H#1:AD – Fuck you Teddy Long, fuck you very much…


Banens beste, med vid margin (Bilde: WWE)

Lykke til med å få autoritet i det antrekket, din skroting (Bilde: WWE)

Det var med svært bange anelser jeg inntok ukas dose gla’vold og såpeopera fra WWE. Teddy «Why am I still employed» Longsom GM måtte bli et antiklimaks, ikke minst siden han selvsagt ikke har lært noen verdens ting av læretiden som husneger#2 for John Laurinaitis.

Det hjalp sikkert ikke at Vickie «Queen Diva» Guerrero leverte en skikkelig juletrefest av noen show forrige uke. Dermed ble fallet fra maktens tinder ekstra tydelig. Det skal sies at Teddys show var i Laredo Texas, som er blant redneck-wrestlings kjerneområder. «It’s still real to me dammit!» som det heter der nede.

Var det så bare drit og dra og flittig bruk av spoleknappen hele veien gjennom? Nei, og det er takket være en enkelt person. En som har fått ballen av WWE, tatt en ren Forrest Gump og løpt rett ut av stadion. (Sa jeg løpt? Jeg mente selvsagt «hoppet og sprettet».)

Siden det ville være fåfengt og langdrygt å skulle rekapitulerer begge 2-timers showene i en enkel bloggpost så blir det litt plukk og miks denne gangen. Storylinene krysser stort sett heftig mellom de ulike showene uansett.

Som alltid blir det en avstemning til slutt, men nok skravling…

RAW is Jericho

»The will neven, never, EEEEEEEEEEEEEEVER, be the same again» (Bilde: WWE)

Raw startet med John Cena-promo nummer 203A/1-3b. Heldigvis kom Daniel Bryan fort ut. Han fortale Cena i klartekst hvorfor han ikke er relevant lenger. Bryan er altså blant oss som ikke helt har sansen for at «Å være John Cena»tilsynelatende er WWEs høyest hengende tittel. Han avbrytes igjen av CM Punk, som aper etter Bryans Yes’ing. Noe som får Bryan til å tenne: «Stop stealing my catchphrase!»

Frem til da hadde det ikke vært særlig spektakulært, men omsider hadde lydmannen kommet tilbake fra dopausen sin: «Break the walls DOWN» var beskjeden, og Chris Jericho entret ringen. Han bestemmer seg for å levere en leksjon i hvordan man skal forholde seg til kopiister. Etter å ha børstet støv av noen av sine gode gamle catchprases og registrert at det fungerte som fjell fortsatt klappet han Bryan på skulderen og trøstet: «There you go, kid, you just need some more arrows in your quiver, that’s all.» Chris, jeg merket ikke hvor mye jeg savnet deg på mikrofonen. Ringen er ikke full ennå så Kane tar turen innom. Mimikken til Jericho var kostelig, men Kane var knapt ankommet før Big Show dukket opp. De to som ikke skal delta i MitB-kampen om WWE-mesterskapskontrakt skygger banen, og Big Show legger alt øde.

1000th RAW

Mandagens RAW ga oss den hittil beste mimrestunden fra snart 20 år med RAW: Steph McMahon mimrer om den gangen pappan hennes pumpet seg full av veksthormoner ble trent opp av Shane McMahon før kampen mot Stone Cold Steve Austin i 99. «I HATE STEVE AUSTIN» indeed!

Michael Cole – Fornuftens røst

»Jeg som pleide være en seriøs nyhetsjournalist og krigskorrespondent, jeg lurer på hvor det egentlig gikk galt?» (Bilde: WWE)

Michael Cole har virkelig forbedret seg på mikrofonen etter at han fikk tone seg ned ca 5 hakk som heel-kommentator. Nå er han snart over på en fin gullstandard der han levere snarky betraktninger om idiotisk booking og hullete logikk. Noen av perlene hans fra de to showene: Først latterligjør han at WWE hadde trukket fossilene Sgt Slaughter og Hacksaw Jim Duggan ut av møllposen for en billig nostalgipop, og så publikum for å heie «USA-USA-USA» når italienskecanadiske Santino Marella er i ringen mot skotske Drew McIntyre. Den beste kommentaren var likevel etter en grafikk der WWE hadde presentert noe av det som skjedde i 1993 (når RAW første gang ble sendt) seriøst legger til «…and Jerry Lawler was in his prime».

Ulempen er at han innimellom må trekke frem heel-karakteren han spilte i 2009, som da han skulle intervjue AJ. Nå skjønner jeg hvorfor man måtte bruke ham, siden det hadde blitt ukomfortabelt nært sannheten å se Jerry Lawler forsøke å sjekke opp en diva en tredjepart av hans egen alder.

Mixed tag-team matcher er djevelens verk

Teddy «upassende tagteams» Long sviktet ikke, og klarte å dytte inn ikke bare en men TO mixed-gender tag-team matcher på de 4 timene (inkl reklame) han hadde til rådighet. Affæren på Smackdown var et sorgens kapittel. Formularet i slike kamper er lett: Gutta slåss en liten stund, jentene blir tagget inn, og en av de vinner fort etter en roll-up. Intensjonen er enten ren storyline, eller å gi en av gutta en hul seier over den andre. Problemet oppstår når en av de to som skal bære majoriteten av kampen er komplett udugelig. Khali! How ya doin? Selv ikke Antonio Cesaro klarte å få noe videre ut av dette. De blir som å gi en mesterkokk kun ketchup og kakaopulver å jobbe med og forvente noe spiselig.

»Kad skauda jums kalė!» (Bilde: WWE)

Aksana lot klokelig Layla styre den feminine delen av kampen, og sammenliknet med Khali er hun jo rene HBK, så for all del. Layla har det som trengs, delene må bare settes sammen riktig. 7 fot med indisk tredukke er ikke veien å gå.

Den andre kampen derimot var ikke så ille. Det henger mye sammen med hvem som deltok. Det var kvalitet på et helt annet nivå. Ikke bare fordi Sheamus og Dolph Ziggler beviselig har god kjemi i ringen, eller fordi Vickie Guerrero som en selvutnevnt «Queen Diva» kan være artig i all sin selvhøytidlighet, men selvsagt fordi AJ ikke er som andre divaer. Det var ikke antydning til noen Schoolgirl roll-up. Nei hun hentet hjem seieren med en hardt spark i midjen på gamlemor, fulgt opp av en Shining Wizard. (Eller «Ta rennafart og knør kneet så hardt du kan i tinningen på en knelende motstander» om du vil.) Selv Cole klarte å kalle teknikken ved sitt rette navn.

Var fristende å photoshoppe inn noen stjerner og kanarifugler… (Bilde: WWE)

Det viser bare at WWE ikke har glemt at et viktig element ved konseptet AJ er at hun tross alt skal være legemliggjøringen av Beware of the nice ones .

Temaprogram suger, uten unntak

Battle Royal, også kjent som »everybody gets a bonus payday» (Bilde: WWE)

«Great American Bash» my ass. Temashow førte kun til kjipe ting. I tillegg til den begredelige kampen med fossilene fikk vi en stadig strøm av umorsomme backstagesegment og en rotete battle royal. De første hadde kun en formildende omstendighet, Kaitlyn i bikini.

Battle Royalen var rotete, og selv om den teknisk sett hadde en verdi, siden vinneren vant retten til å være utøvende GM på neste Smackdown, var det et element som ble helt glemt i opptakten. Jeg har i og for seg ikke så mye i mot at Zack Ryder vant. Selv om han er slitsomt ensporet og gimmicken hans i utgangspunktet var 2 rohypnol unna et date-rape, er det godt å se at han får noen minutter i rampelyset, og omsider fikk en form for payback på Kane. WWE er avhengig av at unge fans skrider til verket og bestemmer seg for å prøve seg i bransjen. Det er nemlig de som brenner for det de driver med som er ryggraden i en promosjon. Ikke alle kan være omskolerte kroppsbyggere, kjemper eller wanna-be skuespillere. Zack kommer nok aldri til å bli tungvektsmester, men han oppfyller en rolle for det.

Hva var det jeg sa?

Superplex (Bilde: WWE)

Styret bestemte seg for å ta anken til Cody Rhodes til følge, han fikk en ny sjanse til å kvalifisere seg til MitB. Og logisk nok var det mot en utøver som alt var kvalifisert. Heldigvis valgte Teddy Christian, ikke Tensai, og det betød at vi fikk i hvertfall en god kamp på Smackdown. Cody tok hjem en velfortjent seier etter mye om og men. Det virket til tider som at Cody hadde fått beskjed om at kampen skulle være kortere enn det Christian hadde fått beskjed om. De to kler hverandre godt, og jeg ser gjerne at de fortsetter feiden om Intercontinental mesterskapet om Cody ikke vinner kofferten på Money in the Bank.

Dos Caras

Du vet noe er på gang når bilen Del Rio dukker opp i er mer enn 3 år gammel (Bilde: WWE)

Eller Alberto Del Rio om du vil. Han har tatt en level i badass i skadefraværet sitt. Først massakrere han Sin Cara før bjella ringer på RAW. Sin Cara skulle være Teddys hemmelige overraskelsesmotstander som en form for hevn(?) for at styret har bestemt at det er ADR som er førsteutfordrer til WHC-tittelen. Hvorfor Teddy skulle ha noe problem med det, utover det faktum at han er sprø som havrekjeks, ble ikke belyst. Derfor var de høyst passende at Alberto ekspederte den lille luchadoren med en forakt som slo ut på nesten 0.7 på Sandow-skalaen.

Så tar han etter en litt treg promo på Smackdown i mot den utstormende tungvektsmesteren og smadrer panseret på Rollsen sin i bakhodet hans 10-15 ganger. Resultatet var at en blodig og omtåket ire måtte kaste inn håndkle og gikk glipp av battle royalen. Jeg har fortsatt ikke noen tro på at det blir en overraskelsesseier om 2 uker, men det er nødvendig å bygge opp muligheten. Det er litt som når Miz havnet i skyggen av John Cena og The Rock før Wrestlemania i 2010. Da begynte han å dele ut juling og beatdowns som han aldri skulle gjort annet.

Stakkars Eve

Eve er tilbake etter deltagelsen i realityshowet «Stars earn stripes». Hun oppdager fort at ting har forandret seg. Teddy Long, som den vindiktive skitsekken han er sørget selvsagt for å plage henne litt ekstra. Ikke mye B.A.Star der i gården. Så blir hun helt uskyldig dynket i punch av Zack Ryder på Teddys grillfest. Damien Sandow er nemlig smart nok til å dukke når noen kaster objekter etter ham (sikkert lang trening). Resultatet er at hun blir ledd nådeløst ut av alle de presumptivt «gode» facene i selskapet. Urettferdig!

En trøst var det heldigvis å se at hun fikk en passende backstage-rendesvouz med AJ. Begge er variasjoner over et tema: Hun som manipulerer lettlurte gutter for egen nytte og/eller underholdning. Forskjellen ligger i hvordan Eve tilsynelatende tar kalkulerte risikoer og legger strategier vi som seere kan gjennomskue, er AJ langt mer foruroligende og ustabil. Det er Catwoman vs. Harley Quinn. Om det fører til en feide mellom de to er vanskelig å spå, men jeg tror det kunne fungert.

Go ‘Murica Yeah etc… (Bilde: WWE)

Eve er ikke så dårlig i ringen som mange liker å hevde. Hun er atletisk, har utseende med seg og er driver selvforsvarskurs i braziliansk jiu jitsu på si. Arbeidet hennes som «executive administrator» betyr og at hun har en mer uttalt personlighet en de fleste andre divaene på rosteren.

Let’s light it up

Så var vi kommet til høydepunktet. AJ har bevist at hun taklet presse, og benyttet sjansen når forfatterene til WWE ga henne den. Alt tyder på at WWE har likt responsen hun får, og planlegger å holde trykket oppe også etter at historien med Daniel Bryan og CM Punk har utspilt seg. Dessuten har de tydligvis skjønt at selv om «Crazy» er bra underholdning, så rekker det bare «Crazy Awesome» til knehasene. Siden Kane tydligvis vet at på seg selv kjenner man andre, og kom seg ut av virvelstormen rundt henne mens leken vaar god, er det nå CM Punk og Daniel Bryan som står i fokus for «Lil’ Miss Needy».

Guttene faller for AJ. Det kan jeg ha full forståelse for (Bilde: WWE)

Vanligvis er det en viss herremann fra West Newbury Massaschusetts som får æren av å avslutte RAW sendingene i fokus. Jeg tror du hadde fått gode odds om du får 1 år siden hadde veddet at det var tredjeplassen fra diva-sesongen til NXT som skulle vippe ham av tronen. Men når hun innså at Bryan smisker og Punk egentlig ikke er interessert og ingen av dem reagerte på teasingen hennes, da grep hun til plan B. Det er noen universale sannheter i wrestling: Kraniene til folk fra Samoa er laget av granitt, japanere kan spytte gift, å gå gjennom et bord fra topprepet er det nærmeste du kommer en nær-døden opplevelse. (Med mulig unntak for finisherene til Undertaker.) Så når AJ rigget seg opp til et symbolsk selvmord kom både Bryan og Punk til unnsetning. Da kunne hun like lett dytte de fra seg, fordi hun hadde fått det hun ville ha. En bekreftelse på at hun fortsatt har full kontroll på deres skjebne.

Intervjusegmentet på Smackdown startet faretruende. Hele poenget er jo at hun ikke skal forklare seg og handlingene sine. Bryan kom ut og forsøkte å appelere til følelsene hennes. Punk appelerte til fornuften. Så når hun tilsynelatende valgt Bryan var det et gufs fra tidligere storylines… Heldigvis tok utviklingen en skarp sving til venstre når man minst ante det, som så ofte før i denne historien. For når hun var ferdig med Bryan, tok hun igjen Punk, og klinte med ham og. Dermed var de to like langt i å forstå hva hun vil, mens hun fornøyd kunne danse ut vel vitende om at status quo var gjenopprettet.

»What the hell just happened, Danny?» (Bilde: WWE)

Hun vil ikke velge, hun vil ha begge to sin oppmerksomhet, og koste hva det koste vil, det skal hun sørge for å få. (Jeg ser for meg en klissvåt og forbannet Eve som sitter backstage og tar hissige notater i en punchdryppende notisblokk.)

Tre ting som også taler for AJs karriere er at hun er ung (25), hun er en skremmende god skuespiller sammenliknet med de fleste andre i WWE, og sist men ikke minst, hun er en wrestler, hun har ikke uttalte ambisjoner om å bli skuespiller, modell eller artist, hun bestemte seg som 12 åring at hun skulle til WWE, og har planmessig jobbet for å oppnå det målet.

WWE har mistet Bella-Tvilingene og Maxine i løpet av ganske kort tid mens Kelly Kelly har fått fri på ubestemt tid på grunn av utbrenthet. Kharma er visstnok klar for action igjen, men de venter på rett tidspunkt og plotline. Derfor er det spennede å lese rapportene om at WWE har begynt å snuse på muligheten for å signere Angelina Love som dro fra TNA nylig. Brooke Hogan har visstnok klart å forsure humøret til flere av Knockoutene. (I tillegg til at Gail Kim får alt hun peker på på bekostning av de andre, som stort sett har kontrakter for knapper og glansbilder.) Om WWE bestemmer seg for å gi diva-divisjonen en vitamininnsprøytning på linje med hva tag-team divisjonen har fått, så er det rett sted å starte letingen. Det er mange unge lovende talenter som er på vei opp gjennom development-systemet, men man trenger noen med erfaring også. Angelina Love er en god start (hun er ikke mer enn 32, og burde appelere til en viss demografi.) Andre som vurdere å forsvinne fra TNA er Velvet Sky og Ms. Tessmacher. Tara/Victoria og Mickie James har og en fortid WWE, og brant ikke alle broer når de dro.

Annet vi lærte i løpet av uka

Dolph Ziggler fikk en walk-over til MitB. Alex Riley da gitt… (Bilde: WWE)

1 Curt Hawkins = 2 spinkle jobbere. OK å se Ryback få noe litt med substansielt å herje med, og å se at Hawkins/Reks kan brukes til noe selv om Laurinaitis er ute av bildet (enn så lenge). (Bilde: WWE)

8 manns tagteam-matcher? Teddy du overgår deg selv! (Bilde: WWE)

Avstemning

Den mest populære partneren for AJ i avstemningen sist var ikke overraskende Kaitlyn. (Chickbusters Rawx!) Tett fulgt av CM Punk på andreplass.

Denne gangen er tema en returnerende superstar


Hvis NXT er verd å skrive om kommer det kanskje en liten artikkel i løpet av helga, hvis ikke sees vi neste uke. Til da spill to floor – go to commercial!