Høyres «nullvisjon» for trafikken gir ingen mening


Høyre har i valgkampen lansert sin «nullvisjon for drepte på grunn av dårlige veier». Det hele ble markert i forbindelse med NAF om «Nei til Frontkollisjoners» demo Spikersuppa i Oslo der blant annet Torbjørn Røe Isaksen fikk teste stoppstol, Per Arne Foss testet promillebriller og selvfølgelig var pressen på slep, takket være NTB.

NAFs Stoppstol tar deg fra 10km/t til 0 - Husk bilbelte!

NAFs Stoppstol tar deg fra 10km/t til 0 - Husk bilbelte!

Men hvorfor gir ikke denne visjonen noen mening. Vel for det første må vi prøve å definere hva dårlige veier egentlig er. Mener de veier som ikke er bygget i henhold til norsk standard, enten på grunn av slurv eller konstruksjonsfeil? Eller mener de veier som har et så stort etterslep av vedlikehold, at de ikke lenger holder den standarden de er bygget etter?

Etter en liten meningsutveksling med Rolf Erik Tveten, sentralstyremedlem i Unge Høyre, på Facebook, skjønner jeg at det tydeligvis er valg av veinormal som menes. Altså at veiene er feildimensjonert. Men da blir jo spørsmålet hvilke parametre man skal velge å dimensjonere ut i fra, gitt at man ikke har ubegrensede midler til rådighet. Skal man se på kritisk samfunnsnytte, eller kun regne ÅDT? (ÅDT=årsdøgntrafikk, altså hvor mange kjøretøy pr døgn sett over et helt år)

Rolf Erik Tveten

Rolf Erik Tveten

Som Teknisk Ukeblad tidligere har påpekt er norsk veiplan sørgelig akterutseilt og uegnet. Det største problemet er kanskje at man i Norge henfaller til lappeteppeteknikken: Man bygger stykkevis og delt, et par mil her, et par mil der, istedet for å igangsette industriell veiproduksjon over en lenger distanse, som f.eks Oslo-Trondheim. Ulempen er, i tillegg til at det er en del dyrere og at man diskuterer kroner og øre på hvert enkelt lite prosjekt, og dermed har liten kontinuitet i arbeidet, at veiene våre har en veldig varierende standard på en gitt strekning. Plutselig går man fra strake rette motorveier over på svingete veier første gang konstruert før krigen, med et linjevalg tilpasset lavere biltetthet og hastighet. Slikt bedrer selvsagt ikke trafikksikkerheten, men det er ikke veien sin feil, men sjåfører som ikke evner å tilpasse farten etter eget kjøretøy og egne ferdigheter.

Min oppfatning er at en veistandard ikke er dårlig før den er slik at en gjennomsnittsfører i ett gjennomsnittskjøretøy har en uforholdsmessig stor risiko for å forulykke om vedkommende holder hastighetsgrensen på tørr vei. Men det betyr ikke at valg av veinormal er akseptabel!

Høyre har selvsagt ett godt poeng i at Vegvesenets nullvisjon er enda dummere. Så lenge det finnes idioter, plutselige illebefinnende, selvmordskandidater og tekniske feil kan oppstå, vil det være dødsulykker. Men man kan dessverre ikke si at veiene forårsaker ulykker, når det i virkeligheten er snakk om en manglende evne hos trafikantene til å avpasse farten etter den standarden veien faktisk har! Økningen i førekortbeslag er jo ikke fordi veien plutselig har blitt mye dårligere? Og den svenske Polisen merker at mange nordmenn kjører som svin straks de får ordentlige veier under hjulene. Det er nesten som småunger som er vant til en liten pose godteri hver lørdag som slippes løs i Willy Wonkas fabrikk. Og det er en holdningsspørsmål. En ting er bra veier, problemet er at 99% av alle sjåfører mener de er bedre enn gjennomsnittssjåføren. De henter dermed ut sikkerhetsfaktoren som er lagt inn i veikonstruksjonen, og mere til.

Motorvei av Europeisk standard

Motorvei av Europeisk standard

Vi har jo og det faktum at biler er uforholdsmessige dyre her i landet, dermed kjører mange rundt med en langt dårligere redskap enn de egentlig er klar over. Når de da slipper seg løs på en høyhastighetsvei går det som det må gå. En bil som i 10 år har krabbet rundt på 50% av kapasiteten fabrikanten har lagt inn, og så avkreves for 110% har det ikke godt! Og norske biler er en underlig affære. Vi sverger til småkjedelige dieselbiler, men velger gjerne litt «mer» bil enn vi egentlig trenger. Og vi prøver å finne biler som kan alt, de skal være praktiske men sportslige, økonomiske, miljlvennlige, men ha masse plass. Og firehjulsdrift er populært, selv om de færreste trenger det mer enn 10% av tiden. Dette er selvsagt fordi vi, på grunn av kostnadene, gjerne må nøye oss med en bil. I mange andre siviliserte land har man gjerne heller en snusfornuftig, men behagelige hverdagsbil, og heller en sportsbil, eller veteranbil man kan leke med på fritiden. Og de som drages mot fart og spenning, ender gjerne opp med å overtrimme en eller annen gammel scrabb. Ikke har vi særlig til motoranlegg der man kan få rast av seg litt i ordnede forhold heller.

Norge egner seg altså dårlig for folk med et normalt forhold til biler, som disse herrene

Norge egner seg altså dårlig for mennesker med et normalt forhold til biler, som for eksempel disse herrene

Men feil veinormal har selvsagt mange andre ulemper også. En ting er de samfunnsøkonomiske spørsmålene. (Og da tenker jeg ikke på kostnadene ved drepte og lemlestede, som jo og er betydelige.) Ting tar lenger tid enn de trenger å gjøre, og godstrafikken blir ineffektiv. (Selvsagt bør langtransport på sikt i større grad over på jernbane, men den er jo enda dårligere stilt her i landet, så det vil ta enda lenger tid å utbedre.) En helt annen ting er miljøvennlighet. Moderne biler er laget for å være mest økonomiske med tanke på drivstoff når det holder en normal marsjfart på rundt 100-120 km/t. Å putre rundt i 70-80 km/t, slik man fort må her i landet, fører til større utslipp av partikler såvel som avgasser, for ikke snakke om å stå og stampe i kø! Gode veier er dermed miljøvennlige. Her skal jeg skyte inn en kommentar fra en professor jeg hadde på NTNU. Han ble spurt om hvorfor han mente treplanting var en tåpelig måte å bruke klimakvotepenger. «Om man ønsker å binde Karbon, slik at den ikke danner CO2 i atmosfæren, hjelper det ikke med trevirke som så vokser i 50 år før treet dør og forråtne, eller vokser i 10 år, så felles og brukes i hus som står 40 år. Nei da må man enten binde det i bøker, som kan tas vare på i 100vis av år, eller man bør binde det opp i asfalt. Så bruk klimakvotene på å lage bibliotek eller veier, det er det som er mest virksomt!»

Nåvel, tilbake til saken. Moralen er altså at inntil vi klarer å lære opp norske sjåfører til å kjøre på ordentlige veier, må vi sørge for at nye sikkerhetsfaktorer blir uopplevd hos den jevne sjåføren, slik at de ikke kan hente dem ut igjen med en gang.

Midtdeler - en god løsning?

Midtdeler - en god løsning?

Sist men ikke minst når vi er inne på dette med veisikkerhet: Mange mener at fysisk midtdelere er en god løsning nær sagt uansett, fordi det reduserer antall frontkollisjoner, kollisjoner som gjerne har høy skadefrekvens. Men fysiske midtdelere er egentlig en bastard-løsning, som er lite egnet på tofeltsveier. Av sikkerhetshensyn krever det så store veiskuldre at man som oftest like gjerne kan bygge firefeltsvei med en gang. I tilfelle ulykker må jo utrykningskjøretøy komme frem, og dermed må det være plass til to kjøretøy i bredden uansett. I tillegg er det jo en rekke kjøretøy som av ulike grunner ikke alltid kan holde maksimal hastighetsgrense: Veterankjøretøy, anleggsmaskiner, tyngre kjøretøy med fartssperre og så videre, dermed kreves det hyppige forbikjøringsfelt om man ikke skal risikere å sinke trafikken markant.

Nei Høyre, godt forsøk, og norsk veibygging trenger et krafttak, men dere må holde tunga rett i munnen og ikke blande begrepene, selv om det høres fint og tabloid ut.