Skoleverk, bløffing og hvor dumme tror de ungene er?


Ikke alle kan bli matematikere, ikke alle kan bli Batman, og svært, svært få kan bli begge deler

Magnus Marsdal har nyss begått boka «Kunnskapsbløffen» der han går i strupen på Osloskolen.

Det virker ikke som om det er så mye mer enn god gammeldags ryktespredning, brønnpissing om du vil, men det har i det minste fått skole og utdanning på tapetet foran valget.

Det kan selvsagt hende at det enn så lenge er ujevn praksis i muligheten til å øve foran de nasjonale prøvene, eller at skoler forsøker å bedre resultatet sitt ved å holde de mest evnesvake elevene unna. Men det er strengt tatt en systemfeil, det betyr ikke at selve tanken om jevnlig evaluering av hva elevene lærer og sammenlikning av nivået på de enkelte skolene, er gal.

Men det er egentlig ikke Marsdal og dagbladets posesuppekoking jeg vil skrive om. Baard Meidell Johannesen i NHO har alt blogget en utmerket respons. Det er heller rikspolitikerenes inntreden i debatten jeg synes er avslørende.

Som vanlig ved kommune- og fylkestingsvalg er det mest rikspolitikerene som stjeler det nasjonale rampelyset. Latterlig selvsagt all den tid de ikke er på valg, men slik er det nå en gang. Og det er to ting som er forbausende lett å se. De rødgrønne har er patologiske skrekk for all elitetenkning. (Hvor ble det av Landsmoderens «Det er typisk norsk å være god»?) Det andre er at de ikke skjønner at det mest rettferdige her i verden er å behandle alle ulikt, fordi vi alle er forskjellige.

Heldigvis blir det mer og mer akseptert at de flinkeste elevene må få lov til å utfolde og utfordre seg, med pensum fra høyere årstrinn, eller sågar tyvstarte på universitetspensum.
Men så snart det blir snakk om å dele inn elevene i klasser etter kompetansenivå og ener så er det noen som steiler. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor. Er det virkelig noen som tror at de svakeste elevene ikke er så alt for godt klar over at de er de svakeste? Selvsagt vet de det, og da synes jeg det bare er ondskapsfullt å skulle tvinge de til å forsøke å holde følge med de mer talentfulle. I stedet må man kunne tilby opplegg som er rettet inn mot deres evner og interesser. Dett er elever som må oppnå et minimumsnivå av kunnskap slik at de kan fungere normalt i samfunnet. Disse elevene kommer aldri til å skulle ta høyere utdanning, så hvorfor tvinge dem til å feile og møte sine egne svakheter hver eneste dag, til skolen er synonymt med nederlag?

Ikke at det er noe enklere for de flinkeste. Jeg kunne stor sett surfe gjennom grunnskolen og videregående. Alt var «kjent stoff» lenge før vi kom til det i læreplanene. Jeg tror faktisk det kun var tre fag jeg måtte gjøre en innsats for å få 5 eller bedre, og det var matte, kroppsøving og fransk. Ulempen er selvsagt at man da ikke akkurat har treningen inne i strukturert studiearbeid når man begynner på universitetet. Du oppdager fort at du faktiks må gjøre en innsats, og ikke alle klarer den omstillingen like raskt som jeg heldigvis gjorde.

Så når påstander som at «all forskning viser at elever lærer mest i klasser med blandet nivå» slenges ut blir jeg jævlig skeptisk. Noe av det første jeg lærte i akademia, var at å komme med slike påstander uten å gi kildehenvisninger, er jevngodt med å si «jeg mener at» eller «jeg synes at». For du henviser kun til egen autoritet og troverdighet. Som kjent stoler jeg like langt på en gjennomsnittlig politiker som jeg kan pælme dem med en hånd.

Det blir uansett interessant å følge debatten videre, Erna Solberg vant i alle fall ordskiftet mot Kristin Halvorsen med god margin i kveld.