Aldri for tidlig med vårrengjøring


Her skal det vaskes!

Siden jeg plutselig hadde skikkelig langhelg-fri var det på høy tid å få shinet leiligheten. Det er utrolig hvor fort støv og rot samler seg opp i løpet av to uker. Rent tilfeldig dukket det også opp beskjed om at en potensiell kjøper av bygården jeg leier i skulle på visning på fredagen, så da var det jo ikke så dumt at leiligheten var presentabel heller.

Aller først er det like greit å innse at husarbeid er noe man pent må finne seg i at tar en viss andel av fritiden. Selvrensende leiligheter er ikke oppfunnet ennå. Og prisene på stuepiker har steget voldsomt de siste 150 årene. Derfor kommer det nå mine tanker om å gjøre husarbeid mer overkommelig.

Komikeren Jo Brandt sier at når menn omsider gjør husarbeid gjør de det til gangs. Ber du en mann om å støvsuge stua før du går på butikken, risikerer du å komme hjem til alle møblenen stående i hagen, men stua støvsuges grundig med 5 ulike munnstykker på maskinen. Jeg er en varm tilhenger av denne tankegangen. Skal det først vaskes kan det gjøres ordentlig, med full innsats.

Før du setterfart med støvsuger, stålull, plansliper eller hva du nå trenger for å grovvaske, må du velge ut passende akompagnement til arbeidet. Jeg mener du like gjerne bør blåse litt støv av stereohøytalerne også, når du først er i gang. Personlig foretrekker jeg litt aggressiv og voldelig musikk når jeg skal rydde, omtrent det samme som egner seg for styrketrening. Vare, ettertenksomme visesanger eller morromusikk som krever oppmerksomhet rundet tekstene styrer jeg glatt unna, siden du gjerne tidvis kun hører bassgangen uansett.

Godt begynt er halv fullført heter det. En ting er at det er smart å ta ting i riktig rekkefølge: Rydde før du støvsuger, støvsuge før du vasker gulv og så viderer. Men like viktig er det å dele opp oppgavene i mindre enheter. Jeg legger gjerne inn noen mer underholdende deler av ryddingen (for eksempel å sortere bokhylla) mellom kjedeligere sysler som å skrubbe badet. Fordelen med at det går noen dager mer enn planlagt mellom hver gang du tar en runde med støvkosten er selvsagt at du fort ser resultatene.

Ikke at jeg helt skjønner hvor støvet kommer fra, når jeg tok juleferie i midten av desember dro jeg fra et strøkent innbo. Men tydligvis har hybelkaninene formert seg frenetisk for å holde varmen mens jeg var borte. Det var ingen pardon, microfilteret i støvsugeren fikk kjørt seg mens bestanden av grå dotter brutalt ble utryddet.

Takket være en liten oveløper fikk jeg overtaket på dem

Men det er et siste moment med ryddesjau som gir en sån god følelse i mellomgulvet. Det å kunne kaste en bærepose eller to med gammelt stash. I sann «cut the material bonds» stil. Kall det gjerne en katarsis om du skal være fin på det. Det er nemlig samtidig er en triumf over egne packrat-dragninger. Jeg har alltid hatt en misbilligelse mot å kaste ting som «kan fikses». Kall det gjerne ingeniør-gener, men det er alltid gøy å fikse ting. Enten det er en lampe som har blåst reelet, en videomaskin (noen som husker dem?) som trengte en ny vifte eller bare en jeans som måtte få naglet ny knapp. Jeg er sikker på at naturvernforbundet og dess like ser med blide øyne på slik oppførsel.

Problemet er at det ikke er all ting som lett lar seg reparere, eller enda verre, du har tid til å fikse der og da. Så da bygger det seg opp en backlog av potensielle DIY-prosjekt. Dessuten har jeg tross alt litt bedre økonomi enn da jeg studerte. Misforstå meg rett, jeg velter meg ikke akkurat i penger nå heller. Men jeg har det såpass romslig at jeg kan kjøpe noe nytt når noe gammelt er utslitt eller ødelagt, uten å måtte vri å vende på hver hundrelapp.

Da er det en god følelse å kunne fylle en pose med ymse skrot som har samlet seg opp i hyller og skap siden sist.

Til slutt, når man sitter med en kaffekopp og beskuer verket så er det naturligvis en ting vi som ikke er så heldige å ha en bedre halvdel går glipp av. Nemlig skryt! En «self high five» i beste DDP-stil rekker bare så langt, og det er jo ikke alle forunt å kunne drive kamuflert(?) selvskryt i en blogg. Så et triks som kan anspore til innsats er selvsagt å prøve å oppnå en standard som hadde vært passende gitt at noen plutselig kom på besøk. Jeg mener ikke nødvendigvis at man skal være forberedt på at Kong Harald eller Cameron Diaz kommer ramlende inn døra. Det er lov å legge lista litt lavere.

En klassisk nerd

En forhenværende pornostjerne

Personlig er mine peilestaver James May og Sasha Grey. Med andre ord, leiligheten burde være i stand til å håndtere et plutselig besøk fra en av dem, uten å behøve ekstra innsats.

Og så er det godt å vite at det er en stund til neste gang, jeg må bare holde øynene åpne for hvor pokker de helsikes hybelkaninene har tiurleiken sin…