Studenten – En utdøende rase?


Statuen *Studenter i den gamle stad* på Nordre gate i Trondheim. (Bilde: Inga Berntsen Rudi / Kildenett)

Jeg har nylig vært på en workshop med StudiebyEn på Kongsvold. Blant tingene vi diskuterte var hvordan man kan sikre at Trondheim forblir byen med best studentengasjement i Norge. Hvilke trussler er det mot studentengasjementet. Min mening er at den største trusselen er at det blir færre og færre studenter. Dette høres sikkert rart ut all den tid det er rekordstore opptak til høyere utdanning. Men da glemmer man at det skal mer til for å være student enn kun å betale semesteravgift og ta fag!

Som salige Edgar B. Schieldrop, Samfundets første formann sa det:

Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfunnet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske – han kan i høiden drive det til professor.

Men i dag er det en stadig større gruppe av de som tar en høyere utdannelse som forholder seg til studiene omtrent som en hvilken som helst jobb. De har ikke innstillingen, viljen, evnen eller muligheten til å få med seg hele den dannelsesprosessen som ligger i å være student. Selvfølgelig går de glipp av mye! Men noen vil kanskje hevde at det bare er bra. Studenter er bare sløsaktige latsabber som lar seg forderve, drive dank og lever på lånte penger. I Trondheim er det dessverre fortsatt alt for mange som ikke skjønner at uten studentene hadde Trondheim vært en gjemt og glemt liten småby, uten andre attraksjoner enn en middelalder-dom og en artig dialekt.

Jada, vi leser rett som det er om studenter som tar seg en tår over tørsten, raver rundt med buksa på knærne, tisser i borgerskapets hager og generelt oppfører seg ufint. Men min påstand er at dette er STUDERENDE, ikke STUDENTER! Og dette er et viktig skille!

Immatrikulering ved NTNU, hvor mange av disse unge håpefulle blir faktisk studenter, og ikke kun studerende? (Bilde: NTNU)

Hvorfor får vi denne utglidningen? En grunn er nok at i dagens Norge er det ikke lenger eksklusivt å ta en høyere utdanning. Det er ikke lenger kun de skarpeste hjernene og mest ressurssterke som havner på universitet. Og ettersom begrepet livslang læring griper om seg, og etter og videreutdanning blir stadig vanligere, er det naturligvis slik at det vil være unaturlig for alle som studerer å være studenter. Det kan jo og skytes inn at begrepet «student» forsøkes tilranet av kidsa på videregående, uten at jeg tror det strengt tatt har særlig stor effekt. I en større gråsone er kanskje de som velger kortere yrkesutdanninger på private akademier.

Hvordan kan vi så gjenreise STUDENTEN med alt sitt engasjement, livsvilje og utsvevende men allmenndannende livsførsel? Vi kan neppe se for oss at antallet studerenede vil reduseres nevneverdig i de nærmeste tiårene, til det er det for bekvemmelig for vekslende regjeringer å kamuflere arbeidsløshet gjennom å fylle auditoriene i det ganske land. Men kanskje det å få på plass en studiefinansiere som muliggjør heltidsstudium igjen. Det sier seg selv at overskuddet til frivillig arbeid og utenomfaglig kulturdyrkelse reduseres når man må jobbe 20 timer i uka i kassa på Bunnpris for å få budsjettet til å gå rundt. En annen effekt av at så mange studenter må jobbe store stillingsprosenter er jo at de samtidig trekkes mellom ulike nettverk. Man må delta både i klassemiljøet på studiet, men også i kollegialt samvær der man er ansatt.

Men hvordan vil samfunnet (og ikke bare Samfundet) svekker av at studentene dør ut og erstattes med studerende? En enorm kilde til frivillig dugnadsarbeid forsvinner, hvor stor andel av kulturarrangementene her til lands som har sitt utspring i studentermiljø skal jeg ikke våge å fastslå, men at det er brorparten tror jeg vi trygt kan si. Videre vil det føre til en tynnere og mer utvannet samfunnsdebatt. Men det viktigste er nok at vi vil få generasjoner uten den ballasten en fri studietid gir. Hvor mange har ikke underveis i studiene oppdaget talenter de ikke visste de hadde, og har muligheten til å dyrke det frem? For ikke snakke om at all forskning og innovasjon krever individ som har hatt muligheten til fordypelse og akademiske krumspring for faktisk å fordøye kunnskapen de suger til seg.

Alle som har vært i en ekte studieby, som f.eks. Trondheim, vet hvor dødt og kjedelig det er i sommerferiene, når alle studentene har forlatt byen. Vil vi virkelig at dette skal bli en kontinuerlig stemning? Jeg håper virkelig ikke det. Jeg håper årets russ, når de om noen måneder skal begynne med den virkelige (ut)dannelsesprosessen sin, vil aksle studenterskjorten som generasjonene før seg, og engasjere seg i studenttilværelsen med liv og lyst.

Enten det er «piker vin og sang» eller den nyere versjonen «øl, fitte og hornmusikk» (eller kanskje Klubben på Samfundets noe kjønnsbalanserende konsept fra noen år tilbake: «ståkuk, øl og fuzzpedal»?) Studenterlivet skal være litt uansvarlig, det skal være morsomt, og det skal være litt på siden av normen. Men det er først i ukjent farvann man virkelig lærer å navigere!

Så jeg håper for Norges fremtids skyld at Studenten,  lik Pandaen og Tigeren, ansees som verneverdig og verdifull og tiltak settes inn. (Ikke at jeg forslår avlsprogram, akkurat den delen klarer nok studentene selv.)  For som WWF liker å minne oss om:  Når noe først dør ut er det for sent!

Og forresten, om du har tenkt å bli student i Trondheim til høsten, men lurer på noe om studenthverdagen? Spør StudiebyEN!