Tamiya Me262 – Me163 1:100 – In Box Review / Historikk


Boksen

Byggingen av Sopwithen hadde gitt meg smaken på flere fly-prosjekt. Men skulle jeg gå for en jetjager eller noe fra 2. verdenskrig? Og hvilken skala?

Siden jeg har begrenset med plass å stille ut ferdige modeller på, og jeg vet at mindre modeller har mindre sjanse for å havne i fullførings-limbo, bestemte jeg meg for å se meg om etter et passende prosjekt i 1:72 skala eller mindre når jeg tok turen innom min hoffleverandør for byggesett: Trønderfrim i St. Olavs gate.

Pussig nok hadde jeg tidligere på dagen vekslet inn en Flax-julekalender og et flaxlodd jeg fikk med i en bursdagshilsen hjemmefra, så jeg hadde 75,- i småpenger. Etter å ha tittet litt i hyllene, fant jeg et sett som så lovende ut. Tamiya 1:100 minisett – Me262 og Me163. Jeg har ikke bygget fly i den skalaen før, men har mye erfaring med 1:72. Jeg så med en gang for meg muligheten til å bruke de to i et interessant lite diorama.

Settet
Dette er et sette som første gang kom uf for nesten 40 år siden. Vanligvis burde det få alle varsellamper til å lyse. Men dette er Tamiya, med andre ord ikke en hvilken som helst produsent. De skuffer ikke. Støpingen er plettfri, sylskarp og etter hva jeg kan bedømme etter litt tørrsammensetting, med utmerked passform. Det er 44 deler i lysegrå plast og 2 canopies, men ikke alle delene brukes i alle versjoner. I tillegg er det med deler til et stativ som kan brukes om du vil stille ut de ferdige modellene som flygende. Dette stativet er i overkant kraftig i forhold til størrelsen på modellene, men det er en fin tanke.

Delene, lommekniven skulle gi et godt inntrykk av størrelsen

Me262en kan bygges i JaBo eller ren jagerversjon, med understellet opp eller nede. Me163en kan bygges med hjulene de brukte ved take off, i flymodus med landingsmeien trukket inn eller i landingsmodus med landingsmeien utfelt.

Boksen, som er avbildet øverst i artikkelen, er av typen med åpning på siden. Jeg er ikke så stor fan av disse, siden de ikke er egnet til å oppbevare modellene i underveis i byggeprosessen, men det er ikke noe stort problem med slike kjappe sett som dette. Designen er klassisk Tamiya av god gammel årgang. Selve delene er pakket i plast, med en egen pose for delene i klarplast, og en for decal-arket (som ligger i en pose med et beskyttelsesark like stort som posen, veldig bra!) Byggeanvisningen er enkel, og ligger vedlagt både på japansk og engelsk. To separate anvisninger er bedre enn en tospråklig løsning, synes jeg. Om jeg skal trekke for noe er det beskrivelsene av de ulike fargeskjemaene du kan velge mellom. Det er en del informasjon som mangler, og ikke alle beskrivelsene er korrekte. Noe kan vi nok anta er på grunn av alderen til settet. (Ny informasjon om hvordan ulike maskiner var kamuflert oppdages stadig av militærhistorikere.) Verre er det kanskje at fargene de valgt i gråskalabildene for å illustrere de ulike RLM-fargene maskinene var malt i, ikke ligner noe videre på fargeverdiene til fargene fra svart-hvitt arkivbilder. Dermed gir maleanvisningene et litt rart inntrykk av hvordan de ferdige modellene burde se ut. Men noen kjappe søk på nettet hjelper deg her.

Dekalene, eller vannmerkene om du vil, er klare i fargen, med ikke for mye film rundt, og i perfekt register. Tamiya har ikke valgt den litt triste løsningen en del europeiske produsenter har sett seg nødt til: Nemlig å splitte opp swastikaen på haleroret i 2 dekaler. (Eller enda verre, utelate den helt, så du må ty til tredjepartsleverandører.) Om det er fordi de er mer oppegående eller bare fordi japan er en gammel aksemakt, skal være usagt. Men det er noe fordømt tull visse produsenter må forholde seg til, siden selve hakekorssymbolet er forbudt i noen land. Som om historieforfalskning på historiske modeller eller museumsgjenstander egentlig tjener noen hensikt. Regner med at det snart blir en slutt på hammer-og-sigd symbol også, nå som det diktaturet er på vei i glemmeboken.

Decaler, transfers, vannmerker, kjært barn har mange navn.

Settet inneholder merker til 3 alternativer for Me262en og 2 alternativ for Me163en.

  • Me262A fra Kommando Nowotny III/JG 6 , dette er tilsynelatende flyet Major Walter Nowotny fløy når han ble skutt ned i november 1944: Svartgrønne flekker på mørkegrønn bunn på flykroppen, svartgrønn/mørkegrønn splintercamo på vingene. Achmer, Tyskland, november 1944.
  • Me262A fra Jagtverband 44 (JV44)tilhørende Generalleutnant Adolf Galland : Mørkegrå flekker på lyseblå bunn på flykroppen, samme splintercamo som på alternativ 1 på vingene: Eneheten var aktiv fra mars til mai 1945 fra ulike baser i Tyskland og Østerrike.
  • Me262A i JaBo-konfigurasjon fra 1. Gruppe Kampfgeschwader 51 «Edelweiss» (I/KG51): Mørgegrønn bølgespeilcamo på lyseblå bunn på flykropp og vinger. Achmer, Tyskland, våren 1945
  • Me163B fra 13. (mulig 14.) Jagtgeschwader 400 (13/JG400): Grå flekker på lysegrå bunn på flykroppen, også undersiden, standard svartgrønn/mørkegrønn splintercamo på vinger. Udetfeld, Tyskland, vinteren 44-45.
  • Me163B fra II/JG400. Splintcamo svartgrønn/mørkegrønn på kropp og vinger. Leipzig-Brandis,Tyskland, januar 1945.

Tamiya påstår JG 7 for den første Me262en, og kun «Komet Training Staffel» for den første Me163en, og oppgir ikke baser de opererte fra. (Heldigvis har vi internettet!) Det er mange motstridende opplysninger om hvordan de ulike maskinene var kamuflert, men det betyr egentlig bare at jeg har litt mer handlingsrom.

Siden jeg ønsker litt variasjon i utseende på de to tenker jeg det blir det første alternativet av hver av skjemaene. Historisk sett er det og to fly som teoretisk kunne stått parkert side om side på en flyplass i Tyskland en novemberdag i 1944.

Flyene
Messerschmitt Me 262 er et tysk to-motors jetdrevet fly utviklet og produsert av Messerschmitt for Luftwaffe. Flyet ble produsert i 2 hovedvarianter, som jagerfly «Schwalbe» (Svale) og som jagerbomber «Sturmvogel» (Stormfugl). Flyet var verdens første operative jetjager, og hadde ikke Hotler insistert på at det skulle utvikles som en jagerbomber, men vært satt i masseproduksjon som jagerfly med en gang kunne luftkrigen over Europa sett ganske annerledes ut. Det ble utviklet fra 1938 og ble for alvor satt i operativ tjeneste fra 1944. Flyet fikk ikke særlig stor betydning under selve krigen, men var sentralt i den teknologiske utviklingen etter krigen. Selv om de allierte hadde mer brukervennlige og robuste jetmotorer, var de aerodynamiske nyvinningene i Messerschmitten grensesprengende. Etter krigen ble flytypen brukt av Tsjekkoslovakia helt frem til 1951. Totalt ble 1430 fly av denne typen produsert under krigen I 2004 ble det startet en begrenset produksjon av kopier av den originale Me 262 i Seattle.

En av de amerikanskproduserte flyene, siden de tok opp igjen produksjonsnummerrekkefølgen fra der den stoppet i 1945 etter avtale med Messerschmitt er det faktisk et definisjonsspørsmpl om det er en replika, eller en ekte Me. (Bilde: Wikipedia)

Messerschmitt Me 163 «Komet» var en tysk rakettdrevet interceptor produsert av Messerschmitt for luftwaffe. Det er det eneste rakettdrevne fly som har vært satt i operativ krigstjeneste. Flyet fløy første gang i glidekonfigurasjon våren 1941 og med motorkraft samme høst. 2. oktober 1941 satte en Me 163 fartsrekord med 1004,5 km/t, en rekord som ikke skulle bli slått før i 1947, med USA overlydsfly-program. Til tross for det revolusjonerende designet og den enorme hastigheten, ble flyet aldri noen militær suksess. Produksjonen var vanskelig så kun 300 fly ble produsert i alt, rekkevidden var svært kort og flyet var utsatt for ulykker. Motoren ble drevet av en eksplosiv mixtur av C-Stoff (en blanding av metanol og hydrazinhydrat) og T-Stoff (en blanding av hydrogenperoxide og 8-hydroxikinolin). De to væskene reagerer sterkt på hverandre, så en landing med slunker igjen på tankene kunne være nervepirrende nok. Det hjalp ikke at flyet ikke hadde landingshjul, bare en meie, så landingene kunne riste løs noen tannfyllinger. Det hjalp heller ikke at i lange perioder var det mangel på de skreddersydde drivstoffet, så flyene stod på bakken. Siden flyet opererte ved å skyte til himmels som en rakett, angripe fiendtlige bomber-formasjoner i høy hastighet for så å glidefly ned til basen igjen, var glideevnen svrt god. En tysker har produsert en motorløs replika av flyet, altså et rent glidefly, og det opptrer jevnlig på flyshow. En annen pussig detalj er at koden 163 opprinnelig tilhørte et foreslått STOL-fly Messerschmitt hadde utviklet til en anbudskonkurranse på 30-tallet. (En konkurranse Fieseler vant med sin Fieseler Fi 156 «Storch».) Man antok at alliert etterretning ville anta at alle referanser til Me163 under utviklingen av flyet refererte til det eldre prosjektet.

En Me163B som i dag er del av samlingen til USAF-museum (Bilde: Wikipedia)

Med andre ord er det to historisk viktige flymodeller det er snakk om, så jeg gleder meg til å sette i gang med byggingen.