Ikke lett å være blondine


Frk. Delemi har bevist at det gjelder å ikke miste motet om drømmejobben lar vente på seg. (Bilde: Rogalands Avis)


Svenske Reffel Delemi hadde et problem: Hun var nyutdannet sivilingeniør, og ønsket seg jobb i Stavanger av familiære årsaker. Men etter over 100 søknader stod hun fortsatt uten jobbtilbud. Heldigvis hjalp det å komme i avisen og hun har nå fått jobb. Det hjalp sikkert at saken ble fanget opp i juleagurktiden.

Det er et eller annet rart med arbeidsmarkedet, når høyt utdannede har slike problem med å finne relevant arbeid. Det er tre alternativ:

  • Enten reagerer potensielle arbeidsgivere på at hun opprinnelig er fra Irak. (Noe som de ser av navnet, og det faktum at hun behersker arabisk),
  • Eller så reagerer de på at hun er un ung, blond og søt jente. (Utifra tanken om at slike  ikke passer i en høyteknologisk bransje med mye ansvar.)
  • Eller så har hun en fryktelig ukurant eller sprikende fagbakgrunn eller ekstremt dårlige karakterer.

Og det siste er vel lite sannsynlig siden hun har blitt innkalt til mange intervjuer. For blir du innkalt til intervju skal du i prinsippet ha oppfylt alle formelle krav til stillingen. Og de fleste arbeidgivere tar uansett utgangspunkt i at de nyansatte må læres opp, utdannelsen er mer et bevis på at vedkommende enkelt og greit kan trenes opp og har grunnkompetansen.

Riktignok blir de fleste ingeniørstillinger ikke åpent annonser, man bør kjenne noen eller ha et stort nettverk skal man finne drømmejobben fort, men likevel? I tillegg er Stavangerområdet noe ensporet med tanke på de teknologiske miljøene. Det er stort sett kun olje det går i fortsatt. Men det som slår meg som en mulighet er at det har vært snakk om en en-to kombinasjon.

De arbeidsgiverene som er skeptisk til innvandrere eller fremmedkulturelle har sortert henne ut av søkerlistene basert på navnet. Og jada det er fortsatt en del slike dessverre. Mens en del av de som har kalt henne til intervju, kanskje har vært på jakt etter noen som kan synliggjøre at de er en multikulturell og inkluderende bedrift. Og da passer det kanskje ikke så godt å gi «neger-plassen» til en smellvakker blondine. Sist men ikke minst, det er ikke alltid like populært å ansette jenter der man mistenker at det kan bli snakk om familieforøkelse i den nærmeste fremtid. Slik er det ikke lov å spørre om, men det kommer jo fort for en dag i en intervjusituasjon at noen er i et stabilt parforhold, og midten av tyveårene er fortsatt et ganske vanlig tidspunkt å få barn på. Men en graviditet medfører og en del ekstrautgifter og plunder og herk for en arbeidsgiver.
Uansett årsak, hyggelig at det løste seg for henne.

Selv har jeg så smått begynt å skrive søknader nå, før jul var det rett og slett for mye å gjøre på jobb, ironisk nok. Jeg håper jeg slipper å søke 100 jobber før jeg får napp på noe der jeg faktisk kan briljere litt og få brukt fagkunnskapen. I jobben jeg har nå er det riktignok litt prosjektstyring og generell administrasjon og personalbehandling, men er ikke mye anleggs- og geoteknikk innen markedsanalysebransjen… Jeg får trøste meg med at jeg har et norsk navn, det må et medisinsk mirakel til skal jeg kunne bli gravid, og i verste fall kan jeg farge håret, har gjort det før!