet musikken til Big Show, og han vagget ned til ringen,  kastet ett blikk på Sheamus og plasserte et WMD på hakespissen til IntCon-mesteren. Miz deiset i bakken som en sekk proteinpulver, men fikk seieren på DQ.  Show bare trakk på skuldrene og vagget tilbake backstage mens Sheamus sto og ristet av sinne, som en treåring som oppdager at det bare er myke pakker under treet på julaften. Det er andre tapet denne uken, uvant kost for den flammende tungvektsmesteren.

White noise (WWE)

Nei, ja, nja, osv…

David Otunga var i ringen, for på vegne av hele WWE takke Alberto Del Rio for at han lærte Randy Orton en lekse sist. Da starter musikken til Orton opp, men det var ADR som kom gående ut, og gjennomførte en utstudert Orton-parodi, med en lattermild Ricardo Rodriguez ved sin side.  Alt var der,  fra gangen i slow-mo, til den døde mimikken,  dobbelttaket før han går opp i ringtauene i hjørnet og kjører «legend killer» posituren…  Booker T syntes visst ikke det var like morsomt, så han booket like godt Otunga og Del Rio mot WWEs tag-team mestre: Team Hell No!

Er det mulig å ikke la seg underholde av de to kranglefantene?  Sikkert, men da har du ingenting med å se på wrestling. For det er vanskelig å ikke humre av geberdene til de to som begge er skråsikre på at «Jeg er tag-team mestrene». Del Rio taper ikke noe spesielt terreng på å tape i en tag-match han ikke var forberedt på, og Otunga fungere alltid som en fin tyggeleke hver gang han snakker seg inn i kamper han ikke har noen som helst forutsetning for å mestre.

»Du vil få høre fra min advokat, Kane! Nei, vent… faen..» (WWE)

»Hubba, hubba» vs. »Holla, holla» (WWE)

I mens, i maktens korridorer

Teddy Long advarer Eve Torres om at han har begynt å gjennomskue alle hennes sleipe knep. Det er bare snaut 3 måneder for sent det Teddy, godt jobba! Eve påstår at det er helt normalt for gamle mennesker å svekkes mentalt, og Teddy er jo godt over middagshøyden. Men naturligvis har ikke hun gjort noe galt.  Teddy sier at om han var sjef (igjen) var hun den første som ville få fyken.  (Jasså, ikke Antonio Cesaro og/eller Aksana? Du glemmer fort Teddy!) Booker T overhører den siste kommentaren, og trekker selvsagt konklusjonen at Teddy gunner for jobben hans.

Nå har WWE bestemt seg for å gå bort fra ideen om at begge GMene er inkompetente risikomoment.  (Jamfør AJs «Bitch-in-command» på RAW sist.) Likevel er Booker fortsatt rørende naiv med tanke på Eves krumspring.  Jeg kan forstå at han vil tro det beste om henne. På den ene siden har du en gammel skrukk i for store dresser med en tag-team fetish, på den andre siden en ambisiøs og veldreid supermodell med gode organisatoriske evner.  Selvsagt er det store fordeler med Eve sett fra Bookers side!

Og så ble de skuls

Big Show skulle se om han hadde mer suksess med Tensai enn Ryback.  WWE er gode på å booke kamper mellom slike kjemper, og de to har så vidt jeg vet ikke møttes før, så det var selvsagt et poeng. Men selv ikke R-Truths fantasivenn Lil’Jimmy kan ha unngått å se hvordan denne kampen ville ende.  Etter litt spillfekterier får Show et overtak, og lader opp høyrehanda.  Da brøler høytalerene ut noe om hummerhoder og sitrusfrukt og en smørblid Sheamus streamer ned til ringen.  Han hilser muntert på Show,  sparker juksetatoveringene av hodet til Tensai med et durabelig Brogue kickog forlater rampelyset samme vei han kom. Med andre ord en DQ seier til Tensai, og stillingen er 1-1 mellom mester og utfordrer.

Den nye «Skal vi danse»-sesongen bød på en drastisk nedgang i seertallene (WWE)

Ta hælene fatt

Tidligere på showet hadde CM Punk og Paul Heyman konfrontert Dolph Ziggler og Vickie Guerrero med det faktum at det overlot Punk til seg selv på RAW når de møtte Team Hell No. Ziggler repliserer at Punk og heyman lot ham i stikken mot de samme to uken før det, så det var som fortjent.  Booker T dukket opp og booket likegodt de to mot hverandre som aftenens hovedkamp.  (Til stor skuffelse for Brodus Clay og Hunico som hadde sett frem til å få runde av showet som planlagt med en real dance-off.  That’s them breaks med en egenrådig og impulsiv GM gutta!)

Punk mot Ziggler burde i utgangspunktet bli ganske bra, selv om begge egentlig trives bedre mot motstandere som er større enn dem selv.  Det beste spottet var når det endte opp i nevekamp mens de sto i tauene i det ene hjørnet,  begge traff og deiset ned på gulvet.  Særlig Punk som fikk solid rotasjon når han traff ringkanten med hofta på vei ned og landet på nakken kan prise seg lykkelig for at wrestling som kjent er fake, og derfor ikke gjør vondt…

Du fortjener en klapp på skulderen for utmerked selging Dolph! (WWE)

Avslutning så Punk på vei opp for å levere sin flying elbow. Han bruker for lang tid på å kjekle med publikum så Ziggler kaster han ned i ringen.  Men når Dolph skal følge opp med et splash i hjørnet dukker Punk unna, fanger opp Dolph når han rikosjerer av stålstaget, og planter ham i en klokkeren GTS.  1-2-3 og Punk kan avslutte showet med atter en gang å slå fast at han ikke akter  å møte John Cena i cella på Hell in a Cell.