Verdien av Dragvollfag


NTNU Dragvoll, kunnskapens høyborg eller NAVs forværelse? (Bilde: Sverre Stølen / exviking.net)


Tidligere redaktør i StudentTV i Trondheim, Stian Hansen satte i gang en skikkelig huskestue da han stod frem i Under Dusken med bevis for at en postmodernistisk ordgenerator, litt kunnskap fra tidligere emner og Fight Club på Dvd holdt til en C i Film1003 på Dragvoll.

Førsteamanuensis i filmvitenskap Jon Raundalen tente på alle plugger i et tilsvar, som igjen fikk en replikk fra Hansen på dennes blogg.

For det første er det to helt separate diskusjoner her. Evalueringsmetode og fagverdi.

Jeg skal la det første ligge, bare nevne at det er langt fler enn en tilfeldig filmfagsensor som har latt seg lure av datagenererte vitenskaplige tekster eller postmoderistiske ordgyteri. Derimot er samfunnsnytten av humaniorafagene et godt gammelt diskusjonsemne i studentkretser.

La oss først drepe en myte: Universitetsutdannelser er yrkesrettet. Nei, absolutt ikke, selv ikke gradene fra Gløs. «Sivilingeniør» er omtrent like spesifikk yrkesbetegnelse som «konsulent». Det er ingen som kan melde at på jobb, ja der «sivilingengjør» de dette og hint. Svært få bedrifter har denne yrkestittelen i lønnsystemet sitt. Derimot er det ofte noe som etterspørres, gjerne med en spesifikasjon på fagretningen(e) de er på jakt etter. Men relativt ofte ser du og utlysninger der de kun er på jakt etter kandidater med «høyere utdanning på bachelor- eller mastenivå.» (Protip til arbeidssøkende ex-dragvollere: Gradene deres kvalifiserer til slike stillinger, selv om de ikke nevnes ved navn.)

Det Hansen tilsynelatende ikke skjønner er nemlig at de tradisjonelle «frie fagene» på Dragvoll, i langt mindre grad enn realfag, griper i hverandre, så det er meningsløst å spesifisere grundig hvilke spesifike fagkombinasjoner man ønsker som arbeidsgiver i en utlysningstekst. Det er noe man kan sortere i søknadsprosessen. Ofte er verdien av at man ser at kandidaten har fullført enn grad og tilegnet seg den erfaringen med kunnskapsinnhenting og -håndtering det medfører, viktigere enn selve temaet for masteroppgaven.

Og det er virkelig ikke alt det man lærer i en gløsgrad som er like arbeidsrelevant heller. Jeg kjenner personlig kun 1 -en- person som i sitt daglige virke har noe som helst med den mer avanserte matematikken vi måtte slite oss gjennom, å gjøre. Derimot er det forbausende lite ledelses- og organisasjonsteori som er obligatorisk i graden. Kommunikasjonslære og managmentkompetanse må du dermed som oftest pent skaffe deg på egen hånd.

I hvilken grad det er et relevant å bruke bedpress som en målestokk, viser det vel bare at flere dragvollere enn gløsere havner i offentlig sektor, der det er få budsjett til slike arrangement i rekrutteringsøyemed. Pluss at det naturligvis utdannes færre sivilingeniører enn humanister per år, så kampen om de førstnevnte er hardere for de bedriftene som er avhengig av dem.

Men alt Hansen farer med er ikke løsprat. Det er et faresignal når et fagmiljø i så stor grad kaster seg i skyttergravene når det tråkkes på tærne. I stedet for å innrømme at man kanskje ikke er flinke nok på å vise frem og tydliggjøre hva studiene kan brukes til så blåser man seg opp over at noen våger å kritisere dem. det blir Eias Hjernevask all over again. Studier skal ha en egenverdi i seg selv, er det så ille å innrømme at ikke alt er like ettertraktet eller karriereskapende? Er man ikke ærlig her risikerer man å kaste blår i øynene på vordende studenter, ved å hause opp den praktiske nytteverdien av en gitt utdanning.

Studier er ment å skulle være allmenndannende, så får det stå si prøve at noen fagfelt kanskje krever større kreativitet og egeninnsats for å kunne relateres til yrkesvalg og fremtidige arbeidgivere. Det er av den grunn jeg alltid har ment at tanken om den magiske heltidsstudenten, avsondret fra «den virkelige verden», er et ideal som ikke er udelt positivt. Studenter trenger en motvekt til studiene sine, gjennom verv, hobbyer, egne prosjekt og inntektsbringende arbeid. Du får kanskje ikke all verdens yrkeskompetanse av å studerer mediekunnskap og jobbe deltid på kundesupporten til AS Littavhvert&søn, men du får adskillig mer yrkeskompetanse enn om du kun jobber der og bruker resten av tida på øl og dataspill.

La oss ikke slå babyen ut med badevannet. Mange fagretninger på Dragvoll har et frynsete rykte. Det er et faktum, enten de ansvarlige liker det eller ei. Da må man se på undervisningsmetoder, evalueringsmetoder så vel som hvordan studiene presenteres. Tar du en master i kulturforståelse eller kjønnsforskning bør du vite at det alene neppe gir deg kremjobbene. Men har du hatt noen form for relevant aktivitet ved siden av, så blir det likevel en viktig tunge på vektskålen i arbeidssøkeprosessen.

I Hansens verden så skal folk ideelt sett ta utdanningen A, for så å få jobb A. Slik er det knapt nok noe sted, selv ikke på Gløshaugen. I virkeligheten er det gjerne slik at du tar utdanningen A, og ender i jobb A til F, eller kanskje 3, Ω eller ♠.
Heldigvis.