Kosmorama 2012 – Dag 3: Fra skumring til oppvåkningen


Endelig kunne jeg sette i gang maratonløpet i kinosalen for alvor. Jeg bestemte meg for å starte seint i dag, første film var klokka 13, men derfra gikk det slag i slag, med 6 filmer på rappen!

Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere for mye bakgrunnsinfo her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama.

Første film ut var den israelske flettverkfilmen Dusk. Den var en helt middels opplevelse, og brukte stort sett ganske klisjefylte temaer. Jeg synes vevingen av de ulike historiene kunne vært gjort mye strammere. Nå ble det mer 3-4 fortellinger som tangentielt berørte hverandre. Dessuten var de to barneskuespillerne ikke spesielt overbevisende. De hadde nok hatt godt av bedre rettledning underveis. Ikke en film du trenger å prioritere.

''Prøv litt farge'' sa de, ''du blir kjempegøy på håret'' Lureri!

Om Elisa K står det i programmet at man ikke må avsløre for de som ikke har sett filmen hva den handler om. Ærlig talt tar det omtrent 3 minutter før vi skjønner hvor det her bærer hen. Det er en vellaget og god novellefilm på knapt en time og et kvarter, som absolutt tåler å sees, men ikke forvent deg noen massive overraskelser!

Det at de andre i kollektivet ikke ta unna sin oppvask kan drive deg til vanvidd!

Ingen Kosmorama uten Herzog! Årets utgave handler om forbrytelse og dom. Dokumentaren Into the Abyss tar for seg en drapssak i Texas. Vi møter involverte på begge sider av gitteret, og filmen belyser problematikken rundt dødsstraff. Det legges ikke skjul på at Werner selv er motstander på sin hals, men han behandler alle han snakker med med respekt og verdighet. Det er fascinerende å se hvordan han kommer under huden på en ganske broget forsamling intervjuobjekter. Regien er strammere enn vi kanskje er vant med fra den kanten, og digresjonene er ikke like mange og innfløkte som det noen ganger kan bli i dokumentarene hans. Om jeg skal finne en svakhet er det noe Herzog ikke kan noe for: Den dødsdømte virker rett og slett for usympatisk på en dum måte. Han verken angrer eller innser egentlig realitetene. Kameraten som sitter fengslet på livstid virker mer reflektert, men og manipulerende. Uansett en film jeg kan anbefale!

Dødsstraff er en ting, men i tillegg å bli dømt til denne sveisen synes jeg var unødvendig

Jeg hadde tid til en film til før kveldens hovedfilm, og etter anbefaling ble det Monsieur Lazhar. Overraskelsen var for min del at filmen var lagt til Canada, nærmere bestemt Quebec. Jeg visste den var franskspråklig, men québécois er en litt egen greie så jeg måtte pent ty til undertekstene her. Det er en søt liten historie om flyktningen fra Algerie som bløffer seg inn som erstatningslærer for en skoleklasse når lærerinnen deres begår selvmord. Han viser at ved å gå egne veier kan han bistå i en vond situasjon, samtidig som hans egen forhistorie er minst like traumatisk. Jeg var misfornøyd med barneskuespillerene i Dusk, men jeg er alvorlig imponert over de unge skuespillerne her! Dette var en positiv overraskelse, og jeg er glad jeg bestemte meg for å få den med meg!

Babyer kommer hvorfra sa du?!?

Nei barn, Monsieur Lazhar er dessverre syk i dag, jeg er vikaren hans, Renate.

Omsider var det duket for internettdarlingen Iron Sky. Space-Nazis from the dark side of the moon! Trenger man egentlig si mer? Her er det herlig overspill, ravnsvart militaristisk satire jeg ikke har sett maken til siden fabelaktige Starship Troopers, deilige pastisjer over alt fra Die Untergang til Godzilla og den mest sjarmerende, velmenende nazibaben du har møtt. Det var stappfull sal. Det var laivere i tidsriktige kostymer som marsjerte rundt i salen mens folk pakket seg sammen. Den trønderske sci-fi kortfilmen Alien Repair Guy var forfilm. Ja, det var en uplanlagt stopp etter ca en halvtime, som medførte at vi måtte se 2 scener om igjen, men på de lyse siden, da kom plutselig undertekstene i gang også. (Ikke at man slet med å henge med i historien selv med kun grunnleggende skoletysk under beltet.)

Nazistene var aldri særlig gode på dette med ''understatements''

Spesialeffektene var veldig bra, vitsene satt som støpt og plothullene var så store at du kan fly en Tigertanks gjennom dem! Nazister er jo perfekte filmskurker au naturell, og sleng på romskip, en rapgal professor og en extra dæsj stormannsgalskap og det bærer godt. Filmen var alt jeg hadde våget å håpe på. De corny premissene fungerte, og selv om filmen aldri tar seg selv alvorlig, dreide det heller aldri over i bare selvrefererende tull og fjas. Det var noe jeg hadde fryktet. At den skulle prøve å leve kun på de uomtvistelig fikse ideene og ikke hva den kan gjøre med dem som element i en fortelling. Denne filmen skal få normal distribusjon siden det finnes rettferdighet her i verden, og da er det bare å dra å se den når den kommer i april!

Om det er noen egen kleskodeks i herreklubben vår? Nei så lenge det er Hugo Boss er det meste lov egentlig.

Siden det hadde dratt ut ble det bare 5 minutters pause før kvelden skulle avsluttes med The Awakening. BBC har en finger med i spillet, så her er det vakkert, godt håndverk og en bunnsolid tidskoloritt. Det er 1921 og Florence Cathcart lever av å avsløre sjarlataner som skor seg på spiritismebølgen som har blomstret opp i en nasjon der en million unge døde under verdenskrigen og spanskesyken. Hun får så et oppdrag på en kostskole der det er mystiske hendelser på gang og en elev har omkommet. Det viser seg å ikke være like grei skuring som de sakene hun er vant til. En skikkelig spøkelseshistorie altså. Rebecca Hall kombinerer tøff heltinne og sårbar skjønnhet, det er gotiske herskapshus, mørke kroker, men forfriskende nok skjer mye av handlingen i dagslys. Det er ikke like nerveslitende som The Woman in Black, men det er rikelig med gåsehudfremkallende scener her og. En ekstra bonus for min del var det at Florence så lekende lett kunne vært protagonisten i en Cthulhu-mythos-historie. Legg til en tvetydid slutt, og joda, det er to trivelige timer i kinomørket!

Det er slitsomt å gå på loppemarked, man må så tidlig opp for å sikre seg de bra tingene

I morgen venter en ny utsolgt Liv Ullmann-sal, da med The Hunting Game, men jeg akter å se 2-3 filmer før den tid!