H#1:AD – WWE Main Event debuterer (og ukas NXT)


Wednesday Night Main Event on Ion (WWE)

Denne uka debuterte WWE et nytt show.  WWE Main Event skal gå hver onsdag på tv-nettverket ion, og i motsetning til NXT registreres det på WWE.com.  Det betyr i praksis at det inngår i den vanlige kontinuiteten.  det betyr også at WWE er oppe i 8 timer TVsending hver uke, sett bort i fra PPVer.  (3 timer RAW hver mandag, 2 timer Smackdown hver fredag, + 1 time NXT og 1 time Superstars hver onsdag og torsdag).  Jeg har kuttet ut Superstars, siden de fleste bra kampene der ender opp som et showdown på ett av de andre showene.

Vi tar det i semikronologisk rekkefølge og starter med det gule showet i Florida: NXT!

Den første solide feiden

Rett mann på rett plass (WWE)

Richie Steamboat og Kassius Ohno har klart å etablere en slitesterk feide, der det åpenbart har gått fra å være «sportslig» kiving, til å bli personlig. Det starter med at Richie angriper Kassius i det han «ankommer» arenaen i dress og med bagasje. Det eskalerer når Kassius distraherer Richie i dennes kamp mot Drew McIntyre. Drew hadde lånt et triks fra Cowboy Bob Orton (pappaen til Randy) og stilte med en plaskskinnee på venstre arm. Kommentatorene, de alltid like gode William Regal og Byron Saxton, forklarte det med at Drew hadde brukket håndleddet i kampen han hadde i NXTs mesterskapsturnering. Uansett, med dommeren distrahert av Ohno kunne han lett klinke ned Steamboat og avslutte med sin Future Shock DDT. (Som Saxton konsekvent kalte «The Exclamation Point». Om det er ett nytt navn, eller bare et pussig ordvalg skal jeg ikke gjette på.) Men McIntyre ble i det minste omtalt som Vince McMahons «Chosen One», så en fint apropos til at han igjen ligger an til TVtid på de store showene. (Det er mange tap og et ekteskap siden han var på et push nå…)

Richie tok hevn ved å angripe Kassius når han var på vei til sin kamp mot Percy Watson litt senere. Selv om det rystet knockout-spesialisten tok han hjem seiren, og har dermed et overtak i feiden.

Ryback-light

Big E Langston gjorde som forventet kort prosess med jobberen Aiden English. Han driver fortsatt på med Bundy-kopieringen sin, og forventer telling til 5, ikke 3. Det virker som om han har kommet godt over med publikumet, men personlig virker han ganske upolert. Massive muskler er ikke alt, bare spør Mason Ryan og Ezekiel Jackson.

Øvelse gjør mester

Joe Hennig Michael McGillicutty er den nye førsteutfordren til NXT-tittelen. Eller «NXT World Heavyweight Championship» som han av en eller annen grunn kalte det. Han hadde en in-ring promo mot Seth Rollins, der det var smertelig åpenbart at ingen av dem helt har lært promokunsten riktig ennå. Det ble nesten komisk når Seth påstod at McGillicutty «snakker for mye» når dette omtrent er den første promoen han drar i WWEkarrieren. Jeg har større tro på kampen, og tross alt er jo NXT en form for skole, så det var verdt ett forsøk av bookerne.

NXT Tag team champs

De trenger et teamnavn: High Visibility? (WWE)

Det finnes riktignok ikke noen offisiell NXT tag-team-tittel. Men det er veldig tydelig hvem som hadde holdt den om den fantes. For The Ascension har nå slått Usos så grundig at det var tid for en ny utfordring. Justin Gabriel og Tyson Kidd har blitt etablert som et semi-permanent tag-team. Selv om de mangler et felles navn og veksler på hvem sin intromusikk de bruker har de i det minste gjort et forsøk på å ha matchende ring gear, og kommer til ringen i noen selvlysende t-skjorter som mest av alt ser ut som generisk treningstøy. Det ble en helt grei finale på showet. Jim Ross sluttet seg til kommentatorene, og bidro med litt ekstra stemning. Jeg er fortsatt litt i villrede om hvor de vil med Ascension. Er det typiske monster-heels, eller er de to durkedrevne teknikere som kan utwrestle motstanderne? Enn så lenge vandrer de fra ene enden av skalaen til den andre ved behov. Det fungerer likevel greit, og når Gabriel misser sin 450-splash, og Conor O’Brian uskadeliggjør Tyson Kidd på utsiden av ringen er det fri vei til målet. De trffer med sin dobbelt-avslutning «The Fall of Man» og sikrer sin posisjon som kongene på Tag-team haugen i NXT.

Wednesday Night Main Event

Det er ganske tydelig at Ion har lyst til å hive seg med på WWE-toget. De selger inn showet med forsikringen om at alt som skjer sømløst er en del av storylinene fra RAW og Smackdown. Ikke så veldig rart, Smackdown har i over 2 år vært programmet med høyest seertall på sin kanal, SyFy, og RAW er ett av flaggskipene til kanalen det sendes på USA, og det er blant annet på grunn av ønskene deres at RAW nå er 3 timer hver uke. Wrestling har klatret tilbake i seernes gunst etter en stygg tilbakegang og ett dårlig rykte etter Chris Benoit-skandalen. Det er egentlig en forbausende sterk forretningsmodell WWE har sikret seg, ved å spre sendingene sine på tre ulike kanal-nettverk. Hvis noen lurer på hvorfor Vince holder fast på at WWE skal holde seg PG(v) så er dette kanskje ett av svarene.

Kommentatorer er viktig!

Det hadde vært flere rykter om hvem som skulle kommentere Main Event. Michael Cole var selvskreven, men i hans nye nøytrale persona trengte man en passe heelete sidekommentator. Valget kunne ikke gledet meg mer: The Miz! Han har troverdighet som aktiv utøver, han er avslappet på mikrofonen, kan spøke uten at det blir overdrevet, snakker ikke i stykker kampene, og han har bra kjemi med Cole. Det fungerte bra, begge pushet betydingen av at det var debuten for ett nytt ukentlig show, og de holdt fokus på kampene, uten for mye snikksnakk utenom. Om The Miz blir fast ekspertkommentator tror jeg det kan fungere bra, samtidig som man sørger for at han er i publikums bevissthet. Selve showet var filmet i Tulsa Oklahoma, og publikum var kledelig engasjert. WWE hadde satset på en skikkelig rysare for å åpne showet, pluss en ekstra kamp. Ikke for hardpakket program, og det betød at hovedkampen (som kom først) fikk rikelig med tid til å utvikle seg.

The Main Event of Main Event

Til å være en brande på 2 meter er Sheamus riktig så spretten! (WWE)

CM Punk mot Sheamus, Champion mot Champion. Det kan egentlig ikke bli større. Før kampen var det to bunnsolide videopromoer for de to, i tillegg til backstage-intervju. Interessant nok fokuserte promoen til Punk i stor grad på alle utfordringene han har måttet overkomme fr å komme dit han er i dag. Den var rett og slett i overkant sympatisk, og forklarer til en viss grad hvorfor han er så oppsatt på å få respekt. Sheamus video var i større grad en klassisk babyface-promo med sykehusbesøk, glade barn og gråtkvalte fans.

I det hele tatt fikk jeg litt følelsen at dette var WWE for nybegynnere, på sitt beste. Kampen som sådan var at PPV-klasse, og bølget frem og tilbake, med kontrawrestling, nearfalls og alt som hører med. Til og med litt blod når såret på neseryggen til Sheamus ble slått opp underveis. Paul Heyman var selvsagt ringside, og passet på beltet til Punk. Han kan si mer ett ansiktsutrykk enn mange andre managere kan på 2 minutter mikrofontid.

Punks Flying Elbow, ikke akkurat Macho Man klasse (WWE)

Underveis i kampen blir polstringene på en av strekkfiskene revet av når Sheamus røsker Punk ut av ringhjørnet, på slutten av kampen oppdager Punk dette, og han spenner ben på Sheamus så han går med ansiktet først i det åpne metallet. Dermed kan Punk rulle opp Sheamus, og ved litt hjelp av et godt grep i buksebaken får han 1-2-3, seieren. Det er svært lenge siden Sheamus har tapt en singelkamp, og Punk jukset ikke mer enn det høyst nødvendige for en erfaren heel. Absolutt en svært god start på Main Event!

Dere to igjen?

Kveldens andre og siste kamp var den tredje kampen i de innledende rundene av mesterskapet for å avgjøre hvem som skal møte Team Hell No på HiaC. Santino Marella og Zack Ryder (Team CoBro!) møter Justin Gabriel og Tyson Kidd. Denne gangen stilte de to siste til musikken til Gabriel. Så 1-1 der altså, sien de på NXT brukte musikken til Kidd. Forståelig nok klarte de ikke å overgå åpningskampen på showet, men de leverte en helt kurrant tag-team match. Avslutningen var imponerende: Zack Ryder blindtagger Santino, leverer han en Broski-boot til Kidd,og tar en salto over topprepet ned på Gabriell. Santino kan så sette inn en Cobra på Kidd og ta hjem seieren. Det var altså publikumsfavorittene som gikk videre, og de bør gi Rhodes Scholars greit med heat når det etter alle solemerker taper. Ryder og Sandow har jo og en forhistorie, så det blir en fin kamp i kampen.

Hvis ikke Team CoBro hadde vunnet, så hadde vel implisitt The Ascension fortjent sjansen mot Rhodes Scholars? (WWE)

Oppsummert

Main Event ga absolutt mersmak, og jeg kommer helt sikkert til å ha det på seerskjemaet fremover. Produksjonen er upåklagelig, og om de beholder formatet med en hovedkamp pluss en backup-kamp tror jeg det kan bli en suksess.  Neste ukes hovedkamp ble også offentliggjort: Randy Orton mot Big Show.  Jeg tviler på at de to får holde på i nesten 20 minutter. Kommer jeg til å kommentere det hver uke? Tja, det kan jo du avgjøre? Legg igjen en kommentar om du vil ha mer Main Event i H#1:AD!
http://www.dailymotion.com/video/xu2ljn_wwe-main-event-10-3-12-full-show-hq_sport