Gratulerer med dagen USA!


The star spangled banner

Norge har et helt spesielt forhold til grunnlovsdagen sin, et forhold mye sterkere enn de fleste land har til sin nasjonaldag. En svensk jente jeg jobbet med for noen år siden husket aldri når svenska flaggans dag var, og når er for eksempel Englands nasjonaldag?

Men en nasjon har det samme intense forholdet til sin egen nasjonaldag, og det er våre venner over dammen, i USA. Amerikanere går riktignok ikke i barnetog, men de flagger ivrig og hemningsløst, og feiere dagen med familieselskap, gjerne grilling, og selvsagt et enormt fyrverkeri når det blir mørkt.

Vi her i Norge har et komplisert forhold til USA, for mange er det selve drømmelandet, mens andre misliker at denne gamle kolonien skal yppe seg som imperialist. Det er jo liksom en europeisk greie det der. På den andre siden, Pax Americana er jo ikke så dumt i det lange løp. FN har en lei tendens til å bli inneffektiv å byråkratiske, og det hjelper selvsagt ikke at også de mer lugubre nasjonene har en stemme der, og kan filibustre alt hva hjertet begjærer.

Men nå skulle det altså handle om USA, og «Independence day». I 1776 bestemte de seg for at nok var nok, og erklærte seg uavhengig av britisk overherredømme, gjennom at kongressen ratifiserte uavhengighetserklæringen signert av 56 representanter for de ulike statene.

De som signerte, og gjerne omtales som «The founding fathers» var:

    * New Hampshire: Josiah Bartlett, William Whipple, Matthew Thornton
    * Massachusetts: Samuel Adams, John Adams, John Hancock, Robert Treat Paine, Elbridge Gerry
    * Rhode Island: Stephen Hopkins, William Ellery
    * Connecticut: Roger Sherman, Samuel Huntington, William Williams, Oliver Wolcott
    * New York: William Floyd, Philip Livingston, Francis Lewis, Lewis Morris
    * New Jersey: Richard Stockton, John Witherspoon, Francis Hopkinson, John Hart, Abraham Clark
    * Pennsylvania: Robert Morris, Benjamin Rush, Benjamin Franklin, John Morton, George Clymer, James Smith, George Taylor, James Wilson, George Ross
    * Delaware: George Read, Caesar Rodney, Thomas McKean
    * Maryland: Samuel Chase, William Paca, Thomas Stone, Charles Carroll of Carrollton
    * Virginia: George Wythe, Richard Henry Lee, Thomas Jefferson og Benjamin Harrison, Thomas Nelson jr, Francis Lightfoot Lee, Carter Braxton
    * Nord-Carolina: William Hooper, Joseph Hewes, John Penn
    * Sør-Carolina: Edward Rutledge, Thomas Heyward, jr, Thomas Lynch, jr, Arthur Middleton
    * Georgia: Button Gwinnett, Lyman Hall, George Walton

Første mann til å signere var John Hancock, og hans forseggjorte og store signatur medfører at en signatur i statene fortsatt gjerne kalles en «john hancock». «Just put your john hancock at the bottom of the page, sir.»

Jaime Pressly - uten flagget hadde hun endt toppløs her stakkar


Våre egne eidsvollsmenn var klart inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen når de utarbeidet vår grunnlov 38 år senere. Selve uavhengighetserklæringen er forøvrig skrevet på ekte hampepapir, noe som gjør at dokumentet har holdt seg svært godt. De fleste historikere er enige om at det er Thomas Jefferson som førte det meste i pennen og hovedsaklig stod for utformingen av ordlyden, Jefferson var jo ellers kjent som en ivrig slavedriver med mange utenomekteskapelige forhold på CVen. Han ble også det uavhengige USAs tredje president.

Vet du forresten hvem som var USAs første president? Hvis du svarer George Washington, tar du feil. Den første presidenten var John Hanson Han ble valgt av kongressen i 1781, like etter at uavhengighetskrigen med Storbritannia var avsluttet. USA vant mye takket være Frankrike. Jepp «The cheese eating surrendermonkeys»… Er kanskje ikke like annerkjent i dag, men Frankrike er faktisk den nasjonen i Europa som har best statistikk på krigene de har vært involvert i, så det er absolutt noen du gjerne vil ha på din side. Men Hanson var alts den første presidenten. På dette tidspunktet satt kun presidenten i ett år, og kunne maksimalt sitte en periode per tredje år. Han ble etter fulgt av Elias Boudinot (1783), Thomas Mifflin (1784), Richard Henry Lee (1785), Nathan Gorman (1786), Arthur St. Clair (1787), og Cyrus Griffin (1788), før omsider George Washington ble valgt. Hvorfor er disse 7 så lite kjent? Fordi de ble valgt av kongressen under «The Articles of Confederation». Men dette styringsdokumentet fungerte dårlig, og ble så erstattet av «The Constitution», dagens grunnlov. Dette fratok de opprinnelige statene mye makt, og føderaliserte USA til en forbundsrepublikk. Det var først da USA ble en nasjon, forløperen kan nærmest sammenliknes med dagens EU, mens dagens USA mer kan sammenliknes med Tyskland, som et forbund av enheter. Ironisk nok var John Hanson en uttalt anti-føderalist. Og dette stridstema lever den dag i dag, selv etter en borgerkrig, der konføderasjonstillhengerene tapte på bekostning av føderalistene. (Dette med frigjøring av slaver var en ren tilfeldighet, sørstatene hadde en økonomi avhengig av plantasjer, driftet av slaver, og nordstatene så en erklæring om frigjøring av slaver som en måte å undergrave sørstatenes økonomi, og skape uroligheter.) Og mange amerikanere mener fortsatt at de føderale myndighetene har alt for mye makt. Forøvrig er borgerkrigen en gullgruve for kontrafaktuell historikk. Hvordan hadde verden vært om det var konføderalistene som hadde vunnet, eller fremtvunget en våpenhvile med to nordamerikanske statsdannelser?

The General Lee - Verdens mest kjente Dodge Charger, oppkalt etter en general fra borgerkrigen, et eksempel på en ekte muskelbil fra Detroits gullalder, og hovedrolleinnhaver i ''The Dukes of Hazzard'', en klassisk amerikansk TV-serie. Rene kinder-egget altså.


USA bestod opprinnelig av 13 stater, men har i dag vokst til 50. (Derav de 13 stripene og 50 stjernene i flagget). I tillegg kommer Distriktet Columbia, der hovedstaden Washington ligger, distriktet ble opprettet siden man mente hovedstaden ikke skulle ligge i none enkelt stat. Ulempen er selvsagt at siden dette ikke er en stat, representeres ikke innbyggerene i sentatet, siden kun statene har senatorer.
Og teknisk sett er det kun 46 stater. Kentucky, Massachusetts, Pennsylvania og Virginia er nemlig ikke stater, de definerer seg som commonwealths. I praksis har det ingenting å si, men det er artig trivia. I tillegg er det diverse andre territorier som ligger under USA, stort sett i Stillehavet. De 50 «medlemmene» av USA er så inndelt i counties, med unntak av Alaska som er delt inn i boroughs, og Louisiana som har parishes.

Barrack Hussain Obama, USAs første svarte PotUS, har ikke bare venner på hjemmebane. Mange amerikanere mener han sløser med felleskapets midler, er en skummel sosialist, eller er en kenyansk muslim i forkledning. Ikke rart han trenger en blås!


USA har også et noe spesielt forhold til religion, det er nemlig et sterkt skille mellom kirke og stat, men samtidig får man inntrykk av at alle amerikanere har et nært forhold til religion. Det er kanskje ikke så rart siden en stor andel av innvandrerne som strømmet til koloniene på 1600- og 1700-tallet var dypt religiøse. Og deres påvirkning av den nye staten var betydelig. Presidentene har fortrinnsvis hatt et protestantisk livssyn. JFK var første katolikk som ble valgt som president etter mye debatt, mange fryktet at katolikker lot seg underkaste og styre av paven i Roma. Og det offisielle mottoet er «In God we thrust». (Men betimelig nok spesifiserer de ikke hvilken monoteistisk gud de stoler på.) Sånn sett er det mer swhung over det tradisjonelle mottoet: E Pluribus Unum. (Latin: Ut av mange: enhet.) Tross alt er USA den største smeltedigelen av kultur og folkegrupper siden den romerske republikk! USA har ikke noe definert nasjonalspråk, men i praksis fører mange lover til at det er engelsk som er nasjonalspråket, blant annet er det krav om at man forstå engelsk for å kunne naturaliseres som amerikansk statsborger.

Men USA har altså bursdag i dag, og da synes jeg passer å gratulere denne til tider utskjelte og problemfylte staten. Verdens eneste gjenværende supermakt, de er ikke et verdenspoliti, de er snarere den til tider ustabile storebroren alle kan trenge når det blåser som verst. Og selv om man ikke nødvendigvis er enige med dem, så er det samtidig mange ting man kan lære av dem. En nasjon som er bygget på prinsippet om at man er sin egen lykkes smed, kan kritiseres for manglende velferdssystem, men de har og et regelverk som betyr at gründere kan våge å satse. Hvor mange industriherrer og self-made billionaires har ikke både 1 og 2 personlige konkurser bak seg? Ja det er et annet system enn vi er vant til, men det fremelsker til gjengjeld en tanke om at alle som vil og kan skape en formue skal få sjansen.

Og hvor mange amerikanske liv har ikke gått med i krigene vi i Europa har rotet oss inn i eller startet? 1 og 2 Verdenskrig, Koreakrigen, Vietnamkrigen, Midtøsten og så videre. (Det var jo britene som startet hele suppedassen i det nære østen med sin (van)styring av Palestinamandatet.) Og de tok regningen for å bygge opp igjen et Europa som lå i ruiner, og et Japan som var vanstyrt i generasjoner. De var garantister for frihet og demokrati i årtier der kommunismens herjinger og despoter var en overhengede trussel, og de la grunnlaget for den amerikanske drømmen, som ble den vestlige, og så den globale drømmen.

Jeg tror ingen med hånden på hjertet kan si verden i dag hadde vært bedre om ikke noen fremsynte menn i 1776 hadde bestem seg for at skattlegging uten representasjon var blodig urettferdig, og at det fikk være nok kolonitilværelse.

Gratulerer med dagen USA!