Polar Coordinate

Det er ikke så ofte Vårt Land flesker til med toppløse jenter. Men når de ukrainske rabulistene i kvinnegruppa FEMEN okkuperer klokketårnet i St. Sofia-katedralen i Kiev, flasher pupper og ringler i bjellene, benytter de sjansen.

Aksjonen var en protest mot at den katolske kirken i Ukraina har foreslått innstramninger på dagens liberale abortlovgivning i Ukraina. Og de klarte øyensynelig å få frem budskapet sitt i media.

For den ukrainske organisasjonen har visst seg svært drevne på å skape blæst om aksjonene sine siden de ble stiftet for 4 år siden. Hjemmesiden deres http://femen.org/ er naturligvis NSFW om du ikke jobber i nyhetspressen, eller på en liberal arbeidsplass. I utgangpunktet er det ca 20 aksjonister (stort sett universitetsstudiner) og rundt 300 støttemedlemmer som bistår med finansiering, planlegging og tilrettelegging.

For det de har skjønt er at skal man sikre seg oppslag i en mediehverdag som vår nytter det ikke bare med gode temaer. Motstand mot sexturisme, postordrebrud-selskap, kjønnsdiskriminering og svekkelser av kvinners rettigheter er ikke det som får mer enn notiser i medier som CNN, BBC News, Der Spiegel, Die Welt, USA Today, Reuters, The Washington Post, og The Wall Street Journal. Men bland inn noen unge, fotogene blondiner med pene pupper i miksen, og vips står (foto)journalistene i kø.

Innledningen på påskeuka gav oss et realt bikkjeslagsmål i avisenes kommentatorfelt. Åpningsinnlegget var en kronikk av Vegard Skjervheim i Dagbladet kalt En «trygdesnylters» bekjennelser. Det gikk ikke lang tid før kommentatorfeltet var fylt til randen med indignerte bestborgere og forståsegpåere som mente at dette var dråpen, og nå skulle de minsanten fortelle slike slabbedasker hvor David kjøpte ølet.

Interessant nok var det og en og annen rikspolitiker som hev seg på lasset. Det var forbausende få som hadde lest såpass mellom linjene at de skjønte at kronikøren hadde sitt på det tørre. Kanskje ikke overraskende hadde han ikke ønsket å gå inn på sin egen situasjon i detalj, siden det egentlig ikke var relevant for poenget han ville ha frem: Nemlig at samfunnet skaper tapere, og at det i utgangspunktet ikke er noe implisitt galt i at da samfunnet trår støttende til mens disse kommer seg på bena igjen. Men for at ikke at babyen skulle slåes ut med badevannet så repliserte han mer inngående i en oppfølgingskronikk. Ellers må jeg si det er litt tragikomisk når stortingspolitikere akker seg over folk som ligger samfunnet til byrde som en kostnad, det er vel ingen halvstuderte røvere her i landet som er like dyre i drift som gjengen i Stortingssalen? Personlig mener jeg at alle i slike verv burde lønnes utifra hvilken inntekt de har før de blir valgt inn, naturligvis med normal justering for gjennomsnittlig lønnsvekst per år. Da hadde det kanskje ikke vært like attraktivt for ufaglærte broilere å sikte seg inn på en politisk karriere. Men det er en helt annen diskusjon.

La oss være sobre nok til å faktisk ta tak i det Skjervheim skriver om, fremfor å øse edder og galle over ham og NAV generelt. Ja det er et problem at stadig flere i arbeidsfør alder uøretrygdes, og det er en lite bærekraftig utvikling. Det er også ingen tvil om at mange av de som ender i en karriere på trygd med relativt enkle midler kunne fått utnyttet sin restarbeidskraft. Problemet er at systemet, fra leger til NAV har et svært begrenset utvalgt i verktøykassa si. Dermed kan det fort ende med at vanskelige tilfeller ender på uføretrygd. En ting er at det er få muligheter for en arbeidsgiver å ansette noen på prøve. Dermed risikerer de store utgifter om det viser seg at en langtidsledig ikke fungerer i jobben. Noe annet er at en del av kritikerene har et poeng. Mange unge har et urimelig inntrykk av hva de kan vente seg i arbeidslivet. Les mer

Da er senvinterens mest underholdende politiske såpeopera kommet til sin foreløpige konklusjon. Audun Lysbakken er løst fra sine tjenester, etter meldinger å dømme “etter eget ønske”, men det skinner klart gjennom at han hadde fått et tupp i ræva om han ikke hadde innsett at han måtte gå.

Jeg skal ikke kjede leserne med en full gjennomgang av hele saken. Lysbakkens departement delte ut en halv million kroner til nære kontakter uten offentlig anbud, stikk i strid med embedsverkets anbefalinger, mens han var i pappaperm. Etter det har det stort sett vært en varm potet hvem som egentlig sa hva, visste hva og gjorde hva.

Problemet til Lysbakken er at han har vært ekstrem ullen på hva han fikk vite og når han fikk vite. Han har påtatt seg ansvar, men dobbeltkommunisert at dette egentlig ikke var han som hadde gjort noe galt.

Det er kanskje den verst tenkelige strategien han kunne valgt. Det er en kjensgjerning at den eksplosive økingen i statssekretærer, har medført en pulverisering av ansvarsforholdene i statsapparatet. Men å skulle implisitt dekke seg bak dette hadde kun fungert om han offentlig hadde korsfestet statssekretæren som ledet departementet mens han var i pappaperm. Og da kun om hun var såpass partilojal at hun hadde kastet seg på sverdet, tatt støyten og gått botsgang.
Les mer

Det drar seg mot 8. mars, kvinnedagen. Bare navnet gir assosiasjoner til 70-tallet, hjemmestrikkede palestinaskjerf og brennende bysteholdere. Som om det kun er en av årets 365,25 dager det er noe poeng i å tenke på kvinner, resten av året bare er de der? Selvsagt skal dagen markeres med protest-tog og paroler. I og for seg vel og bra, men i året har en av parolene havnet i vrangstrupen på mange feminister. Kvinnegruppa Ottar trumfet nemlig gjennom parolen: Bekjemp prostitusjon – bedre hjelpetiltak – legg ned Pro Sentret.
Les mer

Jeg regner med at de fleste har fått med seg ukas store politiske snakkis. Har Giske presset Telenor for å forhindre et salg av TV2 til danske Egmont?

For å ta det først, som Handels- og Næringsminister er Giske eier til en anseelig andel av Telenor, og han har store muligheter til å påvirke sammensetningen av bedriftsstyret i den multinasjonale telekom-giganten. Med andre ord, om han har truet Telenor har han et ris bak speilet. Det er heller ikke vanskelig å se for seg at sterke krefter på venstresiden i AP, der Giske hører til, ser med ublide øyne på at TV2 havner på utenlandske hender.

Samtidig er det ikke akkurat i tråd med de etablerte rettningslinjene for statlig eierskap å blande seg så direkte i en økonomisk disposisjon. (Jeg ser heller ikke nødvendigvis verdien i å beholde støysenderene fra Bergen på norske hender, men det er en annen sak.)

Jeg har på sett og vis vært litt i samme posisjon som Giske, da jeg var leder for Velferdtinget i Trondheim, var jeg samtidig leder for den største valgforsamlingen til Konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim. (Velferdstinget velger 4 av 8 styrerepresentanter, 1 av disse er alltid styrelder med dobbeltstemme.) Med andre ord, om styret gjorde noe som var stikk i strid med ønskene til Velferdstinget, kunne man rasle med mistillitssabelen. (Gjenvalg var ikke like stort tema, de færreste studenter har overskudd til mer enn en 2 års periode i et slikt konsernstyre.) I praksis var det selvsagt svært sjelden man faktisk kastet noen. Forskjellen på meg og Giske var at jeg ikke dro på nachspiel og skravlet for mye.

Men er det så galt av en eier å mene at en styreleder som gjør noe eieren ikke ønsker, neppe kan forvente seg gjenvalg? Selvfølegelig ikke. Selv ikke når Telenor tydelig tar alt som faller av kommentarer på et fuktig nachspiel midt på natta som offisielle meninger. At Telenor ikke klarer å skille personen Trond Giske med promille, fra Hr Handels- og Næringsminsteren, tyder på dårlig håndverk i kommunikasjonsavdelingen til Telenor. Noe politikere kanskje må ta hensyn til innimellom, men de er tross alt bare mennesker de og.

Problemet er slik jeg ser det ikke om Giske, offisielt eller uoffisielt har minnet Telenor på at de har pent å danse etter hans pipe. Problemet er om han har sendt slike signaler uten å ha ryggdekning for det i regjeringen.

I dag kom beskjeden om at attentatmannen fra Utøya er vurdert som strafferettslig utilregnelig av rettsykiaterne. De har vurdert det til at han lidere av paranoid schizofreni. Breivik vet det ennå ikke selv, og ironisk nok er det nok det siste han hadde ønsket. Han ville fremstå som en frelser, ikke som en psykisk syk einstøing. Dermed er sannsynligheten for at han gjør seg til og simulerer syk, liten.

Siden FrP uheldigvis ennå ikke har husket å sette munnkurv på Per Sandberg plumper han utti kvikksanden på ny. Men også noen av de overlevende fra massakeren stusser over psykiaternes vurdering. Andre ser på det som noen positivt at de får bekreftet troen på at man må være syk for å gjennomføre slike handlinger.

Men la oss først slå fast at retten ennå ikke har vurdert han som utilregnlig. Selv om de vanligvis følger innstillingen fra psykatriske observasjoner er det ikke noen automatikk i det. Dessuten vil ikke en slik vurdering ha noe å si for selve rettsaken, kun straffeutmåling.
Les mer

Snorre Valen fyrer løs med en bredside på kommentatorfeltet til VG i dag. Men i likhet med AUF-lederen Eskil Pedersen skyter han fra hofta med muskedunder.

Det faller selvsagt ikke i god jord, og det skal det heller ikke gjøre. Det Valen bedriver er god gammeldags skittkasting, med akkurat så mye moderasjon og ukvedede viser, at han ikke direkte kan angripes. Men han hinter tydelig om at “ingen røyk uten ild”. Nå forsvarer han seg så godt han kan, men jeg er redd det han egentlig driver med er solide avsporinger. For han fyrer opp under en særs ufruktbar metadiskusjon.
Les mer

Du skal ha væørt både blind, døv og dum om du ikke har fått med deg høstens fotballsnakkis. Var det skittent mel i posen når Islandske Veigar Pall Gunnarsson gikk fra Stabæk til VIF? SKulle man snyte Nancy, er NFF like misbilligende til opsjonsavtaler som Roar Flåten og LO? Hvor bør Hoftun går? Og hvem var den mystiske hemmelige kilden TV2 bygget sine oppslag på? Hvorfor den intense trangen til å forhåndsdømme klubbene før saken er ferdig?

VGs Svea har levert en grei oppsummering av Stabæk og VIFs syn på saken her. Naturligvis er ikke alle overbevist om at alle kort er på bordet. På den andre siden Stabæk har inngått forlik med Nancy, så faren for en sivil rettsak er over. Og politiet innser nok at de har bedre ting å bruke tiden sin på.

Men kan vi forklare hvorfor ting skjedde som de skjedde, uten å male ledelsen i klubbene som reispikka mafioso? Jeg skal forsøke.
Les mer

I dagens Aftenposten har Espen Ottosen, informasjonsleder, Norsk Luthersk Misjonssamband en kronikk kalt “Den seksuelle invasjonen”. Der tar han til orde for mer bluferdighet og mindre åpenhet omkring seksualitet i media.

Jeg skal ikke trekke religiøsitets-kortet, for argumentasjonen er prisverdig fri for denslags, men det betyr ikke at jeg på noen som helst måte er enig.

For det første virker det som om Ottosen på den ene siden angriper fremstillingen av seksualitet i for eksempel TV-serier, og på den andre siden ergres over medias bruk av nakenhet i ymse oppslag, enten det er relevant eller ei.
Les mer

At jeg ikke er spesielt begeistret for rosabloggere er ikke nytt. Selv om selv jeg ser verdien i at ungdom blogger, når de lærer seg teknisk grunnkompetanse, markedsføring på SoMe og presentasjonsteknikk.

Dessuten skal slike hverdagsbloggere har kudos for at de går mot strømmen i janteland, og fremhever seg selv. Er det et særtrekk ved norsk kultur som vi virkelig kan kaste av oss, så er det smålåten ydmykhet og husmannsfølelsen. Jeg tror de fleste har sunt av å si “Fuck off, this is MY world, you just live in it” og dyrke egen fortreffelighet innimellom.

Men at rosabloggere er farlige for likestillingen, nei det er jeg mer skeptisk til! Likevel er det nettopp det Maren Østbø hevder i en kronikk i Aftenbladet.

Les mer