4 verdige vinnere av Filmpolitiets Superhelt-turnering


I sommer har filmpolitiet hatt en uoffisiell kåring av «verdens beste superhelt».

Finalen står nå mellom Superman og Batman. Jeg ser detsom et bevis på at «best superhelt» automatisk også betyr «kjedeligst superhelt». En stor svakhet med kåringen har vært at det ikke er noe klart definert hva de mener med superhelt. Min forståelse av begrepet er at der en noen med egenskaper utover det menneskelig mulige. Likevel var karakterer som Batman, Black Widow, Hit-Girl, Catwoman, The Punisher, Kick Ass, Rorshach og Buffy med inn i gruppespillet. Alle de nevnte kjennetegnes jo ved at de ikke har supernormale egenskaper.

Dessuten var ingen av de følgende fire med i kåringen, så det ville være umulig å kåre en rett vinner…

Preacher

Fra serien Preacher Jesse Custer var en prest i en iten søvning by i Texas som en dag ble uløselig knyttet til Genesis, avkommet etter en forbudt romanse mellom en engel og en djevel. Han oppdager at samtidig med at Genesis ble «født» gikk Gud AWOL. Dermed setter han ut på en episk road-trip for å finne Gud og fortelle han at han pent har å komme seg tilbake til arbeid. Det faktum at han er bærer på en kombinasjon av ubegrenset ondskap og godhet i ett gjør det hele selvsagt mer interessant. Når han gir deg en beskjed, følger du den. «Word of God». Det kommer godt med når du har den katolske kirken, din egen perverterte slekt, assorterte engler og demoner og Drapsmennenes helgen på nakken.

The Killer

Fra miniserien The Wanted. Wesley Gibons lever riktignok i en verden der alle superskurkene drepte alle superheltene i 1986, og hjernevasket befolkningen til å tro at superhelter kun eksisterer i tegneserier. Men han er samtidig i en gråsone og ikke på langt nær like foruroligende som Frank Castle eller Walter Joseph Kovacs. (Husk at både Punisher og Rorschach lever i en verden som ikke kun består av Ond, ondere og uskyldig offer.) Bonuspoeng siden han faktisk har en overnaturlig evne: Han kan bruke normale våpen og gjenstander for å drepe hvem som helst og hva som helst…

Empowered

Fra serien Empowered. Elissa Megan Powers er omtrent den diametrale motsetningen av forrige eksempel. Hun er en typisk usikker hakkekylling, som bekymrer seg over at rompa hennes er for stor og at hun ikke kan bruke undertøy under den magiske drakten som er opphav til suoerkreftene hennes. Og de er et koldtbord av egenskaper som kan komme nyttig med. Ulempen er selvsagt at draktens holdbarhet er direkte proposjonal med hennes eget selvbilde, noe som gjerne betyr at den ender i filler før hun kommer helt i mål. (Den regenerer heldigvis ganske raskt.) Men hun er samtidig den mest hjertegode og modige superheltinnen man kan tenke seg. «I’m a hero, it is what I do!»

Squirrel Girl

Fra diverse serier i Marvel universet, senest i New Avengers. Doreen Green har den proposjonale styrken og smidigheten til et ekorn, i tillegg til en ekornhale, evnen til å snakke og kommandere ekorn og lepper som smaker hasselnøtt. Ja og så en uforklarlig evne til å kunne slå enhver uovervinnelig superskurk eller monster som finnes i Marveluniverset.

Den beste forklaringen på det er at hun fungerer på «Golden age» logikk, og i tegneserienes gullalder på 40 og 50 tallet vant ALLTID helten, uten unntak. I det siste har hun jobbet som barnevakt for babyen til Luke Cage (Power Man) og Jessica Jones (Jewel). Logikken er at noen må passe barnet mens foreldrene er i aksjon med Avengers. Hvem passer vel bedre enn jenta Doctor Doom frykter nok til ikke engang å forsøk å stoppe henne fra å valse inn i palasset hans i Latveria (hun trengte å låne en tidsmaskin), eller som egenhending har slått ut Fing Fan Foom og Thanos?