Avengers-premiere


Siden jeg kunne dra et kvarter tidlig fra jobb fikk jeg med med den akk så etterlengtedet Avengersfilmen på premiere dagen.

Det var så mye som tegnet lovende. Joss Whedon, Marvel bak spakene, et univers som har blitt penslet bredt ut over de foregående 5 filmene, og en halvt dusin stjerneskuespillere… Samtidig prøvde jeg å ikke spenne forventningene for høyt, det er kjedelig å bli skuffet. Men hvem lurer jeg egentlig, jeg håpet, forventet og trodde at den skulle bli fantastisk.

Ble jeg skuffet? Ikke en millimeter! Filmen er solid skrudd sammen, den gir nok tid til alle hovedpersonene, og har et helt riktig tempo gjennom handlingen. Det er klart den har en fordel siden bakgrunnshistorien til de fleste involverte er kjent fra før, og den bruker akkurat nok tid på å gjøre oss kjent med Black Widow og Hawkeye, som hittil har hatt biroller.

Det er plenty av små nick til tegneseriekontinuitet såvel som de første filmene. Når historien, riktignok ikke grensesprengende orginal, holder vann, så blir det et fyrverkeri. Jeg satt rett og slett og storkoset med i kinosetet de snaue 2,5 time filmen varer. Akkurat passe lengde forøvrig, tatt i betraktning hvor mye den skal ha med seg.

Dessuten har den akkurat passe mengder komedie og tøys underveis, slik en god tegneseriebok skal ha. For det er jo det det er. Nick Fury er den biske spymasteren med både en og to ess i ermet. «His secrets have secrets» som det sier underveis. Robert Downey Jr. ER Iron Man, som hånd i hanske, og resten av rollene er godt besatt. Det er naturligvis et ørlite skår i gleden at Edward Norton hoppet av etter Hulk–filmen, men erstatningen hans, Mark Ruffalo er en troverdig Banner.

Selvsagt er det ikke bare flash og bang. Grunnideen i Avengers-serien fra 60-tallet er pent oppsumert av Whedon: «In those comics these people shouldn’t be in the same room let alone on the same team – and that is the definition of family.»

Så trenger du egentlig flere argumenter for å få ræva di til nærmeste kino sporenstreks? Nei, tenkte meg det!
Og du, husk å sitte gjennom den første rulleteksten, for det er naturligvis en liten vignette som leder videre…