Kosmorama 2012 – Dag 1 og 2: Hvordan rekke 9 filmer med full jobb


Selv om jeg ikke dekker Kosmorama for Studieby en i år, så tenkte jeg blogge litt for det. Tross alt har jeg selvsagt Kosmorama i kropp og sjel om dagen.

Jeg er heldig nok til å ha fødselsdag like før Kosmorama starter, så jeg ønsket meg penger til festivalpass og fridager. Dermed slipper jeg unna med kun to dager på jobb denne uka, mandag og tirsdag. Men det har ikke hindret meg i å få med meg noen filmer på starten av festivalen heller. Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere det her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama.

Årets festival startet for min del klokka 09:00 mandag morgen, med den svenske dokumentaren Pangpangbröder. Dette var dokumentar i ordets rette forstand. Filmskaperen har fulgt de to nevøene sine, tvillingene Gustav og Oscar, fra de er 9 til de er 19. Deremed får vi innblikk i oppveksten til to svært ulike brødre, som likevel egentlig er veldig like. Oscar er født dverg, men det gjøres det ikke noe unødvendig stort poeng av. Om du liker dokumentarsjangeren, er oppvokst med søsken, eller har vært tenåring en gang er dette en film du bør se om du finner plass til på programmet ditt. Men det er nok mer en film du «tar med i dragsuget», enn å prioritere høyt.

Det er langt mellom frisørene på den svenske landsbygda


Neste film var den japanske Ringing in Their Ears. Det er en pussig liten sak, om uken som leder opp til indybandet Shinsei Kamattechan. Vi følger bandet, og særlig deres hardt prøvede manager som må være buffer mellom et noe naivt band, og en kravstor label. Men vi får og to andre historier: Et sjakkgeni med typisk tenåringsjente-problemer, og en alenemor med en datafiksert 6-åring å ta vare på, og hvordan bandets musikk påvirker deres liv. Om du liker japansk film er dette en kurrant film å få med seg.

Ikke alle japanske filmer med søte jenter i skoleuniform har 18 års grense

Siste film før jeg måtte ta turen på jobb var argentinske Into the Open . Programmet antyden er foruroligende thrillerstemning. Men det er strengt tatt et kammerspill, og i og for seg interessant tolkning av den evige problemstillingen i parforhold: Hva vil den andre, hva tenker han/hun. Men det er svært lite ytre handling, og personlig var jeg litt skuffet over denne. Styr unna om du ikke har et åpent hull i programmet.

Så det er dette som ''på landet''? Jeg er ikke imponert!

Etter jobb ble det dagens horrordobbel. Ført «Horror Potter i Tåkemyra» eller The Woman in Black, om du vil. Når det er Hammer Films som står bak skjønner vi at dette er en skikkelig klassisk gyser, som garantere gåsehud uansett. Radcliffe spiller en ung advokat og enkemann som får sin siste sjanse i fimaet når han skal dra for å gjennomsøke dokumentasjonen etter en avdød klient på landsbygda i victoriatidens nordøst-England. Men hvorfor er lokalbefolkningen så avvisende? Og hva skjuler seg i det gotiske herskapshuset? Ja den bruker absolutt alle de velprøvde triksene. Tåker, fiendtlig lokalbefolkning, falleferdige herskapshus, mørke kroker, gravplasser, uvær…

..målbevisste barn

Tro meg, det fungere som fy fortsatt. Du vet det er en skikkelig skrekkfilm, når det er hyl og hysterisk hvining i kinosalen. Dette er ikke en amerikansk greie der det kun er de promiskuøse cheerleaderene og negeren som dør, her er det tvert i mot småunger som stryker med som fluer på mange kreative sett. Om det er lenge siden du har blitt virkelig skremt av en film er det på høy tid! Bør sees!

Han savnet brått både Moaning Myrtle og Nearly Headless Nick

Etter den svarte kvinnen ble det franske Livide som avslutning på en bra dag. Jeg måtte bruke litt tid på å «avprogrammere» meg etter Hammer-filmen, for denne er er mer subtil. En ung jente har sin første dag som hjemmehjelpslærling og lærer at en av klientene på listen er en komatøs gammel dame i et forfallende herskapshus. Ryktene sier at det er gjemt en enorm skatt i huset, så hun returnerer motvillig sammen med sin småkriminelle kjæreste og hans noe enkle bror. Det går selvfølegelig den veien høna sparker med rennafart. Dette er en grusom fabel som henter inspirasjon fra så vel Dracula, Frankenstein og Clive Barkers og Todd McFarlanes mørke drømmer. Estetisk flott, og du vil ikke se på utstoppede dyr eller danselærer på samme måte igjen… Anbefales!

Anna liker mye jordbærsaus på mandelkjernepuddingen...

Tirsdagen åpnet jeg med dokumentaren Urbanized, som tar for seg «byen» som idé, konsept og vesen. Vi får se eksempler på svært ulike byplaner, og ideologier for byutvikling. Det er en kvalitetsdokumentar, både i oppbygging og filming. Om du kaller deg urban, eller har interesse for mennesker og hvordan vi innretter oss: Løp og se! Jeg hadde store forhåpninger til denne og den skuffet ikke.

Byer er som kjøkkeninnredninger: Den billigste løsningen er å bestille i hvitt

Den som derimot skuffet var Kanske i Morgon. Det er greit nok at det er en skolefilm, som sikkert har hatt en budsjett av knapper og glansbilder, det som virkelig irriterte meg var at det var så mange uforløste muligheter! Idéen med en dokumentar som glir over i en parodisk spillefilm er i og for seg god, men det blir for lite, for trangt, for rufsete… Denne kan du trygt styre unna.

Det har gått nedover med Medel Svennson etter at vi fant olja ja

Heldigvis ble det opptur i neste film. Franske Polisse følger barneavsnittet ved politiet i Paris. Vi møter en rekke etterforskere som alle har sine særtrekk og problemer å hanskes med. De får en ung fotograf som skal følge dem underveis og dokumentere dem, men det er mest et redskap for å kunne drive historien fremover uten at eventuelle forklaringer og presentasjoner underveis blir kunstige. En artig detalje er at alle sakene de jobber med bygger på ekte kriminalsaker, og det er mye grums de må hanskes med. Incestsaker, mindreårige kriminelle rumenske sigøynere, 14 år gamle prostituerte, og psykotiske mødre som setter barna i fare… er det barn involvert er de på saken. Jeg kan nesten beskrive det som om det var en overdådig og påkostet pilot til en krimserie, selv om filmen også har et bra, og overraskende klimaks! Se denne mens du har sjansen, jeg tviler på den får vanlig kinodistribusjon.

''Så Madame, kan De vise på Dem selv hvor den slemme onkelen tok på dokka di?''

Etter en ny tur på jobb (ukas siste!) hadde jeg valgt meg ut Haywire. Steven Sonderberghs (Ocean 11,12,13 osv.) nyeste film er en høk-over-høk action i black ops-verden. Agenter, freelancere, spioner, powerbrokere og det som hører med. Michael Fassbender, Ewan McGregor, Antonio Banderas, Michael Douglas, mange kjente navn på rollelista, og Gina Carano er en spennede bekjentskap som Mallory Kane. Her er det elementer av såvel Geena Davis fra Long Kiss Goodnight som alle actionroller Angelina Jolie har hatt de siste 10 årene. Det var en passe lettfattelig actionfilm som ikke datt over i det platte, selv om noen elementer i historien sikkert kunne vært underbygget bedre. Men det er vel neppe noen som går og ser denne i trua på at det er oscarmateriale i manus. Filmer er den hva den gir seg ut for å være: En god popcornfilm med en skikkelig actionheltinne som er minst like tøff som gutta.

Ikke noe er som en frisk liten løpetur når arbeidsdagen har blitt for stillesittende

I morgen er første «heldag» på Kosmorama for min del, en dag som skal krones med Iron Sky. Jeg prøver å holde forventningene nede, men hallo: Space Nazies!!! Men før det er det 5 andre filmer som er planlagt, og etterpå skal jeg få med med The Awakening, så det blir en laaaang dag! Akkurat sånn det skal være!