Tegnet magi 1: Arkham Asylum – A serious house on serious earth


Jeg må vedkjenne meg at jeg er en storforbruker av tegneserier. Det kommer helt sikkert som en overraskelse på ca 0 av de faste leserne av denne bloggen. I det siste har jeg bestilt en drøss tegneserier, og jeg tenkte det kunne være en idé å skrive en liten mini-anmeldelse av noen av dem. Jeg vil i tillegg poste anmeldelsene på Dreamlands.no, uten alt for mye omskriving.

Det er vel ingen grunn til å starte stille og forsiktig, men heller fleske til med en skikkelig klassiker:

ARKHAM ASYLUM – A serious HOUSE ON serious EARTH

Av Grant Morrison & Dave McKean. DC Comics ISBN13:9781401204259 Utgitt 1989 (2005)
WikipediaKjøpt for 103,- hos adlibris.

Når jeg tenker på Batman er det ikke den campy 60-tallsversjonen fra TV, glamprinsen Tim Burton gav oss på kinolerrettet, (eller Nolans «James Bond i bat-suit» fra rebootene for den del), jeg tenker på. Selv om Frank Miller nærmet seg i sine fortellinger om «The Dark Knight», var det fortsatt ikke helt der. Nei min Batman er mye mer i slekt med Alan Moores Rorschach fra Watchmen. En bordeline sosiopat med en umenneskelig moral-codex som overstyrer rasjonalitet og fornuft.

Skal du ha en oppfinnsom playboy-eventyrer må du nok heller ringe Tony Stark, Bruce Wayne er en mentalpasient som balanserer på knivseggen. Men det var først når Grant Morrison plasserte ham i galehuset at det virkelig ble tydelig.

Arkham Asylum er kort fortalt en fabel der de innsatte på Gothams beryktede sanatorium for sinnsyke kriminelle gjør opprør og tar de ansatte som gisler. Deres krav er enkelt: «Gi oss Batman.» På samme tid er det historien om sanatoriet og dets grunnlegger, Amadeus Arkham. I møte med sine indre og ytre demoner, må flaggermusmannen dekonstruere og rekonstruere seg selv, uten at jeg vil røpe for mye.

Det mest slående ved denne boken er den vidunderlige kunsten McKean har skapt. Det er ikke kun Morrisons tekst som beståer av lag på lag men mening og referanser, bildene er minst like dype og tvetydige. Hilary Goldstein (IGN Comics) sa det slik: «Arkham Asylum is unlike any other Batman book you’ve ever read [and] one of the finest superhero books to ever grace a bookshelf.»

Boka jeg har er 15 års jubileumsutgaven, som seg hør og bør er ekstra påkostet. Den inneholder nemlig hele scriptet til Morrison, rikelig kommentert og notert. Det gir et interessant bilde i hvordan skapelsesprosessen er i en graphic novel. Det er og interessant og se hvordan McKean tolker og omskaper beskrivelsene og anvisningene, samtidig som Morrison avslører elementer som ble droppet eller forandret underveis. For de som aspirerer til å skrive eller tegne lenger tegnseriefortellinger er dette med andre ord en fin lærebok, og en gylden mulighet til å titte de profesjonelle i kortene…

En bok som varmt kan anbefales, enten du liker superhelter eller ei.