H#1:AD – Rule Britannia



RAW sist uke var en blandet fornøyelse. Men denne gangen har WWE tatt turen over dammen. Vi er i O2-arena, London England, det er tid for Monday Night RAW!

Publikum er som det pleier å være i England, livlig, om enn noe schizofrent. Det er ikke like mange smårollinger som det pleier å være i statene, men samtidig er det ikke like mange «smarks». Med andre ord, litt færre «Yes» rop og referanser til Albert. La oss komme i gang!

Hardcore by any other name

I believe I can flyyyyyy (Bilde: WWE)

Ingen grunn til å starte forsiktig, her lempes det køl fra startskuddet går. WWE-tittelkamp mellom regjerende mester CM Punk og Mark Henry. SOm vi husker fra sist gang har Henry fått vilja si, så det er en No-DQ/No Countout stipulasjon. Her fikk de to godt med tid, og det klikket godt sammen. Veldig ulike stiler, men når psykologien er god kan det fungere bra. Ikke så ofte vi får servert en tittelkamp på over ett kvarter, med en clean finish. Særlig ikke når kommentatorene la ut et åte ved å påpeket at det var over et år siden WWE-tittelen hadde byttet hender på RAW.

Ansiktet til dommeren tyder på at han ikke misunner Punk (Bilde: WWE)

Til slutt falt Henry for eget grep, når han torpederte inn i en klappstol satt i spenn mellom ringrepene i hjørnet som et nesehorn i løpetiden. Punk avgjorde da med et albue fra topprepet assistert med en klappstol. Han kunne jo ikke akkurat avslutte med en GTS, og det er smart å ikke la Henry tappe ut til en Anaconda vice. Han er og skal være et monster, så når han taper må det være i slike situasjoner som denne. Punk får vist at han er en kløktig herremann som kan overliste motstanderen selv når oddsen er imot ham, og Henry får vist at han er jevngod med de beste. Dette var en kamp som ikke hadde gjort skam på en PPV.

Etter kampen dukke Punks nemesis, Chris Jericho opp på storskjermen. Han har vært stalker tidligere på dagen, og kan avsløre videobilder som viser at Punk var på en pub deler av formiddagen. Punk repliserer irritert at det faktisk er mulig å møte noen på et sted som servere alkohol uten selv å drikke noe… (Yay, logikk!) Den viktigste nyheten er likevel at Jericho har fått en rematch på Extreme Rules. Men haan måtte godt at det ble en «Chicago Street Fight», eller hardcorematch om du vil. Det burde bli interessant på Punks hjemmebane!

Plausibelt at selv Henry har problemer med å riste av seg denne trefferen med en gang (Bilde: WWE)


Benedict Cumberbatch you ain’t

Random backstage-segment-tid. R-Truth kanaliserer Sherlock Holmes, med Lil’Jimmy som sin Watson. Han er på oppdagelsesferd for å finne en ny jobb til Teddy Long. Det er tydelig at skribentene ikke helt har skjønt hvordan en detektiv, eller Sherlock Holmes, fungerer. Det hjelper ikke at stemningsmusikken er rappet fra 70’talls spionfilmer. Nå var det ikke kun trist og slitsomt, noen lyspunkt var det. For det første, R-Holmes unngikk det dummeste klisjeet: «Elementary my dear Watson». (Noe Sherlock aldri sier i bøkene.) For det andre, all mindfucking av Hornswoggle for ett pluss i min bok. Sist men ikke minst, Teddy Longs ufunderte optimisme ved tanken på at RAWs residente gærning skulle kunne finne en jobb til ham, og skuffelsen når Sherlock Truth gledesstrålende kan annonsere at Teddy burde bli GM på SmackDown siden han har så lang erfaring med den jobben.

3 Lions on sock

Som takk for den stadige bistanden har JL sikret David Otunga en tittelkamp mot US Champion Santino Marella. «Italieneren» dukker opp i kledd et lass fotballtrøyer, som han tar av seg en etter en. Kveldens kraftigste heat er det dermed Manchester City som får. Litt surrealistisk at det er Jerry Lawler som har lest seg opp på engelsk ligafotball og dermed kan ramse opp klubbene, og hvorfor de ikke passer seg i London, etterhvert som Santino vrenger av seg drakt etter drakt.Kampen som sådan var heldigvis kort og klønete. Otunga gjør seg definitivt best utenfor ringen. Han reddet i siste liten spotten der Santino skal redde seg med et ben på ringrepet ved å kaste seg over Santino for å sette pinen på motsatt side. Riktignok hadde han fått lov å låne spotten til Wade Barrett, der han stopper opp i det Santino tar spagat-unnamanøveren sin, ser dumt på ham og sparker han i trynet. Men siden Otunga er Otunga kunne kan ikke kapitalisere på det overtaket, og det endte selvsagt med en Cobra.

Vent litt, Santino oppbevarer den sokken inni drakta si... ikke rart den er skummel! (Bilde: WWE)

Ja, finisheren til Santino er tåpelig, men den er veldig over, teatralsk og urovekende effektiv, litt som resten av fyren altså. Og hvorfor skal det egentlig være så mye lettere å komme seg etter et hardt fingerstøt i strupe/halspulsåre, enn å bli slengt i bakken med ryggen først?

Asskicker

Brock Lesnar er et utrivelig beist. Han skal ha en Extreme Rules (a.k.a. Hardcore) kamp mot Cena på Extreme Rules PPVen 29. april. That is all.

(Jeg kunne nevnt at et slikt promoformat passer ypperlig for ham, både siden han ikke ble med over dammen, og i følge kontrakten ikke behøver dukke opp hver uke, men også fordi han virker mer intens på nært hold i en slik MMA-aktig videopromo. Dessuten virker han som en legitim hardhaus som har returnert for å sparke den regjerenede kongen på haugen hardt i nøttene før han tar tilbake sin plass.)

In no mood for WooWooWoo

WWEs lokale whipping boy, Zack Ryder skal endelig få fingrene på Kane. Det var jo Kanes vendetta mot John Cena som startet nedturen for Zack Ryder, så han er sikkert lysten på hevn. (Igjen, en setting som bidro til å gi dette RAWet litt mini-PPV stemning.) Kane derimot ser tydligvis på Zack som en uvesentlig hindring i planen, så han gidder ikke vente på at bjella skal ringe engang. Her blir det en klassisk massakre som understreker at disse to befinner seg på vidt forskjellige trinn i hierarkiet om dagen. Når Kane først skal være et monster er det like greit å booke ham som ett.

Kane krydrer choke slamen med en atomic wedgie, stakkars Zack! (Bilde: WWE)


«Just because I don’t want her doesn’t mean it’s open season

Kofi Kingston småprater med AJ backstage, og da fyrer Daniel Bryan seg opp. Han blir stadig mer underholdende, og hans fysiske cock-blocking ved å bælje «YES! YES! YES! YES!» i fjeset på ghaneseren til han ikke visst hva han skulle tro var hysterisk morsomt. SÆrlig når Kofi omsider rømmer unna, og DB bare fortsetter rettet mot kamera. Ikke like overbevisst om at det er noe poeng å døpe om LeBell-lock til YES-lock, men whatevvs…

«People Power»

John Cena kommer valsende til ringen, for å i praksis levere en promo for Brock Lesnar sidne han ikke er der. Jeg synes egentlig de har vært flinke til å finne noe Cena kan drive på med som holder ham unna alle tittelbeltene, men samtidig sørger for å holde ham i fokus. Vår alles kjære venn John Laurinaitis avbryter Cena midtveis, og påpeker at publikum ikke er komme for å se Cena snakke, men for å se ham gå kamper! (Hey, det tok WWE bare 5 år å oppdage det!) Så kveldens main event er John Cena mot skyggen til A-Ri en hemmelig utfordrer. Og det er Extreme Rules-stipulasjon. (Med andre ord, anything goes.)

Hvem det nå var som hadde ansvaret for å skrive promoen til Cena burde vel egentlig ikke skrevet at at JL nå er WWEs mektigste mann. Utifra det vi har fått vite er det et Styre, en eier uten direkte ansvar for produktet (Vince) og en Chief Operating Officer (HHH) som står over Johnny i WWE. derimot er det nok han som nå Kayfabe har størst direkte påvirking på wrestlernes daglige liv og virke.

Neste RAW blir på 3 timer, blir det draft? Hvem vet. Avtalen mellom WWE og kabelselskapet krever et visst antall 3 timers show, så de vil sikkert bare gjøre det unna nå før sommeren.

Irland og England er ikke perlevenner WWE

Kampen mellom Daniel Bryan og Kofi Kingston var ikke så god som den kunne vært, siden stilene deres kræsjer litt. Kofi er en high flyer, mens Bryan er mer en alltid aggressiv terrier. Som vanlig var Kofi også litt slumsete i ringen, så det ble en del spoter som ikke fløt like bra som de kunne gjort.

Backstage følger AJ med, så hun er nok fortsatt like betatt av den falerte verdensmesteren. Kunne vært morsomt om de dro det videre i en «velmenende stalker» storyline.

Kofi skal være glad det ikke er Miz som skal ta han i mot (Bilde: WWE)

Kofi får tilslutt festet YES-locken, og Kofi tapper. Så låser han den igjen, for å understreke at han er boss. Selvfølgelig får vi en run-in fra Sheamus, og Daniel rømmer. Problemet med segmentet er at Sheamus får blandete reaksjoner de fleste steder, og å la en ire være helten i LONDON, er ikke et sjakktrekk… De hjelper sikkert ikke at Kofi ikke akkurat har så mye karisma og sympati heller. Jeg tror det hadde fungert vesentlig bedre på alle måter om de hadde brukt Zack Ryder i stedet for Kofi i denne kampen. Både fordi han åpenbart er helt ufarlig med tanke på AJ, så Bryans sjalu overreagring hadde sett enda mer malplassert ut, og fordi han er en populær underdog så en maktdemonstrasjon fra Bryan hadde virket kjipere.

What-a-Fuckasaurus

Ok, jeg har ikke noe problem med at Dolph Ziggler jobbes ut. Han er best som en cocky filledukke som selger med provisjon. Jeg har ikke engang et problem med at han brukes i en minifeide mot Brodus Clay. Men jeg forlanger at det faktisk bruker mer en 30 sekunder! Det hjelper ikke at det var en DQ-seier. (Jack Swagger har tilsynelatende 0 tro på stallkameratens evner til å redde sitt eget skinn…) Skal Ziggler jobbe må han i alle fall få en sjanse til å kaste seg halsbrekkende rundt i ringen noen minutter først!

Konfirmanter som ikke får det de ønsker seg er alltid et trist syn (Bilde: WWE)

Det eneste positive var Vickie Guerreros maniske latter når hun sparket en av funkettene (Naomi? Cameron? Hvem er hvem? Har det noen betydning?) i fjeset.

Hva sier Jennifer Hudson til dette da?

Random backstage segment igjen. Eve elger seg innpå Laurinaitis, og minner han om at de avtalte et litt møte denne uken. Det gir JL «en idé» så han skysser klatremusa inn på et kontor og blunker med seg Davd Otunga…

Det var dette WWE regnet med vi skulle tenke ja?

Det beste var Otungas «Don’t mind if I do»-utrykk i fjeset når han fulgte oppfordringen fra sjefen.

900 kilo med søppel

WWE kostet ikke på seg en 3 minutters divakamp i dag, men Rosa Mendes i korsett er i hvert fall et lite plaster på såret (Bilde: WWE)

Jeg skjønner at når WWE ofrer tag-team mesterene Epico og Primo til kjøttbergene The Big Show og The Mediocre Khali, er det for å skape mer ammunisjon til SoMe-storylinen deres. Selvsagt er det litt funky at tag-team mesterne er klar over at WWE driter i tag-team divisjonen. Det største problemet her var at kolossene i ringen faktisk fikk fatt i de to puertoricaneren og kunne smadre dem før de gjorde den kleine, kleine dansinga si. Det hadde vært mye bedre om Rosas plan om å trekke gutta ut av den nært forestående katastrofen og la de ta et countout tap, hadde fungert. Mastodontdansen kunne fortsatt skjedd, men tag-team mestrene kunne i hvert fall reddet noe av æren.

Og hvorfor i svarte omtaler kommentatorene Abraham Washington kun som A.W.?? Men «Hurrah!» om vi får flere managere!

希望は明るい緑色です。

Innimellom så klarer WWE å legge gullegget. Å bruke Lord Tensai som overraskelsesmotstanderen til John Cena i avslutningskampen var ett slik egg. For selv om Albert ikke var noe stort vidunder sist han var i WWE så har han virkelig tatt en level i badass i Japan. JL og Otunga benket seg ringside selvsagt, og lærlingen til Tensai, Sakamoto, hang også rundt. Albert/Tensai har litt samme greia som Big Bossman hadde, du innser ikke hvor svær han faktisk er, før du ser han i ringen sammen med noen du har et bedre forhold til størrelsen på.

Hadde det vært Randy Orton i stedet for Cena hadde armen løsnet (Bilde: WWE)

Cena er ikke en særlig dyktig bumper, så det hjelper å matche ham mot en som uten store problemer kan stive opp stilen og tvinge frem bumpene. Kampen var ikke spesielt lang, eller velbooket men den klarer å få til en aura av «stor kamp» likevel. Extreme Rules betyr jo at det meste er lov, så vi skal ikke trekke for hverken Sakamoto eller Otungas innblanding. Selv Green Mist må sies å være innenfor regelverket her. Noe som kort og brutalt betyr at Lord Tensai fikk en clean win mot John Cena på gratis TV. Det kan trygt kalles en solid rub, uansett hvordan du vrir og vender på det!

Cena burde ellers vært sjanger-savvy nok til å vite at det er to fysiologiske fenomen som wrestling aldri gir slipp på. Alle fra sydhavsøyene har hodeskaller av granitt, og alle mystiske japanere har giftkjertler i munnene! Når Tensai har omfavnet japansk wrestlingkultur som han har gjort er det bare naturlig at han har utviklet slike han og!

Dette spytter Charles Darwin i fjeset, billedlig talt (Bilde: WWE)

Taper Cena egentlig noe på dette tapet i det lange løp? Neida, det gjør han ikke, om noe bygger det bare opp under historien om at han er på vikende front, etter å ha tapt mot Rock på Wrestlemania og nå plutselig innser at GMen har bestemt seg for å ydmyke ham, ved å hente inn motstandere han ikke vet hvordan han skal håndtere. Mens Tensai får gjennom denne seieren etablert seg som en reell trussel mot enhver wrestler på lønningslista…

Avstemning

Sist uke spurte jeg om Lesnars retur innebærer at det PG-ratingen synger på siste vers. 29 av dere, eller 57 % trodde det, og gleder seg til mer T’n’A og hemoglobiner i fri flyt. 33 % kunne ikke brydd seg, så lenge historiene er bra. Personlig tror jeg ikke WWE gir PG på båten med det første, til det er avtalene med Mattel og andre for gode. Men at de bevisst tøyer grensene tror jeg blir mer og mer tydelig.

Terrenget har endret seg i WWE i det siste så jeg spør:


Smackdown-artikkelen kommer etter planen lørdag,så til da: Spill to floor – go to commercial!