Konsernstyrevalget til SiT 2010 – KK-mat


Som noen kanskje vet sitter jeg i Kontrollkomiteen (KK) til Velferdstinget i Trondheim. Vanligvis en ganske rolig jobb, der man mesteparten av tiden kan sitte på bakbenken, og følger med på forhandlingene og eventuelt svarer på prosedyrelle spørsmål. Men noen ganger blir det action, som når det ved siste konsernstyrevalg til Studentsamskipnaden oppstod en lokal variant av Floridas opptelling av stemmene ved det amerikanske presidentvalget Gore vs. Bush. Under Dusken presenterte saken edruelig. Velferdstinget velger hvert år to styremedlemmer til Konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) for en periode på 2 år, en av hvert kjønn.

Under har jeg gjengitt notatet vi i KK laget mandag kveld etter kontrolltellingen, med kommentarer. Jeg har anonymisert kandidatene: A, B, C, D er kvinner, X, Y, Z er menn.

Kontollkomiteens notat vedrørende gjennomføring av Konsernstyrevalget 11.02.10

I forbindelse med referatføring av møtet 11.02.10 ble det oppdaget at stemmetallene for valg til Konsernstyret ikke gikk opp. Kontrollkomiteen (KK) ble derfor innkalt på kvelden 15.02 for å kontrolltelle stemmene. Det viste seg da at resultatet oppgitt på valgmøtet var feil.

Ved valg til Konsernstyret (KS) bruker Velferdstinget (VT) en særskilt valgprosedyre, vedtatt 12.02.09. Denne regulerer kun valg og innstilling til SiTs styrer, og innholder en kvoteringsordning. VT har til vanlig ikke kjønnskvotering ved valg, men i disse valgene er kravet fra SiT at VT oppfyller prinsippene i likestillingsloven, jfr Samarbeidsavtalen § 4.

Valgprosedyren er et vedlegg til VTs reglement. Samarbeidsavtalen er en avtale mellom VT og SiT som regulerer hva og hvordan VT kan påvirke og i noen tilfeller bestemme over SiT.

Kort fortalt bruker VT en valgmetode kalt ”Singel Transferable Vote” tilpasset for å sikre kjønnskvotering. Denne metoden spesifiserer at for å bli valgt må en kandidat oppnå et valgtall, som fremkommer ved å dele antall stemmeberettigede på antall plasser det skal velges til pluss en, og så legge til 0,01. Ved konsernstyrevalget et valgtallet dermed 17/3 +0.01 = 5,67

Som matematikerene blant oss forstår betyr valgtallet i praksis at med fullstendig jevn fordeling av stemmene fra velgerene vil maksimalt det antallet kandidater det er plasser til kunne oppnå det, og bli valgt.

Hvis ingen kandidat oppnår valgtallet i utgangspunktet, strykes den kandidaten med færrest stemmer, og kandidaten som står som 2. prioritet på denne stemmeseddelen overtar hele stemmen. Om to eller flere kandidater har like få stemmer, skal det trekkes lodd om hvilken stemme som overføres først.

Resultat av kontrolltelling

Første opptelling gir følgende fordeling av stemmer (øverste rangert på hver stemmeseddel):
X 5 stemmer
Y 3 stemmer
A 2 stemmer
B 2 stemmer
Z 1 stemme
C 1 stemme
D 1 stemme

Det var altså avlagt 15 stemmer. Ingen oppnådde valgtallet. Man må dermed overføre stemmene fra 1. rangert til 2. rangert på de tre som kun oppnådde en enkelt stemme. Dette skal i teorien gjøres etter loddtrekning, men i praksis har her rekkefølgen ikke noe å si, på grunn av de enkelte sedlene. Resultatet blir da:

X 6 stemmer
Y 4 stemmer
A 2 stemmer
B 2 stemmer
blanke stemmer 1
På en stemmeseddel var kun en person, Z, satt opp, denne ble dermed «blank» når kandidaten ble strøket.

X oppnådde dermed valgtallet 6>5,67, og er dermed valgt.

Nå må ”restverdien” av stemmesedlene som fikk X valgt regnes ut i henhold til § 2.3iii i valgprosedyren. 0,33 stemmer fordelt på 6 stemmesedler betyr at hver av disse stemmesedlene er verd 0,055 stemme. Så, for å sikre kjønnskvotering, skal alle stemmesedlene telles opp på nytt, der alle kandidater av det valgte kjønnet, her menn, strykes. Stemmevekten fra det første valget beholdes dog. Stemmetallet for å bli valgt er fortsatt 5,67.
Stemmevekten beholdes siden disse stemmesedlene alt har «fått viljen sin» når X ble valgt, og de har dermed kun en «reststemme» på 0,055 stemme hver.

Resultatet av denne opptellingen:

A 2 stemmer
C 1,055 stemmer
D 3,22 stemmer
B 2,055 stemmer

Ingen oppnår valgtallet, kandidaten med færrest stemmer strykes og stemmene overføres til neste kvinne på disse sedlene.

A 3 stemmer
D 3,275 stemmer
B 2,055 stemmer

B strykes, stemmene overføres til neste kvinne på stemmesedlene og resultatet blir:

A 4 stemmer
B 4,33 stemmer

Fortsatt har ingen oppnådd valgtallet, men strykes A og stemmene overføres til neste kvinne på de respektive stemmeseddelene:

D 7,33 stemmer

Dette er mer enn valgtallet på 5,67 og D er dermed valgt. Her kan det anmerkes at om restverdien på de seks stemmesedlene som fikk X valgt ikke var blitt regnet med, skulle det vært loddtrekning mellom A og D med tanke på hvem som strykes i nest siste ledd av opptellingen.

Hvordan kunne det bli feil i opptellingen på valgmøtet?

Det er tre mulige måter denne feilen kunne oppstå: Feil avlesning av en stemmeseddel, opptelling uten desimalstemmer og feil bruk av metoden for opptelling til andre kandidat i forhold til kvoteringsregelen som beskrevet i valgprosedyren.

1. Feil avlesning: Tellekorpset kan ved annen gangs opptelling ha lest feil på en stemmeseddel slik at en stemme til D falt bort ved opptelling av ”førstestemmer til kvinner”.
2. Opptelling uten desimalstemmer: Her vil feilen kunne oppstå i nest siste ledd i opptellingen, der to kandidater ender med likt stemmetall.
3. Feil bruk av valgprosedyren: Om tellekorpset feilaktig anser kandidaten D som strøket ved opptelling til plass nummer to, siden hun ble strøket ved utregning av valg av den første plassen, vil det naturligvis også bli feil.

Det er vanskelig å fastslå hvilke av disse tre årsakene som var den utløsende årsaken i dette tilfellet, og det er uansett ikke det viktige. I denne situasjonen er det relevante å redusere eller fjerne alle disse tre mulighetene for feil.

Kontrollkomiteens vurdering

Kontrollkomiteen anser at gjennomføringen av selve valget var korrekt. Dermed er de to kandidatene som fremkom som valgt ved kontrolltelling lovlig valgt. Kontrolltellingen av de øvrige valgene gjennomført på samme møte avslørte ingen feil. Men da den kvinnelige kandidaten som feilaktig ble utropt som vinner, faktisk var valgbar som vara, måtte VT gi vedkommende anledning til å velge om hun ønsker å stille som vara-kandidat. I så tilfelle måtte vara-valget underkjennes og gjennomføres på nytt. Men da kandidaten ikke valgte å stille, så er vara-valget er godkjent.

Kontrollkomiteen anmerker også at det er viktig at ikke iveren etter raskt å kunne presentere resultatet for møtet og kandidater, går på bekostning av presisjon og nøyaktighet.

Kontrollkomiteens anbefaling

Vi anbefaler at det gjennomføres en gjennomgang og språkvask av valgprosedyre, slik at muligheten for feil anvendelse av metoden for kvotering reduseres.

Vi anbefaler at opptellingen gjøres i regneark. Dette vil gjøre det lettere å sikre at desimalstemmer kommer med, og reduserer muligheten for lesefeil på stemmesedlene.

Vi anbefaler at tellekorps i fremtiden ved alle skriftlige valg overleverer stemmetall og stemmesedler til Kontrollkomiteen for en kontrolltelling før noe resultat offentliggjøres fra ordstyrerbordet.

Kontrollkomiteen anmerker til slutt at så lenge det er skriftlig valg med analog opptelling kan og vil menneskelig feil oppstå. Det er beklagelig og uheldig at feilen i denne omgang først ble oppdaget ved 2. kontrollpunkt.

Signert av Kontrollkomiteen

Tellekorpset var selvfølgelig fortvilet, og det var en kjip dag for Velferdstingets leder også, som måtte ta en trist telefon til en kandidat som en hel weekend trodde hun skulle sitte i SiTs konsernstyre de neste to årene. Og mest av alt er det selvsagt synd på henne! Men om ikke annet viser denne saken hvor viktig en kontrollkomite er…

Og om du kunne tenke deg å stille til Kontrollkomiteen til Velferdstinget i Trondheim, ta kontakt med Velferdstinget!