Polar Coordinate

Klar til å romle – Royal Rumble 2012

-e- — Mon, 30 Jan 2012 23:59:16 +0000

Min soleklare favoritt-PPV har 25 års jubileum i år, og jeg fikk sett den med bare noen timers forsinkelse, så jeg klarte å unngå alt av spoilers. Så hva synes jeg? Er jeg happy med bookingene? Vel, heng med etter jumpet, så får du se om du er enig med meg. Jeg må bare påpeke at dette som vanlig ikke er play-by-play. Da anbefaler jeg i stedet The John Report sin recap. Og for ordens skyld: Spoilers!

La oss følge cardet:
WHC Triple Threat Cagematch

500 kilo eller så får ringen til å riste (Bilde: WWE)

Daniel Bryan(c) mot Big Show mot Mark Henry for WHC-tittelen. Som jeg spådde beholdt Bryan beltet sitt. Noe annet hadde vært skremmende dårlig booking. Bryans heel-turn er mesterlig gjennomført av WWE, og det ville vært galskap å ikke la det utspille seg videre. En cage-match var og den beste måten å booke en troverdig seier. Litt skuffende at det kun var snaue 10 minutter. Men Mark Henry er fortsatt halvskadd, og det er vel begrenset hvor my juling man kan gi Bryan og fortsatt la det være plausibelt at han kan stå oppreist.

Jeg regner med at han og Big Show vil småfeide videre frem mot Elimination Chamber, og at feiden fisler ut i en EC-kamp der.
8 women tag-team Divamatch

Skal du først være et lag, bør du se ut som et lag (Bilde: WWE)

Beth Phoenix(c)/Natalya/Bella Twins mot Kelly Kelly/Eve Torres/Tamina/Alicia Fox. Kveldens første av to uannonserte kamper var en over gjennomsnittet diva-opptreden. Jeg likte hvordan heel-laget stilte i fargekoordinerte drakter. (Tamina var odd-woman out hos face’ene.) Kampen varte ca 7 minutter, eller en evighet til WWE-divaer å være. Tamina har fortsatt overtaket på Natalya, Kelly Kelly hadde en fin spot fra topprepet ned i mølja på utsiden. Men stjerna var selvsagt Beth Phoenix, som WWE har holdt av skjermen i et siste, fordi de ikke vil overeksponere henne. Etter kaoset utenfor ringen, så var det en av tvillingene som hadde kontroll på Kelly. Men Beth tagget deg selv inn med en hard fik, snerret “Kom deg ut av MIN ring” til listefyllet, og plantet en klokkeren Glamslam for 1-2-3.

Dette er WWE: Den som venter på noe vondt, venter sjelden forgjeves. (Bilde: WWE)

Feiringen etterpå var en fin fortsettelse på historien i ringen. Tvillingene ble glatt oversett av mesteren, og satte opp furtetryner, mens Natalya aller nådigst fikk feire sammen med Glamazonen.

Embrace the hate
Kane mot John Cena i det som i utgangspunktet var en helt ordinær match uten stipulasjoner. Etter litt att og fram der ingen fikk overtaket dro kampen seg til på utsiden av ringen.

Jeg tror ikke Kane har parykk, jeg tror det er skalpen til jobberen han flådde for å sy maska si (Bilde: WWE)

En dobbel count-out var greit her, slik jeg så det var det viktigste for momentument i storylinen at Cena ikke vant. Etter noen smell med en klappstol satte Cena ut av spill backstage, sparket Kane inn døra på loungen der Zack Ryder var innstalert. Kane knocket ham og trillet ham til scenen, der selv ikke en gråtene Eve kunne få ham fra å plante Zack i kanvasen med en Tombstone Piledriver. (Legg merke til hvor nøye han er med å beskytte Ryders hode og nakke når han gjennomfører den, det er en grunn til at Glenn Jacobs er en av de to i WWE som får lov til å bruke den finisheren.) Cena hadde hulket opp, kom løpende for å gjøre face-redningen, og spiste en choke slam for bryet.

Helt riktig booking. Cena klarer ikke slå Kane, eller beskytte de han bryr seg om, mens Kane kun er ute etter å skade og ydmyke Cena, og kunne ikke brydd seg mindre om seier eller tap. Jeg regner med at Cena kommer ut på topp i EC, så han kan gå inn i Wrestlemania på opptur, men jeg regner med at han får mer bank før den tid. Og det er fint å se at selv han kan bookes som en helt vanlig, dødelig wrestler i møte med “The devils favourite demon”. Jeg la og merke til at Kane har funnet frem igjen en mannerisme han startet med dengang han hadde en heldekkende maske: Legge hodet på skakke, akkurat som hunder gjør, når han er facinert eller nysgjerrig.

Funkasaurus Park

Jeg synes ''Funkettene'' til Funkasauren fortjener matchende drakter! (Bilde: WWE)

Funkasaurus Brodus Clay mot Drew McIntyre. Kveldens andre overraskelseskamp var så nær en squash du kan komme på en PPV. Historien var at Drew hadde klaget til Teddy Long over at han ikke fikk delta i selve Royal Rumble, så han fikk gleden av å møte Brodus i stedet. Det er i det minste en PPV-payday Drew. Han fikk jo til og med litt karakterutvikling når han kjeftet at Brodus hadde null respekt for bransjen og seriøse wrestlere. Jeg likte også Jurassic Park logoen på drakta til Funkasauren. Men jeg må si meg enig i bloggeren som stusset på at han introduseres som den eneste levende, pustende funkasauren i fangenskap. En ting er at det maner frem bildet av et obduksjonsbord med en treningsdraktkledd Vichera eller Rikishi ett sted i WWEs lønnkamre. Men det tyder og på at det finnes en vill bestand av funkasaurer et eller annet sted i verden!

WWE championship-match
CM Punk(c) mot Dolph Ziggler med John Laurinaitis som dommer. Historien her er jo at Punk, sannsynligvis med rette, ikke stoler på RAWs interim-GM, mens Laurinaitis på sin side prøver å holde seg på den smale sti i påvente av jobbevalueringen som er varslet på RAW i natt. Laurinaitis startet sterkt med å hente inn en proff ringdommer, og så bortvise Vickie Guerrero, Zigglers manager. CM Punk beseiret Jack Swagger på RAW for noen uker siden, med stipulasjonen at om han vant var Vickie og Swagger forvist fra ringside under Zigglers kamp.

Elbowdrop fra topprepet som Punk innførte som tribute til Macho Man (Bilde: WWE)

Det var, som man kunne håpe med disse to i ringen, en strålende kamp. Det kom en ref-bump, og mens Laurinaitis var opptatt med å se til dommeren hadde Punk både en submission og pin-seier inne, uten at dommerteamet fikk det med seg. Dolph holdt på å stjele en seier, Punk unnslapp, og fikk endelig en pinseier. Der Laurinaitis hev seg inn i ringen, ikke for å forpurre seieren men for å delta i tellingen, før han kunne overrekke Punk beltet med applaus og tommel i været. CM Punk var selvsagt noe lunken til lovprisingen, men kunne ikke akkurat klage på Laurinaitis innsats heller, så sagan spinner videre. Laurinaitis flip-floping som velmenende kløne og/eller utspekulert renkemaker fortsetter. Nesten synd Ziggler ble avspist med en birolle, men slik går no dagan, hans tid på topp vil komme før vi aner tror jeg.

The Royal Rumble match
De gikk for 90 sekunder mellom deltagerne i år, og slik bookingen var, fungerte det greit, selv om jeg foretrekker 2 minutters-interval. Det var aldri noen enorme mengder deltagere samtidig, på det meste var det vel 7 eller 8 i ringen. Det var tydelig at første halvdel var mest spas og moro, mens det hardnet til mot slutten.

Jeg var godt fornøyd med at de lot Miz være iron-man i år, det er en måte å få frem at han tross alt ikke er en push-over, selv om jeg hadde spådd Cody Rhodes. (Cody var nest lengst inne av deltagerne, 3 minutter kortere enn The Miz.)

Mick Foley fikk greit med tid, selv om jeg kanskje synes “duellen” med Santion var i bløteste laget. Morsomte deltager var Ricardo Rodriguez, med et skikkelig vrak av en bil, og Del Rios musikk og mimikk!

Ricardo Rodrigues! Legg merke til bilskiltet og knebeskytterne! (Bilde: WWE)

Gimmicken med at alle kommentatorene deltok synes jeg og fungerte bra, passende nok fikk Booker en skikkelig stint i ringen, mens Lawler fikk en typisk kort legende-spot, og Cole feiget ut og ble eliminert av sine egne kolleger. Lengendene ja. Det var passende at vinneren av den første Royal Rumble’en, Hacksaw Jim Duggan fikk en gjesteopptreden på 25 års jubileumet. Mens Road Dogg fikk være med litt lenger, mot slutten når det faktisk var “alvor”. (Han jobber backstage for WWE som talentspeider blant annet, og fikk et bra pop til ikke å ha vært blant de alle største i sin era.)

Noen som påstod jenter ikke kunne wrestle? (Bilde: WWE)

“Overraskende retur-spoten” fikk Kharma! Jeg har alltid synes det passer med en og annen diva som menger seg, og Khama eliminerte jo indirekte Cole, før hun ga Dolph “Mr Double Feature” Ziggler en implant buster, og lempet ut Hunico. Ziggler fikk så eliminere henne, så han fikk tilbake litt av selvfølelse. Det kan ikke ha vært lenge siden hun fødte, så jeg antar hun ikke er tilbake for fullt ennå, men det lover godt for diva-divisjonen at hun tilsynelatende er face nå. Khali dukket også opp, og fikk herje litt mens han stavret rundt, men han teller ikke som en retur, siden han i praksis har lagt opp for godt som fulltidswrestler. Han var heller ikke massivt dominerende.

Orton fikk det forventete hjemmepublikums-poppet, men det var tydelig at de fortsatt beskytter ryggen hans, og heldigvis var ikke WWE så forutsigbare at han vant.

Wade Barrett sørger for at Road Dogg får en luftetur (Bilde: WWE)

Skuffende at Wade Barrett har fått ny intromusikk, jeg likte “End of Days”. Også skuffende at han ikke fikk større impact på kampen.

Jericho kom som forventet inn sent, og selv om det bare er halvannet og ikke to år siden han var i ringen, (Lawler kan ikke regne), var det lite ringrust å spore.

Big Show som siste mann ut var litt overraskende, men det var mest for å rydde ringen. Selv om det sikkert var en del som fryktet han skulle vinne, for å dra feiden mot Bryan helt til Wrestlemania.

Det to siste var Sheamus mot Jericho, og de fikk rikelig med tid til å gå en mot en. Mange rykter hadde gått på forhånd om at Jericho skulle vinne for å kunne feide mot CM Punk utover våren. Likevel var det den bråsinte hooliganen fra den grønne øya som til slutt stod alene igjen. Sheamus har vært booket råsterkt de siste månedene, og jeg regner med at det er Smackdowns WHC-beltet han sikter seg inn mot. Om Bryan beholder beltet frem til april betyr det en rematch fra fjorårets dark-match på Wrestlemania. Jeg tror de vil kunne bygge en bra storyline sammen, og om Bryan går seirende ut av den har han en gang for alle markert seg i WWE.

Sheamus sin seier gjør heller ikke en kniving mellom Jericho og Punk noe mindre sannsynlig.

The Road to Wrestlemania begins (Bilde: WWE)

Alt i alt en helt grei Rumble, ikke topp 3, men utvilsomt topp 10. Det var en ganske annerledes booking enn fjorårets som dreide seg mye om New-Nexus/Corre og taktikerier. Det var heller ingen plutselige overraskelser som gikk seirende ut, men tvert i mot en av de logiske forhåndsfavorittene. Når i tillegg morrospottene gikk fra middels til veldig bra, så skal man ikke klage. Om du ikke har sett Rumblen ennå, er den verd å finne for å se WWE-tittelkampen og selve Rumblene.

Avstemning
Jeg spurte sist når i RR-kampen dere trodde vinneren ville komme inn. Sheamus kom inn som nummer 22 så 39 % gjettet rett når de valgte mellom 16-26. Det nest mest populære valget: Hele 26 % trodde sistemann inn ville trekke det lengste strået.

Til neste uke vil jeg vite hvem du helst ser på kommentator-plass. Du kan velge inntil 3 stykk. Av Nostalgigrunner har jeg tatt med Vince og Jesse. Jeg har ikke tatt med Jack Korpela som har forlatt WWE for å joppe i ESPN, ei heller Joey Styles eller Taz. Og om du stusser på Wade Barrett så er det fordi han var en utmerked kommentator i FCW…
Take Our Poll

Aldri for tidlig med vårrengjøring

-e- — Mon, 30 Jan 2012 11:16:28 +0000

Her skal det vaskes!

Siden jeg plutselig hadde skikkelig langhelg-fri var det på høy tid å få shinet leiligheten. Det er utrolig hvor fort støv og rot samler seg opp i løpet av to uker. Rent tilfeldig dukket det også opp beskjed om at en potensiell kjøper av bygården jeg leier i skulle på visning på fredagen, så da var det jo ikke så dumt at leiligheten var presentabel heller.

Aller først er det like greit å innse at husarbeid er noe man pent må finne seg i at tar en viss andel av fritiden. Selvrensende leiligheter er ikke oppfunnet ennå. Og prisene på stuepiker har steget voldsomt de siste 150 årene. Derfor kommer det nå mine tanker om å gjøre husarbeid mer overkommelig.

Komikeren Jo Brandt sier at når menn omsider gjør husarbeid gjør de det til gangs. Ber du en mann om å støvsuge stua før du går på butikken, risikerer du å komme hjem til alle møblenen stående i hagen, men stua støvsuges grundig med 5 ulike munnstykker på maskinen. Jeg er en varm tilhenger av denne tankegangen. Skal det først vaskes kan det gjøres ordentlig, med full innsats.

Før du setterfart med støvsuger, stålull, plansliper eller hva du nå trenger for å grovvaske, må du velge ut passende akompagnement til arbeidet. Jeg mener du like gjerne bør blåse litt støv av stereohøytalerne også, når du først er i gang. Personlig foretrekker jeg litt aggressiv og voldelig musikk når jeg skal rydde, omtrent det samme som egner seg for styrketrening. Vare, ettertenksomme visesanger eller morromusikk som krever oppmerksomhet rundet tekstene styrer jeg glatt unna, siden du gjerne tidvis kun hører bassgangen uansett.

Godt begynt er halv fullført heter det. En ting er at det er smart å ta ting i riktig rekkefølge: Rydde før du støvsuger, støvsuge før du vasker gulv og så viderer. Men like viktig er det å dele opp oppgavene i mindre enheter. Jeg legger gjerne inn noen mer underholdende deler av ryddingen (for eksempel å sortere bokhylla) mellom kjedeligere sysler som å skrubbe badet. Fordelen med at det går noen dager mer enn planlagt mellom hver gang du tar en runde med støvkosten er selvsagt at du fort ser resultatene.

Ikke at jeg helt skjønner hvor støvet kommer fra, når jeg tok juleferie i midten av desember dro jeg fra et strøkent innbo. Men tydligvis har hybelkaninene formert seg frenetisk for å holde varmen mens jeg var borte. Det var ingen pardon, microfilteret i støvsugeren fikk kjørt seg mens bestanden av grå dotter brutalt ble utryddet.

Takket være en liten oveløper fikk jeg overtaket på dem

Men det er et siste moment med ryddesjau som gir en sån god følelse i mellomgulvet. Det å kunne kaste en bærepose eller to med gammelt stash. I sann “cut the material bonds” stil. Kall det gjerne en katarsis om du skal være fin på det. Det er nemlig samtidig er en triumf over egne packrat-dragninger. Jeg har alltid hatt en misbilligelse mot å kaste ting som “kan fikses”. Kall det gjerne ingeniør-gener, men det er alltid gøy å fikse ting. Enten det er en lampe som har blåst reelet, en videomaskin (noen som husker dem?) som trengte en ny vifte eller bare en jeans som måtte få naglet ny knapp. Jeg er sikker på at naturvernforbundet og dess like ser med blide øyne på slik oppførsel.

Problemet er at det ikke er all ting som lett lar seg reparere, eller enda verre, du har tid til å fikse der og da. Så da bygger det seg opp en backlog av potensielle DIY-prosjekt. Dessuten har jeg tross alt litt bedre økonomi enn da jeg studerte. Misforstå meg rett, jeg velter meg ikke akkurat i penger nå heller. Men jeg har det såpass romslig at jeg kan kjøpe noe nytt når noe gammelt er utslitt eller ødelagt, uten å måtte vri å vende på hver hundrelapp.

Da er det en god følelse å kunne fylle en pose med ymse skrot som har samlet seg opp i hyller og skap siden sist.

Til slutt, når man sitter med en kaffekopp og beskuer verket så er det naturligvis en ting vi som ikke er så heldige å ha en bedre halvdel går glipp av. Nemlig skryt! En “self high five” i beste DDP-stil rekker bare så langt, og det er jo ikke alle forunt å kunne drive kamuflert(?) selvskryt i en blogg. Så et triks som kan anspore til innsats er selvsagt å prøve å oppnå en standard som hadde vært passende gitt at noen plutselig kom på besøk. Jeg mener ikke nødvendigvis at man skal være forberedt på at Kong Harald eller Cameron Diaz kommer ramlende inn døra. Det er lov å legge lista litt lavere.

En klassisk nerd

En forhenværende pornostjerne

Mine personlige peilestaver er James May og Sasha Grey. Med andre ord, leiligheten burde være i stand til å håndtere et plutselig besøk fra en av dem, uten å behøve ekstra innsats.

Og så er det godt å vite at det er en stund til neste gang, jeg må bare holde øynene åpne for hvor pokker de helsikes hybelkaninene har tiurleiken sin…

Avengers assemble

-e- — Sat, 28 Jan 2012 16:53:37 +0000

Fru Justitia har ikke no på Shulkie

Dagens turnering var et format vi ikke bruker så ofte i Trondheim: Floor. Reglen er her at 50% av builden må komme fra et eller fler nærmere spesifisert sett, resten av builden er Modern Age. Jeg må og beklage at det ikke er noen bilder fra denne turneringen. Dessverre ligger laderen til kameraet med macrofunksjon igjen sørpå etter juleferien, så jeg måtte finne noen andre illustrasjoner.

Det var naturlig nok Incredible Hulk Floor. Build total var 600, men i tilegg kunne kun en brikke være over 150 poeng. Denne fikk til gjengjeld Leadership som trait.

Det var begrenset hvor mange 150+ brikker jeg har fra IH, og jeg ville ha temalag. Men nylig skrev jeg om Avengers-temalag på Dreamlands.no, så jeg tok utgangspunkt i en av oppsettene der.

“Avengers with shades of green”

IH001 Hulk – 165 poeng
IH007 She-Hulk – 105 poeng
IH008 John Jameson – 38 poeng (AE:IH009 Man-Wolf)
IH026 Hercules – 131 poeng
IH027 Amadeus Cho – 59 poeng
CA001 Captain America – 89 poeng
Globe of Ultimate Knowledge – 10 poeng
Total: 598 poeng

Det visste seg at de fleste hadde tenkt i de samme tankene. Det var mange Hulk, Amadeus Cho og She-Hulk å se. Med 5 deltagere måtte noen pent finne seg i en bye i første runde. Og jammen ble det ikke meg. Kan bare skylde på meg selv siden det var jeg som rullet terningen når oppsettet ble bestemt. En bye i en turnering med så høy poengsum er en blandet fornøyelse. Du ender tross alt med 0 poeng, selv om du får en seier. Men det skulle vise seg verdifullt senere…

Så jeg tok turen og fikse meg litt brunch: Seier til meg på alle måter!

Jadda Herc...

Neste kamp, dagens første for mitt vedkommende, var mot Lars sitt lag, bygget rundt Red Hulk og Invisible Woman. Det ble en ganske tight kamp på Arkham Asylum, men det ville seg ikke, og jeg klarte kun å ta ut to av brikkene hans. Jaja, et Tap, men i de første to kampene hadde det blitt et litt overraskende tap og lite poeng for Lars. (Et av de styggeste tilfellene av terningråte jeg har sett.) Frode hadde da valset over Mathias som for anledningen hadde lånt et lag av Kirr. Men mot Kirr hadde det blitt bråstopp for Frodes versjon av grønne gærninger.

Siste kamp i innledende runde skulle gå mot nettopp Frode. Igjen vant jeg kartvalget, og vi fortsatte i asylet, selv om også han stilte med TK fra Susan Storm. Lars hadde meldt seg frivillig til å ta bye i siste runde (Mathias hadde fått den i 2. siden han lå dårligst an.) Det interessante var å se om jeg ville klare å slå Lars sin poengsum på 925 poeng etter to kamper. Og skulle jeg tape ville Frode ta finaleplass. Den eneste som kunne puste relativt rolig var Kirr, som med to seire og over 700 poeng skulle bryne seg på Mathias.

Det ble kort og brutalt, Frode klarte ikke å angripe på en bred front, hans forsøk på å bruke Spiderman som tie-up endte med en edderkoppformet våt flekk på gulvet etter at Hercules slapp seg løs og min running shot hadde han ikke noe effektivt mottrekk mot. Det ble Seier og wipe etter snaut 25 minutter.

Men når vi skulle summere opp viste det seg at Frode faktisk hadde samlet flest poeng med over 1200. Det hjalp lite med bare en seier. Mathias hadde kun samlet 40 poeng, og endte dermed sist. Lars hadde jo dratt, men jeg slo ham med snaue 15 poeng, så han gikk ikke glipp av en finale.

Finalen ble dermed meg mot Kirr. Hans lag hadde The Captain som hovedkanon, støttet av Hercules og Steve Rogers.

Blir rene julestemningen her

Kartet jeg valgte var en landsby, fra en tredjepartsprodusent. Det minnet meg av en eller annen grunn om Arnhem!

For første gang i dag husket jeg lederkastet til Hulk, og Hercules fikk sjansen til å gå grassat på Punisher. Steve Rogers fikk ett potshot fra Bucky-Cap på et takhjørne, og selv om Hercules fikk mange trøkker ble han stående. Jeg dumpet likegodt Hulk ned mitt i mølja, og fulgte opp med Shulkie. Kirr hadde mange litt myke avstandsbrikker, og de hadde lite å stille opp med. han gjorde kanskje et taktisk feilgrep når han prioritete å ta ut Amadeus fremfor Hercules som stod på siste klikk. Men det hele endte opp med Kapteinen omringet på et tak, med mye grønn muskulatur foran seg, og en snikskytter i ryggen. Som coup-de-grace vekslet jeg inn Man-Wolf for første gang i løpet av dagen, og med en massivt BFC-kast avsluttet han kampen. Turneringsseier!

Mathias hadde valgt Bruce Banner-LEen som fellowship, så valget mitt stod mellom Daredevil og en Gammabombe. Jeg valgte kanskje ikke overaskende:

Hell's Kitchens beskytter.

IH103 Daredevil – 47 poeng.

#tweet4tweet

-e- — Fri, 27 Jan 2012 00:21:46 +0000

Om Brille er underholdningsavdelingen i NRK sitt nye flaggskip, så er Tweet4tweet den nye oppblåsbare badebåten. Å kritisere denne gjengen mer, blir nesten som å sparke etter den dummeste hvalpen i kullet, når den logrer, tisser på seg og snubler i dørkarmen.

Brille kan skøye med neseblod, sæd og jødevitser, mens Harald Eia kanaliserer sin indre sosiolog og gir norske frisører mareritt. Tweet-gjengen må i bestefall prøve å tirre på seg noen muslimske ekstremister. (Det fungerte ikke, alle 7 var opptatt med å planlegge demo foran Stortinget.) Studioet deres ser ut som det har rømt fra Halv-7, og lyssettingen er mer lysekrone enn rampelys.

Det var selvsagt litt overraskende at Jenny retweetet den syrlige kommentaren min, men de hadde de gøy med mange av de mer eller mindre saklige tilbakemeldingene de fikk etter premieren.

Jeg skal heller være litt positiv. For det første er konseptet slett ikke dumt. Det er mange rare historier som starter i sosiale medier og egentlig har kjørt løpet ut innen de havner i vanlige mediekanaler.

Det er dessuten ikke så uvanlig at slike programkonsept bruker litt tid på å sette seg. Hvis du ser første halvsesong med Nytt på nytt, eller endatil BBCs fantastiske QI, så ser man at det er en del barnesykdommer man må gjennom.

Det var mer overaskende at de brukte den som grunnlag for en sketsj i program nr 2

Ja, klippingen er litt ujevn, kamerautsnittene noen ganger veldig tett på. Men det største problemet slik jeg ser det er den fordømte lattermaskinen de har klistret på. Greit nok at de ikke bruker live publikum, men det å måtte måke på med bokslatter er vanligvis noe vi forbinder med dårlige sit-coms. Det er som om vitsemakerne ikke helt tørr stole på kvaliteten i sitt eget materiale. Dermed blir det fort som i salige Rorbua. Høylytt skratting av egne morsomheter, som for å trekke fokus vekk fra at poenget faller flatt.

Dessuten virker det fort som om alle vitsene og kommentarene er planlagt for nøye på forhånd. Det er klart at Nytt på nytts løsning med å filme i 2 timer og klippe sammen det beste til en halvtime, kanskje ikke er mulig. Men likevel? Det blir litt amatør-TV innimellom, enda de tre faste deltagerene pøser på med keitete sjarm og et trailerlass selvironi. Men det er tidlig dags ennå, så det er vel bare å ønske lykke til.

Resultatet: ''Naken'' Jenny Skavlan, dubbet av Trond Viggo, (props til ham og).

Ryggbrudd, pullover og AJPW

-e- — Wed, 25 Jan 2012 23:24:59 +0000

Det er merkbart at det nærmer seg Royal Rumble, storylinene nærmere seg fullføring, og det gir meg anledning til å leke litt med formatet igjen. På søndag braker det løs, i St.Louis, Randy Ortons hjemby, med det 25. Royal Rumble-showet. Kun Wrestlemania har eksistert lenger. Og det er en helt egen affære, der midcardere kan få visst frem syke spots, og alle involverte har en finfin payday.

Hva er Royal Rumble
En 30 manns battle royal, 2 mann begynner i ringen, og med jevne mellomrom kommer det inn en ny deltager, opp til ett gitt antall. Man elimineres ved å kastes over topprept og begge føtter treffer bakken. Når alle deltagerne er kommet inn, er vinneren den siste som står igjen i ringen. Vanligvis er tidperioden mellom hver deltager to eller halvannet minutt, og 30 deltagere. I fjor testet de med 40, og tidligere har de prøvd ett minutt mellom deltagerene. Ingen av forsøkene falt spesielt heldig ut.

Stone Cold Steve Austin har rekorden med 3 seire. Den som har eliminert flest i løpet av en enkel Royal Rumble, er Kane med 11. To kvinner har deltatt: Chyna og Beth Phoenix, begge eliminerte noen andre før de selv ble kastet ut. Drew Carey deltok ett år, og eliminerte seg selv når Kane var neste deltager. Rekorden for lengst deltagelse i en kamp var Rey Mysterio som holdt ut i 62minutter og 12 sekunder når han vant i 2006 etter å ha kommet inn som nummer to. Kortest deltagelse hadde Santino Marella som ble eliminert etter 1 sekund i 2009. Og hva får vinneren? En kamp mot en fritt valgt mester på Wrestlemania! (Der over halvparten av Royal Rumble-vinnerene har gått bort og vunnet tittelkampen.

Yokozuna mot Macho Man, to store stjerner som har vandret heden (Bilde:WWE)

På sidelinjen
La oss først oppsummer hvem vi vet IKKE skal være blant de 30 deltagerne i selve Royal Rumble-kampen:
John Cena og Kane møtes, mens Zack Ryder er “skadet” med en “brukket rygg”. Jeg antar WWE vil ha ham av skjermen for å ompakke gimmicken hans litt. Ryktene sier og at de leker med tankene på å turne Eve Torres heel. Så mulig det blir en dreining mot “lettlurt good guy manipuleres av en ond manager”. Med andre ord en rerun av Red Rooster-gimmicken. Cena har kanskje “omfavnet hatet” nå som Kane kvestet Ryder, men det er så alt for mange snubletråder her til at jeg våger å tro at WWE ikke fucker det opp, og vi returnerer til status quo. Om de vil overraske meg, la Cena tape clean, eller la ham bli diskvalifisert etter å ha grepet til ulovligheter.

Alberto Del Rio, Sin Cara og Rey Mysterio er legitimt skadet, Randy Orton skal etter planen returnerne fra skade på SmackDown nå. Om Christian er tilbake er usikkert, det er mulig de vil spare ham til en mer storslagen retur rett etter Royal Rumble. Jeg ser ikke at de har spesielt bruk for ham på søndag. Evan Bourne er som kjent utestengt. HHH skal neppe menge seg med de ansatte, særlig siden han skal opptre på RAW neste mandag og Undertaker sparer seg til en kamp på Wrestlemania.

Daniel Bryan skal møte Mark Henry og Big Show i en cagematch for WHC-beltet. Jeg liker måten de har vendt Bryan. Selv om de til tider smører litt tjukt på er det en forholdsvis gradvis dreining. Det var og en fiks måte å sikre en No Contest slutt på kampen mot Mark Henry. En annen ting jeg bare må nevne fraden kampen var Wade Barrett som igjen bevisste hvor kløktig han er med ringpsykologi. Når han pælmer Bryan tilbake i ringen som en av Lumberjackene og Bryan protesterer heftig, setter han opp gliset: “I’m just doing my job, it’s him you should worry about” og peker på Mark Henry. Er sånne små detaljer som sikrer at hans tilstedeværelse merkes, og jeg tørr banne på at det var en ad lib.

Verd å merke seg er også at denne bookingen tar to av de potensielt største deltagerne i RR-kampen vekk. Det betyr at det stort sett bare er Funkasaurusen som kan ikle seg “big man clearing the ring”-spottet. Jeg kan ikke si jeg var en stor fan av dance-off‘en på SmackDown. Jeg har forstått at Vickies “dans” var en kopi av Elaine i Seinfelt. Men siden jeg synes Seinfelt var like morsomt som dobbeltsidig diare, så gikk jeg glipp av det poenget. Dessuten burde de investere i et par hvite drakter til danserne til Brodus, så de alltid er fargekoordinert!

Sist men ikke minst er CM Punk og Dolph Ziggler opptatt med mesterkamp. Nå er teknisk sett reglene endret så Dolph kan delta i Royal Rumble-kampen også, så det er ikke komplett umulig at han tar et nytt dobbeltskift. I denne storylinen må jeg bare påpeke at Otunga som wrestler i pullover var litt komisk, og det var artig at Michael Cole refererte Laurinaitis karrierehøydepunkt fra japansk wrestling. De har klart å få frem at han faktisk var en høyst passable wrestler i sin tid. Du får blant annet ikke Wrestling Observer Newsletters “Match of the Year”-utmerkelse helt uten videre.

Klassisk spot, kastet ut men ''skinning the cat'' for å komme seg inn i ringen igjen. (Bilde:WWE)

Deltagere
Hvem vet vi skal delta? The Miz starter som nummer 1. Vi vet også at Santino Marella, R-Truth, Sheamus og Wade Barrett er bekreftet. Og Chris Jericho da, som hadde en ny uforlignelig promo på RAW. Mange holder ham som en klar favoritt til å vinne, for å kickstarte en feide mot CM Punk. Et morsomt scenario jeg leste om var at nummer 29 kommer inn, og i løpet av de 2 minuttene før nummer 30, ender det med at alle eliminerer hverandre. (De to siste som vipper over mens de har hverandre i et grep for eksempel.) Og så kommer nr 30, Chris Jericho, til en tom ring og kan dirve overdreven feiring, jubling og fan-hilsing.

Laurinaitis ga også besjed om at Mick Foley er klar, i et forsøk på å blidgjør fans, styre og CM Punk.
Andre jeg antar vi får se er Kofi Kingston, Cody Rhodes, Jack Swagger, Justin Gabriel, Jinder Mahal og Mason Ryan. Epico, Primo, Ted DiBiase, Hunico, Hornswoggle, Heath Slater og Tyson Kidd er også med. Sleng med noen jobbere/NXT folk, et par gamle stjerner (minst 1 overraskelse!) og vi får en helt grei line-up.

Jeg vil tro at når de returnerte til 30 deltagere er det for å kunne kjøre en lengre sekvens etter nr 30, så om de kjører 2 minutter mellom deltagerne, slik de burde, så kan vi nok forvente rundt 70 minutterskamp.

Santino sletter Warlords gamle 2 sekunders-rekord, med uslåelige 1 sekund i ringen (Bilde:WWE)

Avstemning
Sist spurte jeg hvor du får sett wrestling, og litt overraskende var det Youtube som var det vanligste valget, med 35 % av stemmene, tett etterfulgt av nedlasning og streamingtjenester. Kanskje et marked her for NRK3 eller TV2 Zebra, og skaffe bedre dekning på TV? I England får de PPVene gratis, burde da være mulig her og?

Denne gangen er spørsmålet enkelt:
Take Our Poll
Så snakkes vi neste uke! Hvem har startet den lange veien mot Wrestlemania? Som alltid er det fritt frem å kommentere artikkelen i kommentarfeltet under om du har tilbakemeldinger!

Supre tenåringer

-e- — Sun, 22 Jan 2012 20:55:39 +0000

Tenåring betegner alderstrinnene som slutter med «-ten» altså fra tretten til nitten. Robin debuterte i Detective Comics #38 (April 1940). Snakk om lang ungdomstid!

600 poeng, Modern Age, ingen papp å tenke på, bare barnemat ikke sant?

Vel, nesten, det er nemlig kommet så mange sterke sett som fortsatt er gyldige i Modern Age. Og siden jeg kanskje måtte dra på jobb før finalen, bestemte jeg meg for å ikke min-max’e mer enn nødvendig.

Jeg brukte mine to grunnregler når jeg har frie tøyler til å bygge lag fra skratch: Temalag + Ubrukte LE’er. I tillegg hadde jeg lyst til å bruke noen brikker fra de eldre settene.

Keywordet Teen-titans har mange bra brikker som jeg sjelden har brukt, så dermed var lista lagt. Jeg trengte minst 4 brikker på laget for å få bonus. (Teen-titans er et non-generic-keyword.) Men samtidige er min erfarng at å kunne for få fullt utbytte av de 6 actionene man har, er det å legge seg på ca 1 figur pr 100 poeng en fin tommelfingerregel.

Ungdomsklubben på utflukt

“Supre tenåringer”

AN026 Superboy – 153 poeng
AN103 Troia – 149 poeng
AA009 Kid Devil – 55 poeng
AA034 Robin – 66 poeng
AA021 Miss Martian – 76 poeng
SM010R Super Girl – 100 poeng
Total: 599 poeng

Kirr stilte med FNs generalforsamlings subkomite for generell fik og deng

Det var en litt improvisert turnering, rette tter en viktig innledende rundei den store Infinity Gems-serien så det var ikke all verdens oppmøte, vi var bare tre faktisk. Kirr, med et Rulers+Roulette-lag og Stein som hadde funnet frem Onslaught. I stedet for en kjedelig round robin-turnering, kjørte vi like godt på med to 3-mannskamper. Siden jeg hadde temalag fikk jeg gleden av å velge kart hver gang. Så det ble Dr DOOMs hage, og Baxterbygningen, fram- og baksiden av kartet fra Secret Invason-starteren altså. Det er et av de store kvadratiske kartene, og dermed greit egnet for slike større kamper.

Stein gikk for prototypen på lettvint team-bygging.

Kamp 1 – Hagefest hos Doktoren.
Det utviklet seg fort til en sluggfest mellom meg og Kirr, mens Stein bare stod og tok potshots. Jeg ble klarte å ta ut herskerlaget, men det som var igjen av laget mitt da hadde ikke nubbesjans mot kjempen.

Et av de mer utfordrene kartene man kan spille på, husk å lese spesialreglene!

Kamp 2 – Brudulje i Baxterbygget.
Vi hadde lært, så det ble ført en halvtime med offensive angrep mot kolossen, men på slutten så begynte Kirr å bøse med supporten min, og da måtte jeg jo retaliere. Kid Devil fikk inn en lusing på Onslaught, og fikk han ned på siste klikket med “Heroic Sacrifice” som defensive power. Den sier at du kan velge å ofre en figur verd 100 poeng eller mer for å slå han ut automatisk. Jeg lot Supergirl vandre heden, og dermed var det en mot en, igjen. Kirrs Red King var ganske uskadd, og dermed ble det vanskelig å komme ovenpå, så han hentet i land det som en seier.

Siden Stein i utgangspunktet ikke hadde planlagt å spille, og i tillegg kjørte på med en 600poengs figur, endte det med at jeg og Kirr splittet premie og fellow og siden jeg hadde ofret for å ta ut Onslaught, fikk jeg velge. Valget var ikke veldig vanskelig. IH104 Black Bolt – 133 poeng

Skrullagene mine vil aldri bli det samme igjen...

Noen ganger er LEer morsomme men ikke spesielt spillbare, og egentlig egner seg best til morsomme temalag. Men kombinasjonen Running Shot + Pulsewave betyr at Black Bolt utvilsomt vil bli spilt en del! Særlig siden jeg bare har den gamle versjonen fra Sinister. Endelig kan jeg lage et skikkelig Illuminati-lag!

Lysdioder, discokuler, tennissokker og dårlig kjærestemateriale

-e- — Thu, 19 Jan 2012 22:33:43 +0000

Det har vært en begivenhetsrik uke, og til en avveksling var kvalitetsforskjellen mellom RAW og Smackdown påfallende, i favør av “de røde”.

Denne gangen ser jeg på de store storylinene, litt uavhengig av hvilket “brand” de har utspilt seg på.
Så følg linken, og se om du er enig i mine vurderinger og spådommer. Husk å stemme på ukas avstemning, og som alltid er jeg åpen for kommentarer.

Let’s get this show on the road:

Justin Gabriel er trefaldig Tag-team mester allerede, så det er bare å gi han en runde til WWE (Bilde: WWE)

Kofi Kingston burde skambanke Evan Bourne
Det var sikkert fler enn meg som stusset på hva WWE drev med, når nyheten kom om at Tag Team-beltene hadde skiftet eier på et housshow i California på søndag. Og når det var rematch på RAW på mandag forsvarte Primo og Epico (og Rosa!) tittelen mot de forrige mesterene Air Boom. Forklarngen kom på WWE.com tirsdag morgen. Evan Bourne har røket på en ny suspensjon, denne gangen 60 dager, så da måtte titlene av dem fort. Jeg antar at flyfilla igjen har visst at ingen røyk uten ild. Det er ikke mange månedene siden han fikk strike 1, så å rause på en ny suspensjon nå tyder på at han enten er dum, eller veldig dum.

Noen kommentatorer har forsvart ham med at det er uretteferdig at syntetisk cannabis, som er helt lovlig å kjøpe og bruke i USA, gir suspensjon, mens naturlig cannabis, som teknisk sett er definert som narkotikum, bre gir bøter på linje med alkoholbruk. Det kan så være, men de glemmer to viktige ting: For det første er syntetisk cannabis, av oppfinneren selv, definert som komplett uegnet for mennesklig bruk, og innehar uante helserisikoer. (Wellnessprogrammets formål er å sikre utøvernes helse.) For det andre, Evan Bourne visste utmerket godt at WWE ikke godtok at han røykte slikt, og du må nesten forholde deg til reglene arbeidsgiveren setter opp. Tjener du mange hundre tusen dollar på jobben din, må det være lov å tenke seg litt om. Det er Rob Van Dam all over again.

Men de virkelige taperne her er jo Kofi og fansen. Kofi fordi han mister tittelen sin, og det popet det faktisk har bygget opp på tross av lite promotid. Air Boom var forbausende mye over blant fansen, og nå er det praksis tilbake til start. Fansen fordi dette er et alvorlig skudd for baugen på forsøkene med å få tag-team divisjonen relevant igjen.

Løsningen slik jeg ser det er å pushe Uso-brødrene inn i en feide mot Epico og Primo, mens Kofi kan etablere seg meden ny partner. Mitt valg ville vært Justin Gabriel, som egentlig ikke har så mye å gjøre om dagen. Han er dessuten omtrent like spektakulær som Evan. Sist men ikke minst, om de da rebrander dem vekk fra Air Boom-navnet, ligger det lett å fokusere på at både Kofi og Justin er afrikanere. (Henholdsvis Ghana og Sør Afrika) African Boom?

Inntil WWE gjør noe mer vettugt med divaene, vil jeg fortsette å fokuserer på det positive, som draktene til Bella-tvillingene (Bilde: WWE)

4 millioner twitterfølgere kan ikke ta feil(?)
WWE oppdaget tilsynelatende sosiale medier i fjor høst, og har siden den gang kastet seg over det med entusiasmen til en 13 åring som oppdager onani. Dermed var det bare et tidsspørsmål før de fikk med seg noen profilerte bloggere/twittrere på laget. Og da kan man vel like gjerne starte på toppen, med sladdebloggenes ukronede konge: Perez Hilton. Flere av divaene skal gjesteblogge på fitness-delen av bloggimperiet hans, og når de fikk lurt han med som gjeste-ringannouncer på RAW må Vince ha gledet seg storligen. Det var ikke så ille, det skal jo godt gjøres å gjøre en divakamp med deltageree Kelly Kelly, Alicia Fox og Bella-tvillingene særlig mye dårligere. Perez var såpass over the top at jeg kunne mistenke at han kunne fungert flott som manager for face divaer, om internettet skulle gå i stykker og han trengte ny jobb.

Jeg vet ikke hvor mye han fikk for opptredenen, men WWE fikk da valuta for pengene. Mandag ettermiddag og utover kom det stadige tweets og bilder backstage i feeden han. Dessuten er det ikke så dumt for et selskap som tidligere har fått en del juling i pressen for å være homofobe, å få med seg en slik super-skrulle, for å vise at WWE “er for alle”. Hvem vet, kanskje det er et utappet marked. Halvnakne muskelbunter, mye fyrverkeri, staffasje og glitter. Jeg mener, melodi grand prix er jo poppis hos mange ikke-heterofile…

AJ er virkelig ganske lita, bra hun tåler en bump! (Bilde: WWE)

Daniel Bryan er en dugelig drittsekk
Jeg liker måten WWE har jobbet med Bryans sakte vending mot heel-rollen. Det er så strålende åpenbart at han selv ikke ser noe som helst feil med måten han opptrer. Dessuten er han flink på intense promoer. Det er bra at AJ endelig får noe å gjøre, selv om det kun er som brikke i spillet hans. Om det er noe hun er klar over og om hun hjalp ham med vilje med å sikre en No-contest mot Big SHow, er noe som vi ennå ikke vet. Hun har erfaring som heel fra før, men jeg tror det er smartere å beholde populariteten hennes som face. En mulig utvikling er ellers at Bryan selv innser hvor kjip han har vært, prøver å gjøre det godt, og så får en plutselig heel-turn fra henne i fleisen.

Men bare sjarmen i at mens hun erklærer hvor mye hun elsker han, er hans svar å spørre “hvor høyt elsker du meg?” og si at han er takknemlig for det. Klassisk drittsekk-heel-opptreden, slik Macho Man la listen for.

Hvordan han klarer å sno seg unna Mark Henry gjenstår å se (jeg leser aldri spoilere fra Smackdown-filmingen) men jeg vil tro de planlegger å beholde Bryan som Champion frem til Wrestlemania i alle fall.

Ryder kommer aldri til å etablere seg som main eventer når han lar folk som Jack Swagger tråkke på seg på den måten (Bilde: WWE)

Cena Angry – Cena Smash!
Det har væry forfriskende å se hvordan terrenget i WWE utvikler seg, når man tar John Cena ut av tittelkampbildet. Ja det er mye tant og fjas, men la oss huske at dette er en storyline myntet på de yngste. Mange ønsker seg jo Cena som heel, men i det siste har vi i det minste hatt en viss karakterutvikling. En utvikling som kuliminerte i at han sprang en sikring og gikk amok på stakkars Jack Swagger. For de som synes det var noe urettferdig at han måtte møte Cena rett etter at han vant US-tittelen fra Zack Ryder, er det bare sette seg i John Laurinaitis sted. Hva hadde du gjort om en frådende og illsint supermann stod på kontoret ditt liksom?

Mye tyder på at Vince fikk Star Wars triologien til jul og har latt seg inspirere av den når han har booket denne storylinen. Jeg regner med Kane tar første og andre stikk, mens Cena triumferer til slutt, og går styrket inn i kampen mot The Rock 1. april

At Ryder måtte slippe tittelen lå i kortene, han har ikke klart å komme skikkelig over blant live-publikumet. Det hjelper ikke at han har hatt null utvikling etter at han vant beltet. Men han er tross alt en av de yngste gutta i gamet, og å miste beltet når han var kayfabe skadet etter angrepet fra Kane sist, betyr ikke at han blir begravet. Jeg regner med at han stabiliserer seg i midcardet. At de teamer han med Eve Torres, kan hjelpe mye. Han kan innse at han må distansere seg fra Cena, episenteret for Kanes fokus, for å ha sjans på å gjenvinne tittelen, og holde Eve trygg. Partygutten må modnes, ta ansvar, og komme sterkere igjen. Både han og Eve har en god del trofaste fans, så det er vel en viss synergieffekt WWE håper på. Likevel kan det hende Long Islands store sønn må belage seg på at WWE vurderer det slik at “The money is in the chase” for han del, i hvertfall ennå.

Jack Swagger, the All-American American American. Er det noen som kler US-beltet er det vel han? Han har en særegen keitete sjarm i promoene sine, er et unikum i ringen, og har Vickie som heat-magnet. Det var på høy tid han fikk et push igjen, etter å ha blitt liggende stort sett brakk etter det håpløse løpet som WHC mester i 2010.

JTG virker ikke overbevist om at Funkasauren ikke planlegger å plukke blomsten hans (Bilde: WWE)

Ikke ring mamma’n til Brodus!
Hvordan kan man ikke like det oppsynet? Han danser raptor-dans for svingene! Det vantro oppsynet til jobberne er kronen på verket: “WTF is this shit?!?” For min del kan de bare fortsette å fore ham med jobbere og lavere midcard-heels i mange uker. Jeg regner med at det er han som får den klassiske “Stor fyr kommer inn og rydder ringen”-spottet under årets Royal Rumble.

Punk kan terge på seg småstein, så en selvhøytidelig corporate drone er bare barnemat (Bilde: WWE)

Punk-Ziggler-Laurinaitis-Foley og vokalisten i Fozzy
Dette er et mangehodet troll. Og det største trollet av alle er Jericho selv, som dekonstruerer alle wrestling-troper etter noter. Først de mystiske videoene, så den store returen, så den emosjonelle legenden i rampelyset, og nå hot-taget! Det faktum at han kommuniserer med Laurinaitis ved kun å glise og så slå av lyset og på jakka? Vidunderlig. Ryktene går om at han skal vinne Royal Rumble, og så utfordre CM Punk. Noe som utvilsomt ville vært EPISK!

CM Punk fortsetter i mellomtiden å trampe mest mulig på tærne til Laurinaitis. Det er kanskje den mest undervurderte storylinen om dagen. For det er så åpenbart at Punk er den motvillige face’en og Laurinaiti er den motvillige heel’en. Alle som har vært sjef for en skikkelig kjip og obsternasig kverulant, skjønner hvilken kattepine Laurinaitis er i. Han vil ja bare gjøre en god jobb, sikre seg stillingen på permanent basis, og vise hvor flink han er. Og så kommer straight edge-frelseren og pisser på paraden hans, gang-på-gang-på-gang-på-gang. Ikke rart “Big Johnny” er fortvilet, frustert og på randen av å sprekke!

Hvem tror at Mick Foley ikke er kommet for å utfordre han for stillingen som RAW-GM? Det var en fin nostalgi-pop å se Mr Socko igjen i den tøysete main-eventen på RAW også. Mick gjorde ellers en glitrende jobb med å promotere det magiske med Royal Rumble. Samtidig var han et ypperlig mål for Zigglers vrede, og stadig økende promoferdigheter. For de beste heel-promoene er alltid de som har en kjime av sannhet i bunn. Selvsagt er det veldig urettferdig om en gammel traver som Foley bare kommer spradende to uker før Royal Rumble og albue seg inn blant de 30 deltagerene på bekostning av en sliter i midcardet!

Avstemning
Sist spurte jeg om hva dere synes om heelturnet til WHC-mesteren. 29% er avventende optimister, mens 23% tror WWE roter det til, mens de positive og likegyldige utgjorde 19% hver, og svært få var direkte negative.
Personlig er jeg forsiktig optimist. Det virker som om WWE satser på en gradvis vending, og det er bra, siden det alt for ofte gjøres raskt og med mange løse tråder dinglende.

Spørsmålet denne gangen er hvordan du får sett showene fra USA (Enten du kun ser WWE, eller også TNA, RoH eller indypromosjoner.)
Take Our Poll

Muskler, mote og mannsjåvinisme(?)

-e- — Tue, 17 Jan 2012 00:00:44 +0000

Bildet som startet hele bruduljen. (Bilde:VG)

Marit Bjørgens imponerende overarmer vakte en viss oppmerksomhet på årets idrettsgalla, og hun har nå sagt at hun nok vil velge antrekk med litt mer omhu neste gang. Moteekspertisen i VG anbefaller at hun får hjelp av en stylist, og sikkert som banken (et ordspråk som vel tiden har løpt fra) kommer feministmafiaen på banen og mener det er urettferdig at en jente ikke kan ha overarmerne til Conan uten at det blir gjort et nummer av. Mye det samme skjedde med svenskenes skiyndling Charlotte Kalla på den svenske idrottsgallaen i går, selv om hun ikke er fullt så massivt bygget som Bjørgen.

Først av alt er det kanskje verd å minne om at siden jeg er en mangårig wrestlingfan har jeg muligens noe høyere toleranse for bulende muskulatur på søte jenter enn gjennomsnittspersonen. Men på den andre siden blir det litt feil å kaste seg i strupen på moteeksperter som hinter om at ikke alt kler alle.

Ikke alle kler for eksempel urban camo-bikini som Kaitlyn (Celeste Bonin) i WWE...

For det første, det er et biologisk fakta at menn generelt har mer muskelmasse enn kvinner, dermed vil mye muskler ubevisst oppfattes som mindre feminint. (På samme måte som menn er mer hårete enn kvinner, og det er stort sett de sistnevnte som vokser leggene.) Når det samtidig blir i kombinasjon med aftensminke og finkjole, så stikker det seg enda mer ut.

Men det er nok ikke hele svaret. For de fleste skjønner jo hvor mye innsats og oppofrelse som kreves for å bygge en slik muskelmasse. Dermed blir det kanskje en litt kjip påminnelse og kilde til murrende dårlig samvittighet for de som sliter med å få klemt inn 3 treningsøkter på en uke. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at en del omega-hanner også blir litt mugne over tanken på at “selv ei jente” har mer muskler enn dem.

Jeg skal ikke skryte på meg å være spesielt bevandret i (dame)mote, men selv jeg har da lært at det er viktig å bruke klær som understreker dine gode sider, og trekker oppmerksomheten vekk fra de mindre heldige sidene. Så kan man selvsagt diskutere i hvilken grad brede skuldre og store overarmer er en uheldige side, eller bare et naturlig resultat av ugudelig mange timer i treningsdress. Men om vi ser på hva som antagelig var intensjonen med antrekket, at det var ment som en feminin stil, blir armmnuskler som setter Rambo i skyggen noe som stikker seg litt ut. Det er faktisk ikke slik at mye muskler betyr at en jente aldri kan være sexy eller feminin. Men det krever at klærne velges med omhu.

Jeg synes heller ikke at Marit Bjørgen burde gremme seg når hun blir tipset om å bruke en stylist. Som det nasjonalklenodiet hun er, må hun forvente over gjennomsnittlig oppmerksomhet fra presse og fotografer. Det er et kjent faktum at nordmenn har den estetiske sansen til blinde reinsdyr. Når det snakkes om “Skandinavisk design” er det ikke norske hytters furuhælvete som menes. Da er det litt voldsomt å forvente at Marit B. har tida til å sette seg inn i stil, mote og klesknep innimellom all intervaltreningen, proteinshakene og medaljefangsten. Det er derfor man har innleide eksperter i utgangspunktet: De har en komeptanse man da selv slipper å ha. Å mene at det å bruke stylister for å velge best mulig antrekk når man er i rampelyset, på noe som helst vis er nedverdigende er like dumt som å hevde at å bruke en frisør blir feil og at man burde klippe seg selv.

Så får vi håpe at de musklene sørger for flere laurbær og jubel neste gang det kommer snø, og så kan hun heller trygt overlate til de litt mindre jentene å gå for prinsessekjoler og nette antrekk.

Gammagrønn av misunnelse

-e- — Sun, 15 Jan 2012 22:26:55 +0000

Jennifer Walters: Stjerneadvokat, doktorkusine og superheltinne med et avslappet forhold til den 4. veggen. (Bilde:Marvel)

Etter et langt juleavbrekk var det tid for turnering på Outland igjen. Og med et rykende fersk sett ute var det tid for 300 poeng sealed! Det nye settet er sentrert rundt Hulk, så det er tett i tett av grønne bricks, og veldig langt mellom taxiene. I tillegg var det for å blæste den nye event-kalenderen på heroclix.com ekstra oppmøtepremie for alle preregistrerte spillere. Så jeg startet med andre ord allerede med Globe of Ultimate Knowledge – 10 poeng og lotrH007 Eagle – 15 poeng.

Jeg kan virkelig ikke klage på pullet. For første gang klarte jeg å dra en chase! Fordelingen er som med DC75 settets WHite Lanterns, men denne gangen er det passende nok Hulked-out Heroes som utgjør chasene. Når jeg i tillegg fikk meg en Super-rare: Red King. Men han var for dyr for en 300 poengsturnering og jeg ville virkelig teste Wolverage. Med både Banner og Hulk var det for firstende å stase på Alter Ego-effekten, og Jennifer Walters fyllte opp laget, 280 poeng er ikke for ille underbygging.

Som Kermit sang: ''It's not easy being green''

“Advokat-Professor Udyr”

IH007 She-Hulk – 105 poeng
IH002 Bruce Banner – 55 poeng (AE:IH001 Hulk)
IH051 Wolverage – 120 poeng
Total: 280 poeng

Dermed var alt klart for den mest økovennlige runden HeroClix siden alle skrullene dukket opp i Secret Invasion.

Advanced Idea Mechanics + Puslespillet, Styggen og en villmann

Første runde var mot Kristoffer, som hadde dyttet intet mindre enn 5 figurer inn på et 300-poengs lag. Jigsaw, Ka-Zar, Abomination pluss to AIM-goons. Men det betydde også at de ikke er de mest holdbare når det begynner å smelle for alvor. Jeg tapte kartvalget, og det ble bru-kartet fra Web of Spiderman. (Samme kartet endte jeg faktisk på i alle kampene denne dagen.) Han hadde noe stealth som førte til litt problemer, men takket være Outwit‘en min klarte jeg å fjerne Abomination, og da ble det ren clean-up etterpå. En seier og wipe, en ypperlig start på dagen!

Andreas Thorkildsens sterkeste utfordrer i London-OL med trenerteamet sitt

Neste runde skulle jeg møte Lars, som satset på outback-Hulk (#043), med støtte fra Rick Jones og Amadeus Cho. Jeg one-shottet Rick Jones, men klarte aldri å få fatt på Amadeus Cho, og dermed hadde han viktig Probability Control tilgjengelig. Det virkelige problemet var når jeg klarte å Outwite forsvaret til Hulk, men på 6 terningkast klarte jeg ikke å kaste over 7! Virkelig rævkjørt av terningene der med andre ord! Da sa det seg selv at det ble kjemping i oppoverbakke. Så et klokkeklart Tap, og stusselige 48 poeng på konto… Eneste trøsta for være at Lars gikk hen og vant hele turneringen.

Virker som Hulk er oppgitt over Abominations entusiasme

Siste runde møtte jeg Bjørn, som hadde satset på Abomination og standard-Hulk (#001), med andre ord samme karen som jeg Alter Egoet inn. Det ble en ensidig kamp. Uten range ble han utmanøvrert, og outwiten min stakk igjen kjepper i hjulene for motstanderen. Siden det ble seier på under halve tiden vi hadde til rådighet, tokmvi like godt et slag til for morro skyld, denne gangen brukte ham Joe Fix-It, Daredevil og Skaar, og det ble vesentlig jevnere, selv om jeg slo ham da og.

Men selv med to wipes, var totalsummen min for lav, så det ble ikke finale. Men fordi jeg ikke hadde klaget på terninggudenes grove overtramp i kamp nummer 2, fikk jeg turneringens vanlige fellowship. IH102 Major Glenn Talbot – 33 poeng.

Majoren lot seg ikke affisere av å dele navn med en ganske kjip bilprodusent

Jeg sier “vanlig” fellowship, fordi dette og var første turnering i den store Infinity Gauntlet-serien som skal gå frem mot høsten, der det er spesial-premier i alle delturneringene. Med andre ord er det ingen grunn til ikke å kvesse turneringsformen fremover!

Mokkamenn og bondetamper

-e- — Sun, 15 Jan 2012 20:40:00 +0000

Mokkamenn smaker neppe så godt, mokkabønner derimot! (Bilde: Nidar)

Til alt hell for pressen så klarte vokalisten i Plumbo å tråkke solid i salaten under gårsdagens direktesende Spellemannspris. I et anfall av lite gjennomtenkt showmanship smalt han til og dro en flau vits om prisutdelerene Madcon. Madcon ble fly forbanna, NRK varslet “Krisemøte” i forbindelse med PLumbos planlagte deltagelse i Melodi Grand Prix, og vokalisten i Kaizers tømte likegodt en pils i hode på den skyldige skrønemakeren på direktesending.

Heldigvis er det ikke alle som har dusja i bensin, noen er mindre lettantennelige enn andre. Dagen derpå unnskylder selvsagt alle seg, selv om Plumbo selv fikk noen timers forsprang, og la seg langflate med en gang.

Men altså, er ikke dette kroneksempelet på storm i et eggeglass i lille provinsielle Norge? Det var tross alt litt mer schwung over utpipingen av Michael Moore på Oscarprisutdelingen der han klaga på George W. Bush. Her klarer vi fyre oss opp på en vits som er hakket over “hehe, dere er negre dere!”. Selvsagt er det barnslig å lage et poeng av hudfarge, men det var vel lite i avleveringen av kommentaren som skulle tilsi at den var ondsinnet ment?

En ting er at Madcon virker i overkant selvhøytidelige og snurte. Ærlig talt, det å kalle noen “et fittehøl” er dårlig stemning det og, uansett hvor sur du er. (Er det forresten bedre å slenge om seg med kjønnsdiskriminerende skjellsord, enn vitser basert på utseende egentlig?) Og hva pokker hadde egentlig gitaristen i Kaizers med dette å gjøre? Ølkasting er godt under nivået man bør legge seg på om man ønsker å oppfattes som noe i nærheten av voksen og gjennomtenkt.

Det er kanskje positivt at vi lever i et så kjedelig og stabilt samfunn at en flåsete slengkommentar i seiersrus klarer avstedkomme så mange nettavissaker, twittermeldinger og synsing. Selv ikke Vebjørn Rodals klassiske “Å æ snudd mæ og der kom det en svarting” når han mistet sølvet på oppløpet på 800 meter i OL i 2000 til Wilson Kipketer, klarte å dra i gang folk like kraftig.

Dessuten er det vel verd å minne om Ricky Gervaises bevingede ord: Some ask me if there is anything you can’t joke about, and I answer “No, there is nothing you can’t joke about, it all depend on where the humor come from.” And whenever somebody say “you stepped over the line” my first though is “but who drew that line in the first place?”