Polar Coordinate

Siste dag av Kosmorama og jeg hadde spart to filmer jeg virkelig hadde to på til i dag. 9-visningene stod jeg over, med sommertidskifte og det hele. (Huskeregelen er Spring Forward, Fall Back om du har problemer med å huske hvilken vei klokka skal stilles.) Jeg ble ikke skuffet. (Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere alt her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama.)

Det er viktig med en god frokost, og hva er vel en bedre frokost enn sushi? Jiro dreams of sushi er en dokumentar om 85 år gamle Jiro Ono som driver en sushibar i Tokyo. Men ikke en hvilken som helst sushibar, det er 10 plasser ved disken, plasser som må reserveres en måned i forveien. Prisene starter på 30.000 Yen (Omtrent 2000,-), ja også har den 3 stjerner i Guide Michelin… Her er det en perfeksjonist vd roret, og de som går i lære hos ham varer enten en dag, eller 10 år. Begge sønnene har gått i fars fotspor. Den eldste er fortsatt farens svenn, mens den yngste driver en avlegger. Identisk med farens, bortsett fra speilvendt siden Jiro er kjevhendt, mens sønnen er høyrehendt. Jiro har levd et interessant liv, der streben etter perfeksjonismen står i høysete. Her er virkelig ikke “godt nok” godt nok. Han er streng og setter klare regler for hvordan han vil ha det, men kjrligheten til sushikunsten skinner klart gjennom hos den gamle sensei. Dette var utvilsomt årets beste dokumentar på Kosmorama, og jeg er glad jeg sparte den til forrett på festivalens sste dag.

Les mer

Lørdag var den store dokumentardagen, selv om jeg fikk med et par spillefilmer også. Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere det her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama.

Dagen starter med en rumensk-polsk animasjonsfilm: Crulic – The Path to the Beyond forteller historien om den unge rumeneren Crulic, som feilaktig arresteres i Polen. Han dør som resultat av en sultestreik, men i praksis som resultat av et konsulat som ikke bryr seg, et formalistisk rettsvesen, og får vi tro, egen oppgitthet over en umulig situasjon. Det er styggpene animasjoner, der passasjer er gjort i en collage-stil med bilder av den virkelige Crulic. For dette er dessverre en sann historie, en sak som førte til flere avganger blant de ansvarlige hos polske påtalemyndigheter og rumensk utenrikstjeneste.

Fransk spillefilm var neste post på programmet. Hors Satan, er en langsom og underfundig historie om en landstryker og/eller messias og den unge jenta han har et nært forhold til, samtidig som han skyver henne fra seg. Det er tett i tett med bibelske referanser, og det er bildene, ikke dialogen som driver handlingen fremover. En annerledes film, som etterlater spørsmål mer enn svar. Etter en litt utng start tar den seg opp underveis, selv om mange scener kun gir mening i etterhånd. Les mer

Fredagens program var eneste gang under uken jeg så at det var greit med en liten pause underveis, for å kunne reke å handle og spise litt ordentlig middag. Dermed ble det to filmer på dagen og tre på kvelden. Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere det her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama.

Jeg startet med et portrett av ekteparet Charles og Ray Eames: The Architect & The Painter. Navnet bør være kjent for alle som interesserer seg for design og stilskaping. Det var ikke en udelt positivt fremstilling, heldigvis. Tvert i mot ble alle særegenheter og svakheter kommentert og presenter, noe som egentlig bare underbygger det særegne i hvordan de to i stor grad var med på å forme moderne masseprodusert design og informasjonskommunikasjon.

Neste film ut var en jeg hadde sett meg ut tidlig. Men den var over 2 timer lang så vanskelig å legge inn i kabalen (booo, hiss, etc). Filmen det er snakk om er den tysk-russiske filmatiseringen av Wolfgang von Goethes versjon av den klassiske tyske legenden om Faust. les mer

Fjerde dag på Kosmorama var et planlagt lite hvileskjær for min del, med kun 3 filmer på programmet.Heldigvis skuffet ingen av de tre. Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere det her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama. I morgen blir det mer business as usual, og jeg håper å få med meg 5-6 filmer i løpet av dagen.

Dagen ble startet med Corman’s World, om den ekstremt produktive filmskaperen Roger Corman. Han har snaut 400 filmer på samvittigheten. Ingen av dem er viderer Oscarmateriale, men han har vært en trendsetter, og har vært den første til å gi sjansen til en lang lang rekke skuespillere og regissører i Hollywood. Det er morsomt å se hvordan hans selvlærte og nøysommelige tilnærming kobles md grunntanken om at man skal gi publikum det de vil ha! En fin dokumentar som minner litt om dokumentaren om exploitation-bevegelsen i amerikansk film som ble sendt i fjor.

Les mer

Endelig kunne jeg sette i gang maratonløpet i kinosalen for alvor. Jeg bestemte meg for å starte seint i dag, første film var klokka 13, men derfra gikk det slag i slag, med 6 filmer på rappen!

Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere for mye bakgrunnsinfo her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama.

Første film ut var den israelske flettverkfilmen Dusk. Den var en helt middels opplevelse, og brukte stort sett ganske klisjefylte temaer. Jeg synes vevingen av de ulike historiene kunne vært gjort mye strammere. Nå ble det mer 3-4 fortellinger som tangentielt berørte hverandre. Dessuten var de to barneskuespillerne ikke spesielt overbevisende. De hadde nok hatt godt av bedre rettledning underveis. Ikke en film du trenger å prioritere.

Om Elisa K står det i programmet at man ikke må avsløre for de som ikke har sett filmen hva den handler om. Ærlig talt tar det omtrent 3 minutter før vi skjønner hvor det her bærer hen. Det er en vellaget og god novellefilm på knapt en time og et kvarter, som absolutt tåler å sees, men ikke forvent deg noen massive overraskelser! les mer

Selv om jeg ikke dekker Kosmorama for Studieby en i år, så tenkte jeg blogge litt for det. Tross alt har jeg selvsagt Kosmorama i kropp og sjel om dagen.

Jeg er heldig nok til å ha fødselsdag like før Kosmorama starter, så jeg ønsket meg penger til festivalpass og fridager. Dermed slipper jeg unna med kun to dager på jobb denne uka, mandag og tirsdag. Men det har ikke hindret meg i å få med meg noen filmer på starten av festivalen heller. Du kan lese mer om filmene på Kosmorama.no så jeg skal ikke repetere det her. Alle bilder er også hentet via Kosmorama.

Årets festival startet for min del klokka 09:00 mandag morgen, med den svenske dokumentaren Pangpangbröder. Dette var dokumentar i ordets rette forstand. Filmskaperen har fulgt de to nevøene sine, tvillingene Gustav og Oscar, fra de er 9 til de er 19. Deremed får vi innblikk i oppveksten til to svært ulike brødre, som likevel egentlig er veldig like. Oscar er født dverg, men det gjøres det ikke noe unødvendig stort poeng av. Om du liker dokumentarsjangeren, er oppvokst med søsken, eller har vært tenåring en gang er dette en film du bør se om du finner plass til på programmet ditt. Men det er nok mer en film du “tar med i dragsuget”, enn å prioritere høyt.

Les mer

Vårens vakreste eventyr nærmer seg med stormskritt. Jeg snakker selvsagt om Kosmorama, Trondheim internasjonale filmfestival. Jeg regner med å poste en god del fra festivalen i år som i fjor. Og ja jeg har vært freidig nok til å søke presseakkreditering, hvis ikke blir det vel å skrape kontoposten for kultur og underholdning. Programmet i år ser lovende ut, det er mye forskjellig å velge mellom.

Naturligvis må jeg få med meg den mye omtalte “Iron Sky” men uttover det har jeg ikke satt opp noe kjøreskjema ennå.

Derimot var det pussig nok en film på programmet jeg alt har sett. En film jeg synes fortjener en anbefaling. Filmen jeg snakker om er Apollo 18. Dette er en skikkelig gyser i “found footage” stilen, og den ble spilt inn for beskjedne 5 millioner dollar, noe den tjente inn på åpningshelgen.
Les mer

[Skrevet for StudiebyENs Kosmoramablogg]
Så var årets filmfestival over for denne gang. Det har vært mange fine stunder i kinomørket, og mitt inntrykk er at det har vært vesentlig bedre oppmøte i år enn i fjor. Flere ganger opplevde jeg full sal, noe jeg ikke kan huske fra fjorårets festival.

Det kan komme av at programmet var sterkere i år enn i fjor. Det var nær sagt aldri slik at ikke noe på et gitt tidspunkt fristet, litt i det minste. Og det er flere filmer på programmet jeg gjerne skulle sett. Men noen ganger må man være litt kynisk, redigere sitt eget program med skjønn og passe på at man ikke gaper over for mye. Som vanlig var konkurranseprogrammet litt opp og ned, men jeg tror faktisk jeg fikk dekket opp alle temaer og programmene i år med noen unntak:
Les mer

[Skrevet for StudiebyENs Kosmoramablogg]
Siden lørdagen ble avsluttet med en innflyttingsfest som varte til morgengry, blir det oppsamlingspost av de to siste dagene på Kosmorama. Og ettersom jeg stort sett har fått dekket over det jeg ville se, var det rom for å få med seg filmer på impuls.

Jeg har tidligere nevnt at jeg var fornøyd med å ha sluppet unna de skikkelige brølerne i år, men alle gode ting må ha en ende. I mitt tilfelle kom det til bråstopp med Animal Kingdom. Denne australske historien om en kriminell storfamilie falt pladask. Det er et konsept i film og TV-serier som heter «idiotballen». Den rollefiguren som får denne utlevert må gjøre det stikk motsatte av hva som er logisk, naturlig eller sannsynlig for å drive plottet fremover. Tenk den klassiske: «Lurer på om det er i dette forlatte huset seriemorderen holder til, la oss gå hver vår vei og se om vi finner ham, så møtes vi her etterpå.»
Les mer

[Skrevet for StudiebyENs Kosmoramablogg]

Etter fire ganske intensive dager var det tid for en litt roligere dag. Kunne sove lenge om morgenen, ta en liten tur på jobb, for så å ta to filmer som avslutning av dagen var helt greit. Etter hvert har jeg fått dekket over det grøvste av det jeg hadde blinket meg ut på forhånd, så da er det mer film etter innfallsmetoden som gjelder. Kosmorama går ikke alltid knirkefritt. Det har jeg skrevet om før, festivalfølelsen er avhengig av at det ikke er helt perfekt. I dag var det værgudene som bestemte seg for å stikke kjepper i hjulene for festivalen. Teltets tid som kinosal og konsertarena er over for denne gang. I tillegg har filmen Anonyme Romantikere blitt tatt av plakaten. Kopien rekker tydligvis ikke frem i tide. Synd, siden jeg hadde den på planen for søndag og det virker som billettsalget til den har gått bra.

Alt i alt synes jeg det virker som om festivalen er bedre besøkt i år enn i fjor. Programmet er kanskje litt mer tilgjengelig for vanlige kinopublikummere? Det er i hvertfall lovende for festivalens fremtid. Jeg skal komme tilbake med en større oppsummering og evaluering når festivalen er over, men jeg synes i alle fall det har vært et større problem å sette opp dagsplanene i år enn i fjor, noe som tyder på at det er mer som åpenbart er fristende.
Les mer