Polar Coordinate

Det er et drøyt år siden jeg var ferdig med mastergraden min. Siden da har jeg lest over 1000 stillingsannonser, søkt på omtrent 35 stillinger og vært på en grei håndfull intervju. Og det slår meg at det er mye rart der ute som venter en jobbsøker.

La meg først avklare at jeg ikke lever i den villfarelsen at så snart diplomet er mottatt er det kun å spasere inn i drømmestillingen. Det er ikke slik som overgangen fra videregående til universitetet, at så lenge du har hatt rimelig grei innsats er det bare å benke seg til oppdekket bord. Heldigvis er det heller ikke slik at jeg må gå å slenge på dagpenger mens jeg søker. Jeg har behold den gamle deltidsjobben jeg finansierte de to siste studieårene med, og jobber omtrent 75 % stilling og har til salt i maten og alle løpende utgifter. Den er ikke så ille, selv om jeg er ganske lei av kvelds- og helgejobbing. Men jeg kjenner mange som har det vesentlig trangere og sliter med arbeidsløshet på tross av ferdige papirer fra prestisjetunge utdanninger.

Likevel er jeg ivrig på å finne en mer relevant jobb, en der jeg ikke er vilt overkvalifisert til. (Ikke mine ord, men daglig leder der jeg jobber i dag.) Dessuten er det slik at en del kunnskap er ferskvare, så selv om jeg bevisst prøver å holde meg oppdatert og holde kunnskap ved like, er det ikke et fullgodt subsitutt for faktisk å få brukt det daglig.
Les mer

Tidligere fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentorganisasjon, Ingrid Foss Ballo har skrevet en knakende goid Kronikk i Studvest: “Den ufine Historien om Studenten.” Les den først, og kom så tilbake hit.

Har du lest ferdig?

Fint!

Det er dessverre veldig mye sannhet i det hun skriver. Ingen av de høyere utdanningsinstitusjonene kan slå seg på brystet og hevde at de, ja de er annerledes. Selv om det nok er mer utpreget og uttalt på universitetene enn på høyskolene, er det alt for mange vitenskapelige ansatte som ruger på denne (feil)oppfatningen om Studenten. En forbausende stor gruppe professorer er av den oppfatning at universitetet er utmerked, hadde det ikke vært for alle de fordømte studentene.

Er du student, sørg for å backe opp dine tillitsvalgte, så ikke dine rettigheter eroderer. Vær kritisk, krev å kunne aktivt delta, ikke kun passivt konsumere. Utfordrer du foreleserene dine lærer du mer, aldri slå deg til ro med “at slik har vi altid gjort det”. Ikke bare fordi den teknologiske utviklingen muliggjør ny interaksjonsarenaer, men også fordi studenter i dag gjerne har langt bredere erfaring og kunnskap enn sine forgjengere.

Ikke la historien om “Studenten” ende som en sannhet, eller enda verre, bli historien om “Eleven” i stedet!

…er til bekymring, for fattig og for rik.

Som jeg lovet da statsbusjettet skal jeg komme med noen mer eller mindre velvalgte gullkorn. Som gammel studentpolitiker er det naturligvis noen element som har blitt heftig debatterte, men det er ikke kun student-relaterte budsjettposter som er interessant.

Aller først kan vi jo ta matmomsen. Her lot man en gylden anledning til å gjøre underverk for folkehelsa. Det er bare å innrømme det, pisk og gulrot fungerer bedre på store menneskegrupper, enn alskens informasjonskampanjer. Likevel smeller man til med en generell øking. Hvorfor ikke bare øke på de usunne varerne, snacks, ferdigpizzaer, sjokolade og lignende junkfõr, og heller redusert, eller til og med fjernet den, på basisvarer som frukt og grønt, rene kjøttstykker, mel, melk og så videre. Way to drop the ball! I mellomtiden eser den norske befolkningen ut som en gjenglemt gjærdeig i vårsola.

Neste post som første til en veritabel storm (om ikke i et vannglass så i det minste i et middels stort badekar) var endringen i forskningsfinansieringen. Men for en gangs skyld var jeg enig i resonnementet til de høye herrer i regjeringskvartalet.
Les mer

På tide med del 2 av min lille artikkelserie om de sosiale mediene. Denne gangen vil jeg se på Twitter. I tillegg vil jeg ta for meg nettverksbygging innad i et medium, på tvers av dem, og se på hva Klout kan lære oss. Om du ikke har lest del 1 finner du den her.

Nå tar jeg utgangspunkt i at du bruket sosiale medier til kommunikasjon og nettverksbygging, ikke kun sosialisering. Jeg tar for gitt at det fleste skjønner hvordan man sosialiserer. Derimot kan det ofte være utfordrende å vite hvordan man skal bruke de (relativt sett) nye kanalene som web 2.0 har åpnet for oss, som effektive kommunikasjonskanaler.

Som jeg var inne på i del 1 så bruker jeg Facebook primært til folk jeg kjenner fra før. Det er også grunnen til at jeg har jevnlige utrenskninger i kontaktlisten. Om det er folk jeg ikke har interagert med på ett år eller to er det neppe stor sannsynlighet for at vi vil gjenoppta kontakten. Dette kan være alt i fra gamle kolleger til barndomskamerater. Hvis jeg ser en potensiell faglig nytte av å være i nettverk med dem, så har jeg LinkedIn.

Twitter er annerledes i at det er asynkront. Jeg kan følge deg uten at du følger meg. Dermed er terskelen lavere for å følge noen. Om du innser at de ikke har noe å bidra med er det like lett å kvitte seg med dem igjen. Dette åpner for ett mer flytende kontaktnett.
Les mer

Jeg har i mange år brukt sosiale medier både privat og i jobbsammenheng, og selv om det finnes mye god informasjon rundt forbi om temaet, er det alltid plass til litt mer. Ikke minst siden det er begrenset hvor mye som er rettet mot norske forhold, og den komparative analysen av de enkelte mediene.

Dette kommer til å bli en føljetong i flere deler, publisert etter som jeg har tid og overskudd. I første omgang vil jeg se kort på hvilke bruksområder de enkelte mediene har og hva som skiller dem.
Les mer

Tidligere redaktør i StudentTV i Trondheim, Stian Hansen satte i gang en skikkelig huskestue da han stod frem i Under Dusken med bevis for at en postmodernistisk ordgenerator, litt kunnskap fra tidligere emner og Fight Club på Dvd holdt til en C i Film1003 på Dragvoll.

Førsteamanuensis i filmvitenskap Jon Raundalen tente på alle plugger i et tilsvar, som igjen fikk en replikk fra Hansen på dennes blogg.

For det første er det to helt separate diskusjoner her. Evalueringsmetode og fagverdi.
Les mer

Magnus Marsdal har nyss begått boka “Kunnskapsbløffen” der han går i strupen på Osloskolen.

Det virker ikke som om det er så mye mer enn god gammeldags ryktespredning, brønnpissing om du vil, men det har i det minste fått skole og utdanning på tapetet foran valget.

Det kan selvsagt hende at det enn så lenge er ujevn praksis i muligheten til å øve foran de nasjonale prøvene, eller at skoler forsøker å bedre resultatet sitt ved å holde de mest evnesvake elevene unna. Men det er strengt tatt en systemfeil, det betyr ikke at selve tanken om jevnlig evaluering av hva elevene lærer og sammenlikning av nivået på de enkelte skolene, er gal.
Les mer

Det sies at det er et tegn på at du har drevet med litt mye studentpolitikk når Facebook tipser deg om at du burde bli venn med utdanningsministeren siden dere har 45 felles venner. Enn så lenge jobber jeg mer med å redusere mengden kontakter på FB enn å øke den, mer om det senere, så jeg har ikke falt for fristelsen til å adde Tora Aasland.

Men selv om vi ikke er Facebookvenner, og jeg for lengst er ferdig med studiene, holder jeg et lite øye med hva som rører seg i høyere utdanning. I dag har Tora postet et innlegg om utfordringene rundt studiefinansiering på bloggen sin.

Der er det et og annet å anmerke. For det første virker det som om KD etterhvert har innsett at det er visse studiesteder som har noe større press på boligmarkedet enn andre. Så dermed forventer jeg at fremtidig støtte til studentboligbygging reserveres for Oslo, Bergen og Trondheim.
les mer

Anne Siri Koksrud har i dag en glimrende betraktning om sløsing av samferdselskroner på gudsforlatte avkroker i Minerva. Det hører naturligvis ingensteds hjemme å bruke en halv million per snute for å bygge ny vei til en slik mikroskopisk forsamling som Torsken kommune.

Men selv om Koksrud har mange gode poeng er det noe jeg må arrestere henne for. Det blir nemlig for lettvint å kun se på hvor mange sjeler som bor i bygda per i dag. Moderne veier bygges sjelden med en forventet levetid på under 50 år, med andre ord er det en fremtidig investering også. Det er nemlig, av en eller annen underlig årsak, slik at myndighetene i Norge oppfordrer til, og legger til rette for, en mest mulig spredt bosetning. Jeg har egentlig aldri funnet noen god forklaring på hvorfor det skulle være en statlig, skattefinansiert, oppgave å opprettholde et bosetningsmønster som oppstod når våre asosiale forfedre ankom landet etter sist istid. I alle fall er det derfor sikkert en eller annen byråkrat som dermed mener at å blåse av en halv milliard på Norges minst bærekraftige kommune vil kunne føre til en tilflytting og vekst.
Les mer

Børge Lunds stipeserie “Lunch” har etablert seg som den neste store norske stripeserien. Den nærmeste beskrivelsen er vel Dilbert transplantert til norsk hverdag med bedre tegninger, og uten en rape gal serieskaper.

Selvsagt har serien nå fått sitt eget blad, eller i det minste eget album. Besøk gjerne seriens hjemmeside

Men så var det dagens stripe da:

Naturligvis gikk det ikke mange timene før en god(?) kollega delte stripen på Facebook-veggen min. (Glad i deg og Kjersti!)

For det første skal Børge Lund ha kudos for å ha fått med ringen i siste rute! Ingen siv.ing. med respekt for seg selv stiller i arbeidslivet uten den på plass. For det andre så treffer han vel ganske godt. Vi sivilingeniører pleier ikke underslå at vi er renessansemennesker, vi kan brukes til alt. Og vi legger ikke nødvendigvis fingrene i mellom når vi opplyser andre fra mindre prestisjefylte utdanningsløp om akkurat det. Men når det er sagt, det samme kan vi vel innimellom anklage en del blåruss for. Finansakrobater med hvitsnipp tror gjerne de og er verdensmestere til de får en vennlige oppdatering, fortrinnsvis fra en sivilingeniør…