Pstereo dag 2 – Skaller, Teddybjørner og Gutta sjøl.


Pstereo lokket meg lett ut på dypt vann, ja!

Dagen opprant for dag to på Pstereo, og formen var uforholdsvis fin etter gårsdagens eksesser. Etter en litt lat formiddag, der regnet plasket ned utenfor var det i femtiden på tide å trekke i retning Marinen, etter ett kort pitstop på BK i kongens gate. Junkfood er balsam for sjel og mage når dagen derpå skal gå over i kvelden i kveld.

Jeg rakk frem til å få med meg innspurten på Ingentings sett. Smålåten svensk pop som minnet meg litt om Håkan Hellström innimellom. En grei start. Så vendte jeg øyne og øre mot finske Rubik på Kanonscenen. Det åpnet mer sært enn bra, (selv om andre sa det tok seg opp etterhvert) så jeg trakk i stedet i rettning Basstionen. Blood on the Wheels var skikkelig bredbeint Rock & roll i sørstatstradisjon. Aldri hørt (om) dem før, men jodda, dette var kult. I forhold til i fjor var scenen vendt 90 grader og vendte bort fra selve festivalområdet. Dette gav ikke den samme ekkoeffekten som i fjor, men publikumsområdet ble litt underdimensjonert. Særlig når en del av bandene satt opp her var skikkelige crowdpleasere.


Så var det tid for Megafaun på storscenen. Litt skranglete countrypop fra breieste midtvesten, men allsang-potensiale. De skrudde på sjarmen, skrøt hemningsløst av Trondheim og Rockheim, og dro igang med hillbillyrock. Det er generelt alt for lite banjo i moderne populærmusikk!

Skjeggebassene fra statene. (Foto: Marianne Tønset/Adressa)

Baby Darling Doll Face Honey

Etter Megafaun var det tid for et band jeg hadde virkelig sett frem til: Band of Skulls! Og de sviktet ikke. Tro meg, dette er noen du kommer til å høre mye mer fra. Jeg har jo hatt Diamonds and Pearls på hjernen en stund, men de varta opp med mye earcandy. Beste garagebandet Southampton har fostra, og Emma Richardson er uten tvil søteste bassist på Pstereo i år.

I det Band of Skulls avslutta virket det som om værgudene ikke ville leke, siden det begynte å dryppe fra oven. Heldigvis stilte Trønderlag Energi med gratis regnponchoer, så det la ingen demer på stemninga når Teddybears entret storscenen. Jeg hadde hatt svææært høye forhåpninger, men det overgikk selv det! Oh. My. Fucking. God! Pstereos beste enkeltkonsert? Mye mulig! Og kan jeg få et sånn diskokulebjørnehode med lysende røde øyne, vær så snill?

I'm gonna get my mama a house

Så ble det en liten pustepause. Det var rett og slett for trangt på Israelvis, så det ble heller å hvile føttene litt før punktum skulle settes med DumDum. Jeg har sett Prepple & co ganske mange ganger på konsert, sist var vel på Samfundet når de slapp forrige album. Og de har jo et ekstremt stort utvalg av slagere å plukke fra. Og publikum kan selvsagt synge med nær sagt uansett. Det hadde virkelig begynt å fylles opp når sceneteppet ble hevet. Mulig det var en del som hadde endt med festivalpass når dagspassene i går ble utsolgt, som først kom nå? Virker som Pstereo har satt publikumsrekord i alle fall. Og dermed er neste år sikra! (Hurra!)
Og en fin gest fra DumDum var å ære avdøde Gustav Lorentzen ved å spille sin versjon av Juba Juba DumDum på hjemmebane er uansett et sikkert sistestikk.

DumDum Boys - Pstereo

Var Pstereo bra? Oh yes! De som ikke kom seg dit kan angre bittert. Vi er fordømt heldige og bortskjemte som har så kompetente og flinkere festivalfiksere her i byen. Og kommunen er snille som låner bort Marinen. For det hadde ikke blitt det samme andre steder. Det morsomme er jo at publikum er omtrent et tverrsnitt av byen. Det er nemlig ganske mange festivalgjengere i aldersgruppa 50+ også, noe som tyder på at Pstereo har klart målsetningen sin om å være en festival som appelerer til flere enn kun de typiske festivalgjengangerne. Det er profft og dønn seriøst, og alt går på skinner, uten at det blir glætt og kommersielt. Du føler at bakmennene gjør dette av kjærlighet til musikken og byen, ikke for å tjene penger. Og det er en god følelse det. Prisene er heller ikke avskrekkende. 60,- halvliteren (og ja, det er selvsagt Dahls!) er slett ikke mer enn du må forvente å betale ute på byen. Selv med rekordpublikum er det ikke klaustrofobisk, og folk er stort sett blide og glade. Tror ikke jeg så en eneste kranglefant hele helga!

Så da er det bare å begynne å glede seg til neste år!