Kaos-kontroll


Oslo S, djevelens forgård skulle vi tro tabloidene på mandag. (Bilde: Wikipedia)

Tirsdag morgen hadde jeg gleden av å reise via et Oslo som skulle være nærmest post-apokalyptisk trafikkmessig. Jernbaneverket skal nemlig oppgradere sine linjer gjennom Oslo, og det betyr at NSB og Flytoget må gripe til den gamle klassikeren «Buss for Tog». (Eller som i Lunch: «Pick-up for Taxi for Buss for Tog»)

I utgangspunktet skulle ikke dette være noe problem, særlig siden all informasjon om denne planlagte nedstengningen har vært kjent lenge. Problemet oppstod når Veivesenet i samme periode må redusere kapasiteten på E6 ved Alnabru på grunn av reparasjoner og oppgraderinger.

Legg til at Oslofjordtunnelen er stengt etter nok en trailersjåfør som antagelig ikke hadde forutsett at denne tunnelen har veiprofilen til en høyfjellsovergang i revers, derfor hadde kjørt ned uten motorbrems eller retarder innkoblet, og dermed naturligvis kjørt varm bremsene så det tok fyr.

NSB mente Veivesenet ikke hadde sagt fra, og nå måtte utsette sine arbeid. Samferdselsdepartementet måtte gå inn som en diplomatisk barnehagetante, mens opposisjonen luktet blod all den tid Kleppa 6 Co faktisk hadde godkjent planene.

Altså, alle som har litt kjennskap til veibygging skjønner hvorfor slike prosjekt må kjøres om sommeren, når det er tålelig varmt og tørt. At Jernbaneverket og må kunne komme i gang med den oppgraderingen som jernbanenettet er overmodent før er også forståelig. men at Oslofjordtunnelen, som nærmest er for en feilkonstruksjon å regne, (jeg tror ikke akkurat jeg hadde fått knallkarakterer om jeg hadde levert inn en tegning av en slik løpsprofil når jeg tok veibygging grunnkurs i sin tid), må stenges etter brann er ikke noe verken JBV eller Veivesenet kan ta høyde for i sine planer. Det tar i snitt 9 år fra prosjektering begynner til en ny vei er klar til drift, så det er nødvendigvis en del parametren man ikke kan regne seg frem til. Tross alt et det ferietid, så en anseelig mengde pendlere skal ikke inn i Oslogryta i anleggsperioden. og turister og ferierende har, eller burde i alle fall ha, litt lavere puls og bedre tid. Så påstandene om at dette er helt feil tid å drive frem slike prosjekt, er virkelig ute å sykler (eventuelt stamper i kø).

Jeg tror hovedproblemet var at alt for mange av de som vanligvis tar tog, gikk for privatbiler, i stedet for helt enkelt å benytte seg av NSBs reserveløsninger. Folk i Norge har et noe usunt forhold til privatbilisme. Biler skal jo, i likhet med internett, være til glede og underholdning. Til seriøst bruk finnes det plenty av bedre alternativ. Samt at det selvsagt er på høy tid å få på plass en bro over fjorden, så trafikk fra øst til vest ikke er avhengig av å dra via Oslo. Det er vel og bra med Bastøferja, men det tetter seg fort til, selv med ekstra båter og hyppigere avganger i sommerhalvåret.

Men altså, jeg skulle via Oslo S på vei hjem. Naturligvis hadde jeg tatt høyde for at det kunne bli forsinkelser, men jeg har ferie, så hvorfor i alle dager la seg stresse? Pussig nok var langdistansebussen inne i henhold til ruteplanen. (Jada, jeg vetfly er bedre og mer miljøvennlig, men det ble for dyrt i starten av fellesferien, og NSB er like dyrt og tar like lang tid som buss. Dessuten, nå som lavprisekspressen har sørget for mange fler strømuttak ombord, og fortsatt stiller med gratis nett, er det ikke så verst transportmetode.) Hvor var de milelange køene jeg var lovet inn mot Oslo? Jeg slengte sekken på ryggen og spaserte bort til Oslo S, kanskje kaoset hadde forflyttet seg dit.

Der ventet det ikke lange køer forvirrede reisende, men en rekke smilende og morgenfriske togverter og svarte på spørsmål. Frøkna i billettluka fortalte tydelig hvor bussene gikk fra, spor 19, og klokkeslettet stod like godt på billetten. På spor 19 var det lange rader med sperretråd og et helt kompani kundeveiledere i neonvester og icom som ledet folkemengden rundt etter hvor de skulle. Lokaltrafikk til venste, intercity i midten, langdistanse til høyre. Ettersom en stadig strøm av busser ankom ble de enkelte rekkene med passasjerer loset inn på rett buss. Rett nok ble det en liten sightseeing på Bjørvika med det funky kjøremønsteret det er nå i anleggsperioden, men det kan vi da leve med. Og i god tid var vi fremme på Lysaker, der toget videre stod å ventet. Lokaltrafikken ble sendt til Skøyen, mens langdistansetogene gikk fra en tredje stasjon, så det var plent umulig å havne feil. Ikke var det fare for forsinkelser heller, og endelig ankomst var på minuttet i rute.

Spørsmålet da er om ikke trafikkaoses på mandag i stor grad var selvforskyld. Tilsynelatende fløt trafikken helt greit på begge sider av byen på tirdag, og NSBs opplegg var eksemplarisk. Med andre ord, storm i et vannglass. Skal vi få infrastrukturen i dette landet på beina må vi pent avfinne oss med at det vil være noen år der vi må være litt fleksible. Oslo er da virkelig ikke noe å trakte etter uansett.

Jeg kom meg altså hjem til ferien uten større videverdigheter, og har kunnet innta både en lett solbrenthet og det klassiske ferieantrekket: Solsvidd khakishorts, hvit kortermet linskjorte og bare bein. (Jeg er en sterk tilhenger av kolonial stil om sommeren, eneste som mangler er knestrømper og en pith-hjelm, så hadde det vært Belgisk Kongo all over again.) Med andre ord kan jeg la skjegget gro og fargen komme, mens jeg nyter late dager i sola. Så får vi håpe resultatet av anleggsprosjektene blir så bra som planlagt.