Noen tanker etter en langhelg med NSO


Studentpolitiske landsmøter, er nest etter helvetesuken i militærer og polvandring, det mest utmattende frisk norsk ungdom frivillig utsetter seg for. Hvilke sjelesunne vesener er det som uten å blunke takker ja til å tilbringe 12 timer dagen, i fire døgn, i en konferansesal? Hvem er disse menneskene rikelig utstyrt med festblære, koffein-toleranse av en annen verden, for ikke å glemme snaut 7 kilo sakspapirer? Jo, studentpolitikere! Selv om det er et strev, er det samtidig historiens vingesus man hører.  Når to stolte organisasjoner som NSU og StL begraver stridsøksen og slår seg sammen til en felles organisasjon for de 200,000 studentene vi har her i landet, er det faktisk historisk!

Det merkes og på mengden hilsningstaler og antallet dignitærer som inntok talerstolen første dag av møtet. Og i likhet med eidsvollmennene i 1814 kom de tilreisende fra fjern og nær med de underligste framkomstmidler. Når selv ikke en vulkan i Europas konkursbo, Island kan stoppe delegatene, så blir detaljer som om man skal ha kjønnskvotering (det skal man ikke) eller hva kontingenten skal være (35,- i semesteret) mindre viktige. Ikke at temaet ubetydelighet forhindrer timevis med diskusjon! Nei det skulle pent tatt seg ut!

300+ delegater og observatører lot pensum være pensum for en langhelg

Alt i alt var det ett bra stiftelsesmøte. Tidsplanen holdt bra, ordstyrerene brøt ikke forretningsorden for ofte, og delegatene klarte stort sett å komme seg opp, selv på søndagen. (Noen små feilskjær forekommer jo, men når 200+ studenter skal feire ny organisasjon så er det vel statistisk usannsynlig at ikke minst et par forsover seg kraftig, eller fremdeles holder en viss promille klokka 9 neste morgen.) Mest synd synes jeg på hun som smågrønn løp til KOK for å be om permisjon rett før en avstemning, og da vi så behovet fikk den spontaninnvilget. Dessverre var det noe som ville ut, og det brennfort. Vanligvis sier vi jo at om man har noe på hjertet skal man bruke talerstolen, men i dette tilfellet var det like greit. Offentliggjøring av frokost er aldri noe stas.

Men om man er bort i fra bakfulle delegater, litt sladder om hvem som lå med hvem (både bokstavelig talt og i overført betydning) og styr med delegatlister som tok utgangspunkt i hvem som digitalt var påmeldt, og ikke i hvem som hadde fullmakt til å komme, (Neste år bør det endres! Kjærlig hilsen et KOKmedlem som helst ikke vil se et regneark på en god stund!), så ble det lagt et solid grunnlag for den nye organisasjonen!

Anne Karine Nymoen skal styre skuta med myndig hånd videre, og er vel et godt eksempel på at mastergrader fra Dragvoll kan brukes til så mangt! Og med seg har hun en utmerked femkløver gode hjelpere.

Det som skiller oss fra dyrene, vedtekter!

Trondheim forsynte seg som vanlig uhemmet av posisjonene som var til valgt. Det skulle jo bare mangle. Men det viktigste valget var naturligvis valget av ny KOK, eller kontroll og organisasjonskomite. Som vi alle vet er det kun VEDTEKTER som skiller menneskene fra dyrene, (sitat Inge Carlén, leder av NSUs Kontrollkomite.)

Og når 75% av den nye komiteen viste seg å ha en forhistorie fra Trondheims studentpolitikk er det all grunn til å tro at den nyfødte organisasjonen vil vise seg levedyktig og sunn, og vokse seg sterk!.

Til slutt må jeg bare skyte inn at det alltids føles så forfriskende å delta på slike samlinger, når jeg ser igjen folk jeg husker og ble kjent med for alle de årene siden da jeg selv ble lurt inn i studentpolitikken. Instant flashback til 2007 eller 2008 er gøy. Og det er jo dessverre(?) ikke så ofte jeg med rette kan si, underveis i en politisk møtepils, i Trondheim » å ja, det var nok lenge før min tid…!»

Lykke til NSO! Det var kjekt å endelig få se deg realisert!