H#1:AD – RAW1010 Cenafri sone med disrespekt og gode kyssere


Det eneste vi så av Cena hele kvelden, herlig! (WWE)

RAW1010 kommer fra Oklahoma City, og JR er fortsatt makkeren til Michael Cole på kommentatorplass. Derfor er det satt av tid til «JR Appreciation Night». Tradisjonelt pleier det å bety en eller annen ydmykelse av gamlefar, men det er lov å være litt optimistiske denne gangen. Dessuten vet vi at det var planlagt mer festligheter etter sendingen. Uansett, det var tid for å fyre av fyrverkeriet og spinne opp kjenningsmelodien: MONDAY NIGHT RAW!

Vi’rru værra me’ så heng på!

En eller annen sullik i ledelsen er tydligvis fortsatt hellig overbevist om at den beste måten på starte et wrestlingshow er med en lang promoaffære i ringen.  (Vince, er det deg?) Men heldigvis klarte denne seansen å hoppe «all over the place» og ble ikke så verst likevel.  Det begynte med våre WWE-champion, CM Punk.  Naturligvis med Paul Heyman på slep. Heyman minnet om at AJ var intruert om ikke å legge hånd på noen som helst av WWE styret, etter at hun lot sinnet gå utover Vickie Guerrero for en stund tilbake.  Derfor forventet han at styret gjorde det rette, sa opp AJ og overlot GM-jobben til noen som var kompetent, i.e. ham.  Mer skulle ikke til før «EXCUSE ME!» runget ut, og Vickie kom stormende, med Dolph Ziggler halsende etter som en veltrent skjødehund.  Om noen skulle bli ny GM var det hunsom var best egnet…  Dolph forsøkte å megle, mens Punk forsøkte å se passe heel ut.

Så mange folk i ringen betyr at det enten er Royal Rumble eller en skikkelig langdryg åpningspromo på gang (WWE)

Det var stikkordet for at AJ skulle komme sprettende.  Hun forklarte at hun hadde tenkt styret ville gjøre et unntak når hun fiket til Heyman, og på sett og vis hadde hun rett.  Ingen oppsigelse, men hun var under tilsyn. Når hun så skulle introduser sin styreoppnevnte oppasser kom Daniel Bryan ut, til alles forvirring.  Han kom egentlig bare for å be om unnskylding, siden han tok fullt ansvar for AJs noe volatile humør. Det var tross alt han, og hans magnifike skjegg, som hadde slått opp med AJ etter Wrestlemania, og dermed dyttet henne uti på emosjonelt dypt vann.  Lenger kom han ikke, før helvete var løs bokstavelig talt.  Den andre halvdelen av tag-team mestrene, KANE, følte det påkrevd å slutte seg til det generelle kaoset.  Han minnet om at alle tilsynelatende hadde glemt noe svært viktig: AJ er fantastisk til å kysse!  Ganske kostelig å se fjeset på alle involverte etter den kommentaren. Samtidig som det var typisk Kane å komme inn fra flanken og trekke noe opp av hatten masken på det viset. («I’m going to Disney World!»)

Mer generell krangling brøt ut, før AJ omsider fikk orden i rekkene.  RAW er fortsatt HENNES show,  og siden alle var så kranglevorne booket hun like godt Punk og Ziggler mot Team Hell No som aftenes main event.

Mellomamerikansk showdown

Som Sheamus har lært oss at alle mexikanere sier: Arriba! (WWE)

Omsider, etter nærmere en halv time var det tid for første match.  Ett oppgjør i den pågående tag-team turneringen der Rey Mysterio og Sin Cara skulle prøve seg mot Primo og Epico.  De to luchadorene stilte i matchende drakter og masker,  half-and-half Sin Cara- og Mysterio-style.  Rey jobber riktignok fortsatt etter Tommy Dreamer-regler, så det var lett å se forskjell på dem likevel. (Han kunne i det minste funnet en topp som var hvit eller blå og matchet resten av antrekket…

Ingen overraskelse at luchadorene gikk seirende ut.  PERM er trygt etablert som mid-cardere i den nye tag-team divisjonen. PTP tok turen ut på scenen underveis, siden de skulle møte vinneren av kampen i neste runde av turneringen, men forfriskende nok var det to heeler som ikke blandet seg ikke i selve kampforløpet!

Midcardmestring

Miz merket at noe satt fast under skoen hans, men det var bare frisyren til Zack (WWE)

WWE har, med rette, fått mye kritikk før for svak booking av sekundærtittelholderne sine.  Det virker som om det forsøker å vende seg av med det.  En ting var The Miz programmessige seier over Zack Ryder,  det var langt mer imponerende å se Antonio Cesaro lempe 200 kilo halvdinosaur rundt etter eget forgodtbefinnende.  Brodus Clayhar mistet mye av momentet han hadde, siden han tross alt er ganske ensformig i ringen.  Mest av alt minnet disse matchene oss på at det er lovelig tynt mellom troverdige mid-card facer, særlig når Justin Gabriel og Tyson Kidd må brukes for å blåse opp tag-team tallene. Alex Riley er i hundehuset takket være Cena, og Yoshi Tatsu har ikke vunnet en tv-kamp på flere år.  Santino Marella har Cesaro slått to ganger allerede.  Ted DiBiase og Evan Bourne er ute med langvarige skader…

Mama mia, Ich tat es! Merveilleux! (WWE)

Kanskje det rett og slett er på tide å få opp noen av de beste babyfacene fra NXT?  Bo Dallas, Richie Steamboat og Seth Rollins.

Debatt-debakkel

Ah,  noen ganger er det deilig med segment som slår så spektakulært galt på alle mulige måter. Man tager et corny konsept (en «politisk» debatt mellom Tungvektsmesteren og utfordreren, WWE følger da med og vil være relevant nå som det snart er valg), finner de tre involverte som i minst mulig grad er i stand til  ro i land ideen, og gir det rikelig tid foran et vantro publikum.

Wrestling? (WWE)

Booker T er en hyggelig fyr, men han snakker som om han lærte engelsk i forrige uke, og må ha egne jukselapper for å huske å bevege seg naturlig. Big Show skal være en stor og farlig heel, men glemmer seg stadig og glir over i klovneriene sine.  Sheamus,  vel Sheamus er den minst overbevisende faceen i WWE på denne siden av Attitude-æraen.  Det hjelper ikke at han har den komiske timingen til en trekloss.  Jeg begynner å komme til den konklusjonen at «humor» er et konsept Sheamus kun har lest om på internett, og febrilsk forsøker å kopiere. Litt som å se en chimpanse forsøke å reparer en bilmotor etter å ha sett en TV-film om tema. Det beste:  Sheamus gjorde faktisk akkurat det jeg forslo forrige uke og spurte i fullt alvor «Hva følte du da du tapte?» 

AJ er AJ

Jeg vet Kaitlyn, jeg vet… (WWE)

Vi får et par backstage-segment som illustrere AJs virkelighet, og hennes nye «mentor».  Dessverre var det ikke Dr. Shelby, men en eller annen middelaldrene fyr i dress som ikke sa et kløyva ord hele kvelden. (Da slapp vel WWE unna med lavere timelønn.)  Først støtte AJ på sin gamle våpendrager i Chickbusters, Kaitlyn. Hun gjorde det Kaitlyn gjør best: Se fordømt bra ut.  AJ lovet først at Kaitlyn skulle tilbake i ringen neste uke,  og kom så med en lang refleksjon over hvor dårlig hun behandlet henne  når Kaitlyn forsøkte å snakke henne til fornuft mens det stormet som verst med Daniel Bryan.  Siden Kaitlyn er arketypiske face, starter hun selvsagt å tilgi, men AJ sprekker opp i manisk latter, og avslører at hun bare troller, før hun spretter avgårde ned korridoren.  Bare ett spørsmål: Hvorfor i himmelens navn er Kaitlyn alt i ring-gear om hun først skal i aksjon om en uke?  Greit nok, det er en trang shorts som sikkert tar litt tid å komme inn i (nudge nudge) men likevel?

Neste tilfeldige forbipasserende de møter er Wade Barrett.  Han gjør det han gjør best, nemlig lever en intens og ektefølt promo, om hvordan AJ skusler med ressursene, lar personlige problemer influere seg og generelt gjør en substandard jobb.  Som vanlig er Barrett all business.  AJ har ikke  noe godt svar på lur så hun tar det ut på sin forskremte oppasser i stedet.

Whoops?

Smarkene i publikum ble helt satt ut og visste ikke om de skulle rope »Goldberg’ eller »Albert» (WWE)

Ryback og Tensai hadde en riktig så underholdende kamp på Smackdown. WWE var derfor ikke snauere enn at de satset på en rematch her.  Den ble ikke like bra.  Uvisst av hvilken grunn klarte ikke Ryback å lempe Tensai opp på ryggen for å ta den planlagte shell shock-finisheren sin.  Om det var Tensai som var blåst,  Ryback som var for tidlig ute, eller Tensai som sandbagget ham strides de lærde om.  JR kamuflerer det så godt han kunne på kommentar, ved å brøle at Tensai blokkerte forsøket. Og han blokkerte åpenbart forsøk to.  Ryback innså at dette ikke fungerte og endret slutten til en dobbelt meat-hook clothesline/lariat. Ryback brølte «stupid» til motstanderen,  men det har jo vært en av catchphrasene hans også,  rettet mot opponenter som forsøker å gjøre motstand.  Jeg tror nok det lå litt «Randy Orton» bak de ropene denne gangen, men det ryktes ikke at det får noen større innvirkning på noen av de to.

Rollemodell, bikinimodell, mye det samme…

Krysser fingrene for at Beth bare trenger en liten ferie… Vil se Phoenix v. Del Rey! (WWE)

Eve Torres insisterer fortsatt på at hun er en ekte, renblods face uten noen som helst skjulte motiver.  Og  det fungerer faktisk, siden hun ikke overspiller for mye. Hun bare gjentar sin gamle face-personlighet med litt mer manisk glimt i øyet og påklistret smil.  Beth Phoenix er kanskje på vei ut av WWE men hun rakk i det minste å turne face igjen før hun dro. Det er en typisk kort RAW-divakamp, som Eve går seirende ut av (noe annet hadde vært helt kontraproduktivt for historien egentlig.

Encore

Ah Heath, WWEs rødhårede lille sprellemann! (WWE)

Hva er det beste med den snurrige trioen Heath Slater, Drew McIntyre og Jinder Mahal?  Er det det faktum at de må jukse så ikke en av dem taper rent mot Santino Fucking Marella? Er det det faktum at de har forsøkt å etabler navnet Encore på stallen sin  ved hjelp av twitter?  Er det måten Jinder Mahal påpekte at han «fortsatt er Maharajaen» , en betegnelse han aldri før har brukt om seg selv, kun for å passe sammen med «The Chosen One» og «The One Man Band, BAY-BE!»  Eller er det rett og slett som en kommentar på live-bloggingen påpekte:

De kan nå introduseres med »from West-VirgIndia, Scotland» (WWE)

Kveldens beste kamp

Rett som det er virker det som om Creative husker at de tross alt jobber med et wrestlingshow, og booker et kvarter eller mer med pur kvalitet.  Sheamus er kanskje like morsom som en brann i et barnehjem, med du hildrane som han leverer varene i ringen.  For andre gang på noen uker hadde Damien Sandowpratet seg inn i en kamp en vektklasse over sin egen. Denne gangen når han humrende kommenterte backstage at Sheamus stilte til debatt uten bukser…

Damien mistet minst 10 vekttall og 2,5 IQ-percentiler på den smellen (WWE)

Men i løpet av 15 minutter klarte Sandow å få Sheamus mer over på defensiven enn Alberto Del Rio klarte i løpet av 3 måneder. Han beviste at han er en kommende main-eventer, og han tapte ingenting på at han til syvende og sist måtte ta et tap når iren Brogue kicket både ham og Cody Rhodes inn i neste uke.

JR appreciation night

Her fulget vi formelen.  Michael Cole fikk riktignok ikke buing mot seg når han introduserte hedersgjesten Good Old JR, men før de kom i gang brøt CM Punkinn.  Han overøste JR med komplimenter, og bad kun om en liten tjeneste til gjengjeld: At JR viste de ubehøvlede oklahomoene (det heter det, ikke sant?)  i publikum hva respekt var.  Ved å proklamere Punk Verdens beste. JR kunne ikke innfri ønsket, siden CM Punk ikke har slått Cena mer enn 3 ganger i år og ikke en eneste gang uten bind for øynene… Punk lot frustrasjonen gå ut over cowboyhatten til Ross, før han sendte ham i skammekroken, med andre ord backstage.

Jeg er så heel at jeg ikke engang pusher merch lenger! Hva sier du til det, huh? (WWE)

Men på vei dit kom noen kommentatorlegenden til unnsetning.  Rybackklarer kanskje ikke å lempe 2oo kilo juksejapaner opp i brannmannsløft hver gang, men han klarer utmerket godt å pruste truende og skremme WWE-mesteren ut av ringen.  Vince har kanskje funnet sin Hulk Hogan i John Cena,  og vet ikke helt hvem som skal bli hans nye John Cena, men han vet visst utmerked godt hvem som skal bli hans nye Ultimate Warrior.

»Det ska ei kul te en trønder Punk! Itj glem det!» (WWE)

Ryback er kanskje ikke like spinnvill og mentalt usammenhengende som James Brian Hellwig, men han har litt av den samme umenneskelige fysikken.  Hellwig tok jo like godt «Warrior» som sitt legale etternavn etter at han la opp, og har visst fortsatt en mentalitet som overgjæret pepperkakedeig,  men han var en viktig brikke for WWF i mange år.  Om Ryback følger i hans fotspor vil man alltid ha ett ess i ermet når man trenger en universal-face som plausibelt kan lage hakkemat av hvem det skal være.

Verdens beste kommentator

Høyt henger de… (WWE)

Alberto Del Rio må febrilsk gjenvinne tapt terreng etter å ha blitt satt ettertrykkelig på plass av Sheamus.  Å massakrere Kofi Kingston i ringen er en grei start.  Særlig når Kingston ikke henger helt med i svingende så ADR fysisk tvinger ham i bakken før han låser på cross armbreakeren.  Hadde Kofi vært mer muskuløs og mindre smidig hadde han enten fått revet av noen muskelfester eller fått skulderen av ledd,  det så riktig brutalt ut.  Det som likevel gjorde kampen minneverdig var Ricardo Rodriguez som gjestekommentator.  Alt var bra.  Måten han glemte seg og slo over i spansk. Måten han nervøst manet Alberto opp når Kofi hadde overtaket.  Måten han påpekte Kofi jukset når han brukte tauene (teknisk sett sant, det er en grunn til at dommeren begynner en telling til fem når noen bruker repene offensivt). Måten han insisterte på at det var rått parti 1 mot 3, siden Kofi hadde både R-Truth og Lil’Jimmy ringside.  Sist men ikke minst, måten han avfeide Michael Coles bekymring for Del Rio når Kofi begynte å lade opp til Trouble in Paradise…  «It’s  just about the setup, he’s gonna be fine!”, Ricardo har sett Kofi i aksjon før!

Ricardo on commentary every ADR match, or we riot! (WWE)

 

I AM THE TAG TEAM CHAMPIONS!

Light it up! (WWE)

Denne uken, for ganske nøyaktig 15 år siden debuterte en ny wrestler i WWE etter flere ukers oppladning.  Kane har visst seg usedvanlig slitesterk. Det er et testament til Glenn Jacobs dyktighet at han fortsatt klarer å holde WWEs residente pyromane gærning fresh, underholdende og intimiderende.  I tospann med Daniel Bryan har han rett og slett bare kapret en plass på toppen av haugen, der det i utgangspunktet bare var plass til 3: John Cena og de to primærmestrene.

Så hvordan skulle det gå mot Dolph Ziggler og CM Punk? Vel det startet med en liten overraskelse.  Kampens speialdommer var nemlig ingen ringende enn RAWs GM!  AJ hadde funnet frem dommerbikinien drakten fra MitB, og presederte over kampen med myndig hånd.

Etter litt føling på tennene frem og tilbake havnet CM Punk i en pin, Paul Heyman trådde støttende til så han akkurat rakk ringtauet med tåspissen.  AJ reagerte,  Heyman skylte øyeblikkelig på en helt uskyldig Vickie Guerrero.  AJ sendte like godt begge to i dusjen, eller i det minste vekk fra ringside.  Det fikk Dolph til å trekke seg og. (Et fint takk-for-sist til Punk der altså.)  En fryktelig ensom WWE-mester ble dermed smadret i bakken av det store røde monstreret, og Team Hell No plukket opp seieren så showet kunne fade ut til tostemt «I AM THE TAG TEAM CHAMPIONS»!  Så mye for respekt for mesteren ja!

15 års rutine betyr at du ikke dupper av for en simpel sleeper (WWE)

Avstemning

Som lovet sist er det denne uken en finale om plassen som John Cenas vikar i tilfelle et lengre skadeavbrekk.
De tre som fikk flest stemmer i uka som gikk er kandidater, og denne gangen kan du kun stemme på en.
Kandidatene er The Miz (11 stemmer), Ryback og Daniel Bryan (7 stemmer hver).


Denne uka er det debuten for det nye WWE-showet Main Event på iOn-nettverket, så vi får se om jeg sporer opp det som siderett til ukas Smackdown. Til da: «Do not try this at home or school»