Hvor går den byggfaglige utdanningen på NTNU?


Det er nå 8 måneder siden Næringslivsringen og Byggenæringen ropte varsko for den høyere byggfaglige utdanningen i Norge. Et konservativt overslag er at det vil koste 67 millioner i året de nærmeste årene for å ta inn etterslepet, med tanke på nødvendig oppgradering av laboratorier og struktur.

Planen var at de første tre rammeavtalene skulle være på plass i løpet av våren 2009, med en pakke for entreprenør, en for rådgiver og en for statlig sektor. Jeg har dessverre ikke sett noe mer om dette, og jeg frykter at «finanskrisen» har gitt næringen kalde føtter.

Dette er svært farlig, vi vet at det i dag er en stor manko på norske studenter som ønsker å ta studier innen byggfagene utover den 5 årige master/siv.ing. utdanningen. Og med naturlig avgang i bransjen, og enorme samfunnsmessige utfordringer som kun kan løses av dyktige byggingeniører borger ikke dette godt.

Mange studenter føler at det langt på vei mangler viktige elementer i dagens utdanningsløp, og at deler av undervisningen dessverre ikke er tilpasset dagens virklighet. I en slik situasjon er det høyst nødvendig at bransjen selv tar initiativ og tar grep for å sikre at det fortsatt vil bli utdannet høyt kvalifiserte, motiverte og kompetente sivil ingeniører innen byggfagene også i fremtiden.

Tidligere har det også kommet frem at mange studenter føler at dagens utdanningsløp blir for teoretisk og tørt, og at man får få knagger å henge kunnskapen på. Kan hende man burde gjenninnføre de gamle krav om 6 måneder relevant praksis før man kan ta ut diplomen? Det vil naturligvis kreve forpliktende avtaler med byggenæringen, slik at studentene er sikret relevante praksisplasser, men det må man jo kunne klare å komme frem til!

I samme slengen kan det jo nevnes at en fersk Nifu Step-rapport: «Høyere utdanning og arbeidsmarked i Norge og Europa» viser at myten om at norske studenter bruker lite tid på studiene er feil. Med et snitt på akseptable 37,5 timer i uken, altså en vanlig arbeidsuke, er man riktignok litt bak ønsket om 48 timer i uken man legger til grunn på NTNU, men fremdeles over 2 timer i uken foran snittet i Europa. Når vi i samme slengen kan ha i mente at det dessverre også i Norge finnes Mikke-Mus linjer der man kan karre seg gjennom med 20 timer, eller mindre, effektiv innsats i uken, skjønner vi at det stort sett ikke er innsatsen fra de studentene som har valgt seriøse linjer det skorter på.

La oss håpe byggenæringen kjenner sin besøkelsestid. Det er store oppgaver å ta tak i innen infrastruktur og samfunnsbygging her i landet, og også i all overskuelig fremtid vil det være behov for nykonstruksjon så vel som rehabilitering og vedlikehold av byggningsmasse. Derfor må næring og utdanningsinstitusjon trekke sammen for å sikre at en midlertidig nedgang i konjunkturet ikke skader Norges viktigste næring.