Stokkøya: Havørn, hummer og hobbithotell


Haliaeetus albicilla eller Havørn om du vil, Nord-Europas største rovfugl. (Foto: Martin Gustavsen)

Haliaeetus albicilla eller Havørn om du vil, Nord-Europas største rovfugl. (Foto: Martin Gustavsen)


StudiebyENs oppsummerings/evaluerings/stratgiseminar etter sommerens studentbolighjelpa-prosjekt ble avholdt på idylliske Stokkøya. Som avtroppende eVolver-generallissimo var det dermed å pakke sekken for 3 dager med strategi, god mat&vin og barsk kystnatur, sammen med kremen av Trondheims studenter og ildsjeler. 2 biler hardpakket med engasjement, kreativitet og omtanke med andre ord.

Kim, StudiebyENs daglig leder og resident eventyrer, kjente Roar og Torild som driver Stokkøya sjøsenter der vi skulle ha basecamp. Dermed fikk vi litt personlig ekstraservice, og det ble en opplevelse utenom det vanlige. I tillegg til at vi selvsagt la planene for hvordan Trondheims studenter fortsatt skal få verdens beste start på studietiden sin. Dag en: Søndag, ankom vi sjøsenteret etter en kjapp fergetur Flakk-Rørvik, og en time på veien over Fosen-alpene. Vi fikk ikke sett haikerspøkelset, men så til gjengjeld hjort. Vel fremme var det å innkvartere seg i sjøsenteret, som på denne tiden av året ikke er fyllt med dykkere, før vi fant veien ned til Strandbaren.

Strandbaren, nærmere sjøen er det vanskelig å komme. (Foto: Stokkøya sjøsenter)

Gourmetrestaurant i strandkanten med panoramoutsikt ut over havet. Vi kunne hvile (sitte i alle fall) på våre laurbær og la oss bespise av knallgod sjømat. Desserten kom sågar to ganger etter at et par av jentene smurte flørtemusklene ovenfor betjeningen. Og vi fikk en kjapp gjennomgang av historien bak senteret. Ganske utrolig at man kan lage 5 stjerners turist-resort helt ut i havgapet i Trønderlag, men er man ivrig nok og har en god plan er alt mulig!

Så litt faglig prat før det var kvelden…

Ingen grunn til å klage på utsikten fra hula! (Foto: Martin Gustavsen)


Dagen etter fortsatt det seriøse arbeidet, før det var tid for havørnsafari. Værgudene var medgjørlige, det samme var ørnen. Og underveis kunne vi ta en vel fortjent lunch og feire at huleølet var kommet. (Siden lunchen ble inntatt i en hule et stykke opp i fjellsiden, med flott utsikt utover uberørt natur. Så var det å traske rundt nuten og hjem til senteret igjen, mens de lokale steinaldersauene breket ivrig seg i mellom om disse bysluskene som hadde forvillet seg inn i kongeriket deres. Vi fikk og en omvisning på sublugarene, artige hobbitthuler, med sin helt egen stil, som utgjorde hotelldelen av sjøsenteret. Hver av rommene har en glassvegg mot utsikten, mens resten av bygget ligger under jorda, med lyssjakter ned. Alt er minimalistisk, og preget av kreativ gjenbruk og design. At de har fått mye omtale i magasin verden over er ikke rart, og litt av ideen er at det skal skje stadige forandringer. rent byggteknisk var det og interessant å se løsningen med tanke på tilgang på sanitæranlegg og elektrisk anlegg, alt ligger i dagen i en lang servicetunnel bak rommene. Sikkert en drøm å vedlikeholde! Varmepumper og -vekslere sørget for at også energiøkonomisk er det et svært moderne bygg. Og symptomatisk nok, det var bak her, blant vaskemidler, håndklær og reservedeler alle prisene sjøsenteret har vunnet for innovasjon, design og nyskapning, var lagret. For skal man være best nytter det ikke hvile på laurbærene.

Fasaden på SubLugarene er inspirert av maritime flagg. (Foto: Stokkøya sjøsenter)

Fasaden på SubLugarene er inspirert av maritime flagg. (Foto: Stokkøya sjøsenter)


Middagen denne dagen laget vi selv. Hummer til forrett. (Den ble behørig døpt «Hilde» før den fikk sin siste dukkert i kokende sjøvann.) Elg a’la Thailand som hovedrett, en rett Kim og Roar hadde oppfunnet mange år tidligere, sammen med blant annet Prepple Houmb. Med en fabelaktig vinho verde som følge. Jeg er vanligvis ikke så glad i hvitvin, men goddamn!!

Homarus gammarus, populært kalt europeisk hummer. Snaddermat! (Foto: Martin Gustavsen)

Etterpå var det sosialisering, inkludert en av mine patenterte quizer. Den var visst i enkleste laget, da vinnerne klarte å finne svaret på hele 25% av spørsmålene!

Vinen ble drukket opp og mens høststormene ulte rundt hushjørnet var bysselalle for dag 2.

Tirsdagen åpnet med en alt for tidlig frokost, før det ble tid til finpuss på evalueringen før man kunne vende nesen mot Trondheim igjen. Var visst noen som hadde noe ugjort på forelesninger på Dragvoll, gale, gale menneskene! Jentebilen kjørte en snau halvtime før oss andre, men vi havnet likevel på samme ferge. Og ja, det var usedvanlig deilig å komme hjem til egen seng! Tusen takk til StudibyEn for at vi fikk oppleve denne lille perlen, som fortjener all mulig suksess. Og jeg er sikker på at sluttrapporten ble utrolig mye bedre enn om vi hadde kittet den sammen på et kontor i Trondheim!

Men litt vemodig er det og i og med at jeg neppe har tid til å ta sommerjobb hos StudiebyEN neste år…